Med pengene i fond har mange kunder fått avkortete sparepengene sine.<br />
<I>Foto: Per Ervlan</i> Foto: Per Ervland
Med pengene i fond har mange kunder fått avkortete sparepengene sine.
Foto: Per Ervlan Foto: Per ErvlandVis mer

Fondsfellesparing

Banken taper penger for deg, men tar fortsatt betalt.

«En representativ forvalter kan ikke slå en indeks eller markedet.Thore Johnsen, professor, Handelshøyskolen i Bergen»


Klart man vil ha avkastning på fondene sine! Dinside.no plukket et tilfeldig valgt fond fra de norske bankene i Sparebank 1-gruppen og Nordea.

Hos Nordea valgte vi Nordea Global Value, som skal gi middels risiko, og lastet ned informasjonsmateriellet. Fondets investeringsmål er som følger: Det skal gi meravkastning utover sin referanseindeks som består av 50 prosent MSCI World - Net Return Index og 50 prosent MSCI Word GDB - Net Return Index.

Et tapsprosjekt etter fem år

Forvaltningsgebyret er 1,75 prosent per år. Av prospektet fremgår det at siden 2003 har fondet gått bedre enn indeksen det sammenligner seg med i bare to år, i 2004 hvor det hadde 3,11 prosent mer avkastning enn indeksen og i 2006 hvor det gikk 1,62 prosent bedre enn indeksen. Da børsuroen startet for fullt på nyåret, gikk fondet betydelig dårligere enn indeksen: i 2007 gikk verdien av fondet ned 17,41 mot indeksen på 6,66.

Likevel tok Nordea 1,75 prosent i året i forvaltningshonorar. Du må altså betale for tapet. Det totale akkumulerte tapet etter fem år er 7,68 prosent. Hadde du satt 10.000 kroner i dette fondet ved oppstart i 2003, ville du i år ha hatt 9.232 kroner.

Nordea mener at 1,75 prosents forvaltningsgebyr ikke er dyrt:

- Du betaler for at forvalteren gjør jobben med å investere pengene. Mange av de globale fondene har gitt kundene meravkastning, sier pressetalsmann i Nordea til Dinside.no. - Noen fond har slitt med å levere resultater, men man må huske på at man har mange skattefordeler ved sparing i aksjefond.

Nordeas norske fond har imidlertid gjort det godt frem til børsuroen tok til ved årsskiftet. På Nordea Norge Verdi har det fra oppstart i 1996 og frem til årsskiftet vært en akkumulert avkastning på 370 prosent.

Også hos Odins globale fond, som også selges gjennom Sparebank 1, har det siden starten vært en negativ avkastning på 0,24 prosent, skjønt flere av fondene har hatt en positiv avkastning.

Mye penger og store svingninger


Verdipapirfondsbransjen i Norge forvalter til sammen 397 milliarder kroner. Privatpersoners andel av dette beløpet er 132 milliarder kroner. Institusjonskundene har 218 milliarder kroner, og utenlandske kunder har 48 milliarder kroner. 1,4 millioner nordmenn er andelseiere i aksjefond.

En undersøkelse gjennomført av Adresseavisen nylig ga følgende resultat:

  • Bare fire av 11 fond har gjort det bedre enn markedet de siste 15 årene.
  • De siste 20 årene er andelen to av sju.

  • Ingen av fondene som har eksistert helt siden 1983, greide å slå markedet.
  • Dette resultatet er helt etter teorien, sier professor Thore Johnsen ved Institutt for foretaksøkonomi ved Handelshøyskolen i Bergen, til Dinside.no

    - Man tjener på å spare i aksjer. Hvis fire av 11 fond gir avkastning, er det nesten halvparten og dermed det vi forventer, sier Thore Johnsen. - Men en representativ forvalter kan ikke slå en indeks eller markedet. Det koster å forvalte, og forvalteren skal ha penger selv om han gjør det dårlig. Man skal spare billig og i et fond som ikke koster noe, et såkalt indeksfond.

    Lurt?

    Hva gjør man når man etter fem år sitter igjen med mindre penger enn man hva man hadde? Forbrukerombudets seksjonssjef Jo Gjedrem er klar: Man har ingen rettigheter. Markedet kan svinge. I utgangspunktet må man akseptere at man kan tape penger, men dersom rådgivningen har vært mangelfull, kan man ha krav på erstatning.

    - Men i perioden mot 2000 viste det seg at det hadde vært et råsalg i dette markedet. Mange mennesker hadde blitt lurt og fått prakket på seg fondsprodukter som ikke passet for deres økonomi. Mange klaget dem inn til Bankklagenemnda. Det ble da innført en ny praksis i hva som bør ligge i normal rådgivning når man selger aksjefond og investeringsprodukter.

    Informasjonsmateriellet Dinside.no har sett på er ikke enkel lesning.

    - Man skal ikke kjøpe et produkt man ikke forstår. Hvis kunden ikke forstår produktet har ikke banken lov til å selge produktet. Dette er presisert i nye regler på området. Et aksjefond skal normalt være lett å forstå, sier Gjedrem.

    Forbrukerombudet peker på at bransjen har laget en norm for hvordan selge disse produktene. Finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen i Norge, Verdipapirfondenes forening og Finansforbundet vedtok i 2004 et minstekrav til finansielle rådgiveres kompetanse. Når de nye retninglinjene trår i kraft i 2009, skal spareproduktselgerne i personmarkedet ha gjennomgått veiledning, og å ha bestått en prøve som også innholder en holdningsdel.

    AKTUELT