Vis mer

- For tøff kunstig befruktning

Kvinner utsettes for unødvendige komplikasjoner og ubehag når de behandles for barnløshet, mener forskere.

Kunstig befruktning handler om å ta ut egg fra kvinnens kropp, befrukte dem og sette dem inn igjen. Ifølge studien som er utført av nederlandske forskere ved University Medical Centre i Utrecht, får mange kvinner unødvendig tøff behandling.

Høye hormondoser for å sette i gang eggproduksjonen, fører nemlig til at kvinnene får symptomer som er vanlige i overgangsalderen, som svette, depresjoner og manglende sexlyst.

Praksisen med å sette inn to friske egg på én gang øker også sannsynligheten for tvillinger, og det betyr økt fare for komplikasjoner, ifølge forskerne.

Utsetter du stadig planene om å få barn? Det beste er å bli gravid i midten av 20-årene, mener en norsk lege:

Norden i front
- Våre funn bør oppfordre til mildere stimulering av eggstokkene og innføring av ett enkelt embryo ved klinikkene, sier Bernt Fauser i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Norden har vært foregangsland innenfor kunstig befruktning, og metodene har blitt stadig mer pasientvennlige, ifølge Tom Tanbo, seksjonsoverlege ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet.

- Bivirkningene som nevnes, varer i høyden to uker, og ofte får ikke pasientene bivirkninger i det hele tatt, sier han.

Tanbo er enig i at legene skal tilstrebe å sette tilbake bare ett egg, men påpeker at for eksempel de eldste pasienter krever andre tiltak enn yngre.

- Vi må sørge for at pasientene ikke går gjennom behandling som er slitsom og kostbar, for så å mislykkes fordi vi ikke skal sette inn mer enn ett egg.

Alt håp ute? Livmor-transplantasjon kan være løsningen:

- Flere blir gravide
St. Olavs Hospital har redusert antall tvillingfødsler fra 32 prosent i 2004 til bare 2,7 prosent i dag ved å sette inn ett og ett egg om gangen. Arne Sunde, leder for fertilitetsseksjonen, er imidlertid ikke helt enig med sine nederlandske kolleger i at hormonmengden må ned.

Ved å gi kvinnene litt kraftigere hormonstimulering enn det Fauser og kollegene anbefaler, kan legene ved St. Olavs nemlig hente ut flere egg i gangen. De som blir til overs, fryses ned og kan settes inn igjen de neste fem årene.

- Dermed er det større sjanse for at kvinnen blir gravid uten at vi må hente ut egg på nytt og utsette kvinnen for en ny hormonbehandling, forklarer Sunde.

Han hevder det totalt sett er flere som blir gravide med metoden på St. Olav enn den nederlandske metoden.

- Minst 60 prosent av parene har fått minst ett barn når fryseren er tom. Mange får en hel familie på bare én egguthenting. Så sett i ett blir ikke bivirkningene med vår metode større, hevder Sunde.

Ufrivillig barnløshet rammer hvert sjuende par i fruktbar alder. Dansk forskning gir nytt håp: