<b>DISSE BRENNER LIKE LENGE:</b> Dette er forskjellen på telysene som brenner kortest og de som brenner lengst. Du trenger 358 Ikea-telys om de skal brenne like lenge som 200 av Spar Kjøp-lysene. Foto: Kristin Sørdal
DISSE BRENNER LIKE LENGE: Dette er forskjellen på telysene som brenner kortest og de som brenner lengst. Du trenger 358 Ikea-telys om de skal brenne like lenge som 200 av Spar Kjøp-lysene. Foto: Kristin SørdalVis mer

Forskjellen mellom de beste og dårligste

Dette er forskjellen mellom telysene som brenner kortest og de som brenner lengst.

Vi har tidligere testet brenntiden på telys fra ti ulike produsenter og butikker. Vi testet telys som lovte en brenntid på fire timer, og fant at det var store forskjeller mellom best og dårligst:

    Det beste telyset brant i 6 timer og 30 minutter.

    Det dårligste brant i 3 timer og 38 minutter.


Det som brant lengst, var Living Flame fra Spar Kjøp, mens det som brant kortest var Ikeas telys Glimma. Alle de andre telysene i testen brenner mellom fire og fem timer.

Kjøper vi lys som brenner kortere, trenger vi ganske mange flere lys for å lyse like lenge. Dette betyr også flere lys å bli kvitt:

158 lys forskjell

Forskjellen i brenntid mellom beste og dårligste lys, er 2 timer og 52 minutter per lys. Dersom vi tenker oss at du brenner sju telys i seks timer hver dag i hele desember, trenger vi 1.302 timer brenntid.

Dersom vi lyser opp desember med Ikea-lys, trenger vi 358 lys. Går vi får lysene som brenner lengst, trenger vi kun 200 lys.

Som vi også skriver i denne artikkelen, er Ikea billigst med en kostnad på 0,047 kroner per brenntime, på tross av at dette er lyset som brenner kortest. Dyrest er lysene fra Kid, med en kostnad på 0,193 kroner per brenntime. Men lysene fra Spar Kjøp, som altså brenner lengst, er ikke mye dyrere enn Ikeas: De koster 0,059 kroner per brenntime.

Én ting er hva lysene koster for forbrukeren i innkjøp. Men forskjellen mellom 358 og 200 telys, er også forskjellen mellom 358 og 200 utbrente telyskopper.

Du har med andre ord 158 flere telyskopper, eller 79 prosent flere telyskopper å bli kvitt, om du velger Ikea-lysene fremfor lysene som brenner lengst.

For ikke å snakke om forskjellen i avfallsmengde om du velger seks- eller åttetimerslys: De beste sekstimerslysene brant i 7 timer og 18 minutter. Da trenger du 178 lys for å lyse opp i hele desember. Det er 180 færre enn de dårligste firetimerslysene - eller altså halvparten!

Les: Ikke kast brukte telys i søpla!

Telysjakten

«Som Norges største leverandør av telys ønsket Ikea å ta ansvar for å sette gjenvinning av telys på dagsorden,» skriver Ikea i en pressemelding om telyskampanjen «telysjakten».

Samtidig er Ikea de som produserer mest telysavfall, i og med at dette er lysene som brenner kortest, ifølge vår brenntidstest.

Ifølge Yngvill Ofstad, prosjektleder for Ikea Sustainability, testes telysene kontinuerlig på et testlaboratorium i Sverige, og at lysene ifølge testene skal ha en brenntid på fire timer.

– Brenntiden er kun én del av miljøregnskapet til et telys. Vi har en helhetstankegang som skal sikre en bærekraftig livssyklus for produktet, fra produksjon til gjenvinning av materialet. Vi søker dermed å minske avtrykket produktet gir i alle ledd. Når det gjelder telys som selges i Norge har vi med «Telysjakten» lykkes i å lukke kretsløpet i vesentlig større grad enn hva som var tilfellet for bare et par år siden, forteller Ofstad.

Både produksjonsmetode, materialbruk, transport, forpakning, og mengde i hver forsendelse, vil påvirke hvor miljøvennlig produktet er.

Ikeas telys Glimma, blir produsert i Estland, av aluminium fra Hydro i Norge.

– Aluminiumsrullene fraktes til Estland, hvor telyskoppene produseres og fylles med lysmasse. Vi pakker telysene i blokker, slik at vi får plass til flest mulig telys per transport og dermed reduserer CO2-utslippene våre. Vi ser stadig på nye løsninger som vil øke transporteffektiviteten. For eksempel har vi nylig redusert antall telys i de små pakkene noe, fordi vi da erfarte at vi fikk plass til 25 prosent flere pakker per pall, forteller Ofstad videre.

Kanskje bedre med oppladbare telys?

Hva er best: Kort eller lang brenntid?

Er det mer miljøvennlig å velge et lys som brenner lengre, og som da resulterer i mindre avfall, enn å velge de billigste som brenner kortest?

Ifølge Espen Heggedal i Grønn Hverdag er det vanskelig å svare på dette, fordi det ikke finnes eksakte svar.

– I utgangspunktet er ikke telys med metall en miljøvennlig løsning. Metall er krevende å produsere og krevende å utsortere til gjenvinning, skriver Heggedal til DinSide.

Han bemerker at en fordel med telys er at voksen i telyset ofte blir brukt helt opp - i motsetning til andre lys hvor en del av lyset ofte blir kastet.

Les også: Slik får du stearinlysene dine til å brenne ekstra lenge


– Mindre avfall er alltid bra, men hvor lysene produseres er minst like viktig. Transport kan være en større miljøsynder enn avfallet, hvis dette produseres langt fra Norge, forteller Heggedal.

Kina- eller europavarer?

De aller fleste lysene vi har testet, og hvor produksjonssted er oppgitt på pakken, er produsert i Europa, med unntak av FirstPrice-lysene, som er produsert i Kina.

Det er imidlertid ikke automatisk slik at et europeisk produserte lys er et bedre valg enn kinaprodukter.

– Ikke nødvendigvis. Produksjonsmetode, materialbruk, transport, forpakning, og mengde i hver forsendelse vil påvirkes CO2-avtrykket på et produkt, skriver Heggedal til DinSide.

Miljøregnskapet avhenger også av hva slags kraft aluminiumsfabrikken bruker, og hvor mye resirkulert aluminium de bruker. Hydros anlegg i Holmestrand bruker vannkraft, som selvsagt er bedre enn et verk som bruker kullkraft.

– Gjenvinning av aluminium gir et svært godt miljøregnskap, innsparing av energi i størrelsesorden 95 prosent i forhold til å produsere aluminium fra jomfruelige råvarer, forteller Jacob Smith, markedssjef i Syklus.

VEKEPLATEN MÅ VEKK: Vekeplaten er laget av stål, og må skilles fra telyskoppen. Foto: Kristin Sørdal Vis mer


Disse må skilles

Ikea og World Wildlife Fund (WWF) er initiativtakerne til innsamlingsaksjonen «telysjakten». Her skal skole- og barnehagebarn samle inn brukte telyskopper til metallgjenvinning - selvsagt til gode for miljøet.

Telyskoppene som barna samler inn i «telysjakten», sendes til aluminiumsprodusenten Hydro i Holmestrand. Telyskoppene er i stor del laget i aluminium, og dette kan altså gjenvinnes i nye aluminiumsprodukter som eksempelvis bildeler, sykler og annet.

Du må imidlertid huske å fjerne vekeplaten, før du resirkulerer.

For mens selve telyskoppen er i aluminium, er vekeplaten i stål. Stål kan også gjenvinnes, og skilles ut fra aluminiumen ved hjelp av en magnet.

Men dersom aluminiumen følger med inn i stålgjenvinningen, vil aluminiumen gå til spille - fordi stål har et høyere smeltepunkt enn jern, og aluminiumen da vil brenne opp.

Hva gjør du?

Hva gjør du med brukte telyskopper? (Avsluttet)
Kaster dem med restavfallet(71%) 1260
Kaster dem i metallgjenvinningen(19%) 340
Gir dem til telysjakten(6%) 111
Ingen av delene(3%) 52
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Hva gjør du med brukte telyskopper? Si det i svarboksen til høyre!

Halvparten går i søpla

Ifølge Grønt Punkt, ble det solgt cirka 200 millioner telys på det norske markedet i 2012. Ifølge en forbrukerundersøkelse gjennomført av Ikea, var det i 2011 kun 24 prosent av den norske befolkningen som kildesorterte telys. Våren 2013, etter avslutningen av andre runde med «telysjakten», var andelen oppe i 45 prosent.

Det betyr at det fremdeles er over halvparten av befolkningen som ikke kildesorterer brukte telyskopper.

– Det er fortsatt mange som ikke vet at brukte telys og annet aluminium skal kildesorteres som metallemballasje og at det kan gjenvinnes til nye produkter. Når vi gjenvinner aluminium sparer vi både energi og CO2-utslipp, samtidig som vi tar vare på naturressursene våre. Det er dette budskapet vi ønsker å få frem med Telysjakten, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF Norge, i en pressemelding.

Telyskopper som kastes sammen med restavfallet, vil forbrennes sammen med det øvrige avfallet. Ifølge Smith i Syklus vil en del av aluminiumen kunne bli sortert ut av bunnasken fra forbrenningsanlegget.

I de forrige to rundene av Telysjakten ble over 20 millioner telys samlet inn, noe som tilsvarer en besparelse på 130 tonn CO2.