Flere kan få festesjokk

Lenge siden det har skjedd noe med festeavgiften? Har du uflaks, kan det fortsatt stå et sjokk for lommeboken rundt neste hjørne.


- Det er feil at konsumprisregulering alltid gjelder for alle festetomter, sier stortingsrepresentant Knut Storberget (Ap) til DinSide.

- Alle som lever med festeavtaler som fortsatt ikke er blitt regulert èn gang etter 1. januar 2002 og har avtalt markedsleie i festekontrakten, kan risikere å få oppjustert sin festeavgift med langt mer enn konsumprisindeksen, sier han.

Konsumpris for mange

I en kommentar denne uken om Arbeiderpartiets forslag om å forby festetomter for fremtiden, skrev vi at konsumprisregulering av festeavgiften allerede er et faktum i dagens lovgivning.

Stortingsrepresentant Knut Storberget Vis mer


I følge Storberget er dette slett ikke alltid tilfelle, selv om det kan se slik ut av de generelle bestemmelsene i tomtefesteloven (§15), som blant annet lyder:

"Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje at festeavgifta blir regulert i samsvar med endringa i pengeverdien sidan festeavtala vart inngått." (§15)

og

"Er ei avtale om feste av tomt til bustadhus eller fritidshus gjort før 1. januar 2002, gjeld desse reglane for den første reguleringa etter 1. januar 2002. "

Unntak - selvfølgelig

Disse bestemmelsene innebærer at konsumprisregulering gjelder for alle avtaler unntatt der hvor avtalepartene uttrykkelig har avtalt noe annet, for eksempel markedsleie, i festeavtalen, og hvor ikke det har skjedd noen regulering av festeavgiften etter 1. januar 2002.

For denne gruppen, er det andre regler som gjelder. I 2002 vedtok Stortinget at følgende setning skulle tas inn i loven:

"Bortfestaren kan krevje avgifta regulert i samsvar med det som tvillaust er avtalt."


- Setningen innebærer at når markedsleie er avtalt i festekontrakten, kan grunneieren kreve å oppjustere grunnleien med utviklingen i markedsprisene ved den første reguleringen etter 1. januar 2001.

Sjokk i vente?

Det er fortsatt mulig for disse bortfesterne å gjøre denne første markedsjusteringen dersom det er hjemmel i avtalen for det. Det er disse avtalene vi ønsker å gjøre noe med, og forhindre at de justeres med annet enn konsumprisindeksen, sier Storberget.

Han presiserer at det var Høyre, Fremskrittspartiet, KrF, Venstre og Senterpartiet som i 2002 gikk inn for endringene i tomtefesteloven som gjør dette mulig, og at det var dette han siktet til pressemeldingen vi har omtalt.