Forskudd på arv blir dobbelt gunstig

Start tidlig for å få minst mulig arveavgift og mest mulig avkastning.

Hvert år kan foreldre gi forskudd på arv til sine arvinger uten at de må betale arveavgift. For 2013 utgjør dette 82.122 kroner for en person som mottar arv fra begge sine foreldre.

Det er folketrygdens grunnbeløp (G) som legges til grunn, og hver av foreldrene kan overføre 1/2 G avgiftsfritt til sine barn og barnebarn per år (mer om satsens beregning nederst.).

På denne måten kan altså mottaker spare flere titalls tusen i arveavgift.

Men stadig flere foreldre svir av arven selv ...

Spar mye på store beløp

Som tabellen under viser er fribeløpet på arv 470.000 kroner. Skal du arve fra både din mor og far, vil du altså kunne arve totalt 940.000 før det påløper arveavgift.

Avgiftssatser for arv
BeløpTil hver av arvelaters
barn, fosterbarn
og foreldre
Til øvrige arvinger
Første 470.000IntetIntet
Neste 330.0006 %8 %
Overskytende10 %15 %
Kilde: Skatteetaten


Det fine er imidlertid at det årlige fribeløpet kommer på toppen av dette. Avhengig av hvor stor arv det dreier seg om, kan dermed arveavgiften reduseres vesentlig hvis man bare begynner overføringen tidlig nok.

Les også: Tjener 100.000 kroner skattefritt på gjesterommet

Slik slår det ut:
For arv utover fribeløpet på 470.000, betaler arvinger i rett linje (barn, barnebarn og foreldre) seks prosent av de neste 330.000. All arv som overstiger 800.000 kroner belastes med en avgift på ti prosent. For øvrige arvinger er satsene på henholdsvis åtte og 15 prosent.

I arveoppgjør der det kan forventes at hvert barn vil arve mer enn 1,6 millioner kroner fra sine to foreldre, sparer man altså 8.212 kroner i arveavgift for hvert år begge foreldre overfører det årlige fribeløpet. For øvrige arvinger blir avgiftsbesparelsen på 12.318 kroner ved maks sats på arveavgiften.

Les også: Mange samboere er for dårlig sikret økonomisk

Dobbelt gunstig

I tillegg til skatten som arvingen sparer, blir det dobbelt lønnsomt fordi arvingen kan oppnå en pen avkastning på pengene han/hun får overført. I stedet for at pengene vokser på foreldrenes konto, og således i enda større grad blir gjenstand for beskatning, får arvingen glede av avkastningen på pengene.

Forbrukerøkonom Christine Warloe påpeker at ulike aldersgrupper har ulike behov, og at arven bør plasseres deretter. Foto: Nordea Vis mer

Får du overført 82.122 kroner i dag, kan pengene faktisk øke til 120.664 kroner (før skatt) på fem år:


Høyrentekonto (3 %): 95.202 kroner
Nedbetaling av lån (3,8 %): 98.957 kroner
Fondssparing (8 %): 120.664 kroner

– Når det gjelder avkastningstallet for fond så vil dette svinge fra år til år. Som sparer må man være forberedt på perioder med negativ avkastning. Dette er det avkastningsnivået man kan forvente å få over tid, der fem år den tidshorisonten man minimum bør ha, påpeker Christine Warloe, forbrukerøkonom i Nordea.

Bruk pengene smart

Hvilket formål du bruker arven din, er selvsagt helt opp til deg. Men det er lurt benytte forskuddet til å sikre din egen økonomi, fremfor å bruke alt på fest og moro. Sammen med Warloe har vi satt opp noen fornuftige, og lønnsomme, forslag:

  • Ung og ikke inne på boligmarkedet: Spar i BSU-konto og kontosparing. Dette er penger som snart kommer til anvendelse når man skal entre boligmarkedet, så det er viktig at pengene ikke utsette for særlig risiko. Eventuelt kan man velge rentefond eller et kombinasjonsfond med eksempelvis 10 prosent aksjeandel, og på den måten oppnå litt mer enn bankrenten. For BSU sparing er det også et poeng at man selv må ha en skattbar inntekt på 56.000 kr/år for å få glede av hele rentefradraget.
  • Etablert 30 åring: Prioriter å betale ned gjeld til man er kommet ned på et behagelig gjeldsnivå. Drømmer man om større hus eller hytte, så er ekstra nedbetaling av gjeld en god måte å spare på til dette formålet. Start langsiktig sparing med tanke på pensjon. Lang tidshorisont tilsier høy aksjeandel for denne sparingen.
  • 50-åring med lav gjeld: Trapp opp den langsiktige sparingen til pensjon. Aksjeandelen i sparingen bør trappes ned etter hvert som man nærmer seg pensjonsalder. Det finnes spareformer som regulerer dette automatisk.

NB! Merk at skatteetaten på sine nettsider oppgir et høyere grunnbeløp, etter justeringen 1. mai i år. Det er imidlertid grunnbeløpet ved årets inngang som skal legges til grunn.