Finn Bergsen jr er ikke positiv til forslagene om nye satser for arveavgift.  Foto: NHO
Finn Bergsen jr er ikke positiv til forslagene om nye satser for arveavgift. Foto: NHOVis mer

Forslag om økt avgift på aksjearv møter motstand

Kutt i arveavgiften kommer ikke alle til gode.

Et forslag om å øke arveavgiften for dem som arver aksjer i unoterte selskaper, får NHO til å reise bust. Et slikt forslag får også tommelen ned fra Høyre og Fremskrittspartiet.

I statsbudsjettet for neste år vil regjeringen gå inn for å redusere arveavgiften og øke bunnfradraget kraftig. Samtidig vil "rabatten" ved arv av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper forsvinne. Det bekrefter sentrale regjeringskilder overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Ifølge ANB ønsker regjeringen å redusere skattesatsene for arv samtidig som skattegrunnlaget for avgiften blir utvidet. Dermed vil staten ta inn like mye i arveavgift som i dag. I årets statsbudsjett er det anslått en skatteinntekt på 2,7 milliarder kroner for arv og gaver.

- Utrolig forslag

Administrerende direktør i NHO Finn Bergesen jr. karakteriserer forslaget om å fjerne regelen om at arv i ikke børsnoterte selskaper kan slippe unna med en tredel av virkelig verdi som ganske utrolig.

- Jeg er forundret over at Senterpartiet kan være med på et slikt forslag. Dette vil spesielt ramme de små og mellomstore bedriftene som i stor grad befinner seg ute i distriktene, sier Bergesen til NA24.

Han karakteriserer forslaget om et anslag mot det private eierskapet som en vesentlig del av næringslivet i Norge består av.

- Dette er ikke et næringslivsvennlig forslag, snarere tvert imot, konstaterer NHO-sjefen.

Også Fremskrittspartiet og Høyre reagerer på forslaget om å øke avgiften for dem som arver aksjer.

Høyres Jan Tore Sanner viser til at om lag to av tre norske bedrifter er familiebedrifter som vil bli hardt rammet. Han frykter at forslaget vil føre til at mange små familiebedrifter kan bli nedlagt.

Frp mener at arveavgiften er skatt på død og vil fjerne hele avgiften.

- Rette opp skjevheter

De rødgrønne politikerne er opptatt av å rette opp det de mener er skjevheter i dagens system der det er ulik verdisetting av forskjellige formuesobjekter ved arv. Aksjer i ikke-børsnoterte selskaper kan slippe unna med en tredel av virkelig verdi, mens penger i banken får full verdi.

I dag er de første 250.000 kronene av arven avgiftsfrie, mens barn og foreldre må betale 8 prosent arveavgift på de neste 300.000. Alt over dette blir ilagt 20 prosent arveavgift. Andre som arver, må ut med henholdsvis 10 og 30 prosent.

Zimmer-utvalget, som har utredet nytt opplegg for arveavgift, har foreslått et bunnfradrag på 400.000 kroner for barn og foreldre kombinert med en flat arveavgift på 12 prosent. Etter det ANB forstår vil regjeringen legge seg på en løsning som langt på vei er i tråd med forslagene fra dette utvalget.