Dersom man får en skade som står i misforhold til nytten av medisinen - for eksempel at man faller ut av jobb helt eller delvis, eller man får store utgifter eller det medfører tap av livsutfoldelse, kan du søke om kompensasjon. Foto: Colourboks
Dersom man får en skade som står i misforhold til nytten av medisinen - for eksempel at man faller ut av jobb helt eller delvis, eller man får store utgifter eller det medfører tap av livsutfoldelse, kan du søke om kompensasjon. Foto: ColourboksVis mer

Flere kan ha krav på erstatning

- Legemiddelklager underrapporteres, sier ekspert. Vi viser deg hvordan du klager.

I 2008 fikk Norsk pasientskadeerstatning (NPE) 71 nye legemiddelsaker. Dette er en nedgang siden 2007 og de foregående årene, men uansett er rapporteringen av legemiddelskader mye mindre enn realitetene tilsier.

Leger skriver resepter med feil

- Vi tror det er underrapportering av legemiddelskader. Hvis vi sammenlikner oss med Sverige, hvor de har 700-900 saker i året, og vi har 50-70 saker her på et normalår, så er det nok tegn på at det er en underrapportering. Jeg tror ikke at vi bruker mindre legemidler i Norge enn de gjør i Sverige, for å si det sånn, sier Lars Kjønniksen, seksjonssjef i NPE til DinSide.

Dette skulle bety at vi i hvert fall burde ha 300-400 saker hvert år her hjemme - folketallet tatt i betraktning. Grunnene til denne underraporteringen kan være flerdelt.

- Det er vanskelig å si hva grunnen er, tildels kan det skyldes manglende kjennskap til å søke erstatning, og tildels manglende kjennskap hos helsepersonell. En annen årsak kan også være at mange tror det er en vanskelig og tungvint vei å gå, men det holder med å melde kravet til oss, så gjør vi resten, sier Kjønniksen.

Formidlingsplikten

- Det er plikt for helsepersonell å informere om behandlingsskader og muligheten for å søke erstatning, så om legemidler medfører skader, synes jeg man bør orientere om mulighetene for erstatning der også, sier Kjønniksen

Norsk pasientskadeerstatning fikk inn 71 nye saker i 2008. Av de sakene de behandlet i løpet av fjoråret, fikk 25 medhold og 85 avslag. Det ble utbetalt 34,5 millioner kroner i erstatning for legemiddelskader.

- Legemiddelskader bør meldes inn fordi det er viktig for den enkelte. Dersom man får en skade som står i misforhold til nytten av medisinen - for eksempel at man faller ut av jobb helt eller delvis, eller man får store utgifter eller det medfører tap av livsutfoldelse, er det viktig at man kan få en kompensasjon for dette.

Nettmedisin er risikosport

Uenighet ingen hindring

Er du uenig med legen din når det kommer til hvorvidt legemiddelet kan ha skadet deg? Du trenger ikke legens velsignelse for å søke erstatning hos NPE.

- Det spiller ingen rolle om det er uenighet mellom legen og pasienten, det er noe vi må utrede og gi en uhildet vurdering av, sier Kjønniksen.

Ble hjerneskadd etter slankekur

Slik gjør du:


  • Dersom du mener at du har fått en skade i forbindelse med bruk av et legemiddel, eller utprøving av legemiddel, kan du kreve erstatning. Dersom du tilkjennes erstatning, er det stort sett eventuelle økonomiske tap som blir dekket - men du kan bli tilkjent ménerstatning dersom du har fått en varig eller betydelig skade. En eventuell ménerstatning skal kompensere for redusert livskvalitet og livsutfoldelse - og den medisinske invaliditeten må være på 15 prosent eller mer for at du skal få tilkjent erstatning. Du kan sjekke hvilke invalideprosenter de forskjellige skadene gir, i den medisinske invalidetabellen.

    Vant sak om østrogenpille

  • Dersom du ikke kan kreve ménerstatning, må du ha lidt et økonomisk tap, for å ha krav på erstatning. Det kan være inntektstap, tap av forsørger eller økte utgifter til legebehandling, medisiner eller transport som ikke blir refundert på annet vis.

  • Du kan ikke kreve erstatning for tort og svie.

  • Du kan ikke søke om erstatning for "vanlige" bivirkninger - du må regne med at det kan forekomme bivirkninger ved bruk av legemidler. Men dersom det oppstår en spesielt stor skade eller uventede bivirkningersom du mener det er urimelig å godta, kan du søke om erstatning.

  • Husk at det er en foreldeldesfrist for legemiddelskader. Dersom du vil søke legemiddelerstatning, må skaden meldes inn senest tre år etter at du forstod eller burde ha forstått, at skaden skyldes legemiddelbruk. Behandlingen med det aktuelle legemiddelet må ha skjedd etter 1. juli 1989. For skader oppstått som følge av legemidler gitt til deg før dette tidspunktet, må du rette erstatningskravet til legemiddelprodusenten.

  • Kravet skal rettes til Norsk pasientskadeerstatning. Du finner et skademeldingsskjema på nettsidene deres. Dette kan ikke sendes elektronisk, men må printes ut og fylles inn.

  • På skadeerstatningsskjemaet vil du måtte oppgi informasjon som behandlende lege, når legemiddelskaden ble oppdaget, hvilke andre medisiner du eventuelt har tatt sammen med det aktuelle legemiddelet, etc.

  • Har du hatt økte utlegg til legebehandling, medisiner, transport o.l., er det en fordel om du har kvitteringer som kan dokumentere de dette.

  • Du trenger ikke bekymre deg for øvrig dokumentasjon. NPE vil foreta en utredning og innhente den dokumentasjonen de trenger.

  • Etter å ha sendt inn skjemaet, kan du avvente videre henvendelser fra NPE. Du vil bli informert om saksgangen, og får anledning til å kommentere underveis, dersom dette er nødvendig.

    Ikke Dent-O-Sept-erstatning

  • Du kan få hjelp av pasientombudet dersom du behøver råd og veiledning. Pasientombudet kan gi deg informasjon om rettighetene dine, og også hjelpe deg med å formulere og videreformidle spørsmål eller klage til rette instans. Det finnes statlige pasientombud i alle fylkene, du kan se kontaktinformasjon til alle ombudene på nettsidene til pasientombudet.

  • Dersom du ikke får medhold hos NPE, kan du klage på vedtaket til Forsikringsklagekontoret (FKK). Du finner mer info om dette på nemndas nettsider.

  • Saksbehandlingstiden er vanligvis ett år - men kan variere fra noen måneder til over et år, avhengig av sakens kompleksitet.