Fire faser i parforholdet

Fire faser i parforholdet

- Hvis man skal leve lykkelig i alle sine dager må ekteskapet utvikle seg i takt med at den enkelte ektefelle utvikler seg, sier psykolog Elsa Almås. - I fase tre og fire i det heteroseksuelle parforhold er det særlig høy risiko for ekteskapskrise, sier hun.

Av psykolog Elsa Almås

Det heteroseksuelle ekteskapet er forbundet med mye ukultur og negativitet. I omtalen av ektefeller går det minst ti negative uttrykk på hvert positive. Selv i spøkefulle sammenhenger er det langt lettere å framheve negative motsetninger enn positive. Er det noen som har sett en ekteskapsvits der humoren dreier seg om et hyggelig forhold mellom mann og kone?

Låser seg i fast form

Kanskje er noe av grunnen til denne negative ekteskapskulturen, at ekteskapet låser seg i en fast form tidlig i livet, at man deretter ikke makter å utvikle parforholdet etter som en utvikler seg som menneske, og etter som samfunnet rundt en forandrer seg?

En viktig leveregel fra kvinnefrigjøringens dager, er at Dersom du vil ha en forandring, må du først ha en drøm, eller en visjon om noe som er bedre. Altfor ofte slutter drømmene på samme måte som eventyret, med at man gifter seg og lever lykkelig alle sine dager. Jeg har møtt mange deprimerte kvinner, som har alt de har drømt om: En god mann, snille barn, hus, bil, båt o.s.v. Men de har ingen drøm om noe mer, drivkraften og retningen i livet er blitt borte.
På samme måte møter jeg menn som opplever at livet føler meningsløst. De har oppnådd alle lykkesymbolene , de er vellykkede og får til det de ønsker. Hva mer kan man så drømme om? Mange av disse mennene havner ved bardisken, hvor en eller annen tilfeldig kvinnelig lytter får høre den velkjente setningen min kone forstår meg ikke . Han er en mann som søker noe...Eventyr?... Bekreftelse? Han forteller om et seksualliv som blir sjeldnere og sjeldnere, konen er alltid trøtt eller uinteressert.

Hun som sitter ved bardisken er kanskje selv en kone som søker eventyret andre steder. Hun har en mann som aldri er der , en som ikke ser henne som kvinne , som bare skal ha et nummer i ny og ne, men som aldri ser hvem hun er som person. De to ved bardsiken får en interessant samtale ved bardisken, og begynner å tro på at livet kan bli mer meningsfullt, dersom man bare kan koste på seg et eventyr. For noen går det, altfor mange makter ikke de praktiske og følelsesmessige konsekvensene.

Fullstendig omveltning

I løpet av de siste hundre årene har det skjedd en fullstendig omveltning når det gjelder kunnskaper om og holdninger til seksualitet. Alfred Kinseys undersøkelser omkring menns og kvinners seksuelle adferd ved midten av dette århundredet sjokkerte de aller fleste. Det hadde vært så stor taushet omkring seksualitet at det var med undring, og sikkert en god del lettelse, at man mottok forskningsresultatene som fortalte at kvinner hadde seksuelle
behov på linje med menn, at kvinner masturberte, at de kunne få orgasme og at de i likhet med menn nyter seksuell stimulering og seksuell lek.

I løpet av siste halvdel av dette århundredet har man fått bedre innsikt i menns og kvinners seksuelle fysiologi, hvordan menn og kvinner liker å bli stimulert seksuelt, man har lært om hvordan menn og kvinner tilfredsstiller seg selv, om seksuelle problemer og hvordan man kan behandle disse.

Åpenhet om seksualitet har ført til at menn og kvinner i langt større grad kan snakke sammen og lære om hverandres seksualitet. Enda sitter vi nok fast i en del forestillinger som stammer fra den tiden hvor det var mennene som alene definerte seksualiteten, hvor mennene spilte hovedrollen, og hvor kvinners funksjon var begrenset til å behage og tilfredsstille mannen som seksualobjekter.

Ikke bare forplantning

Utviklingen har ført til at forskjellene mellom menn og kvinner seksuelt har blitt mindre, men etter hvert har en også fått øye for de finere nyanser når det gjelder seksuelle fantasier, tenningsmønstre, behov for stimulering, veksling mellom å være aktiv og passiv, dominant og underkastende, givende og mottakende.

Fra å være fokusert på forplantning, har seksualiteten fått gradvis flere funksjoner: Seksualiteten skaper spenning og avspenning, den gir rom for intimitet og nærhet, den gir mulighet for å prøve ut seksuelle og sosiale roller, den kan skape seksuelle tranceopplevelser, og den gir mulighet for å uttrykke kjærlighet i forhold til et annet menneske. Kanskje er den viktigste funksjonen seksualiteten har i vårt moderne samfunn, at vi fokuserer energi i forhold til oss selv, og samler krefter gjennom seksuell aktivitet. De fleste mennesker opplever at de blir oppkvikket og mer levende når de har god sex.

Fire faser

For å kunne ta vare på den seksuelle gleden og leken i et heteroseksuelt parforhold, kan det være hensiktsmessig å tenke på den heteroseksuelle livssyklus i fire faser. Før den heteroseksuelle fasen begynner, har mange allerede oppdaget autoseksualiteten , det vil si de seksuelle gleder en kan ha med seg selv. I det følgende beskrives heteroseksualitet som den delen av seksualiteten som eksisterer mellom en mann og en kvinne:
Den første fasen angår tiltrekning og flørt. I denne fasen er man oppmerksom på potensielle partnere. I det man fester seg ved én bestemt partner, rettes bestrebelsene inn på å vekke partnerens interesse, eller en går inn i en flørtende samspill, hvor en gir uttrykk for interesse, eller gjør seg kostbar i tråd med tradisjonelt akseptabel oppførsel for kvinner.

Så mye sex som mulig

Den andre fasen inntrer når partene har akseptert hverandre som seksualpartnere. Da begynner utforskingen og prosessen med å bli kjent med hverandre. Det er å anbefale at man bruker god tid på å lære å kjenne seksuelle reaksjonsmønstre før en går videre. Tradisjonell seksualmoral, som anbefalte at man ventet med å ha sex med hverandre, kan få ny utforming: Ha så mye sex med hverandre som mulig, men vent med å ha samleie til dere begge føler at dere klare for det!

Barn er krise

Den tredje fasen i det hetroseksuelle forhold, inntrer når man får barn sammen. For mange er dette en stor overgang, og mange par opplever at endringene fører til problemer i det seksuelle samlivet. I parforhold der kvinnen har eneansvaret for barna, skjer det ofte at partene glir fra hverandre, kvinnen har nok med omsorgen for barna, og skyver mannen fra seg. I mange tilfeller er dette også en kritisk fase når det gjelder utroskap fra mannens side. Parforhold hvor begge tar lik del i barnestell, fungerer langt mer tilfredsstillende seksuelt for begge parter.

Ny krise når barna flytter

Den fjerde fasen begynner når barna vokser til og flytter hjemmefra, og foreldrene skal fortsette å leve sammen alene som mann og kvinne. For mange er dette en rik periode i livet, hvor en igjen kan ta seg tid for hverandre og dyrke parforholdet. Hvor en ikke har tatt vare på parforholdet underveis, kan dette være utgangspunkt for en ny krise i parforholdet, som ender med at mange par går fra hverandre.

Langsommere sex

Det er viktig i det heteroseksuelle samlivet å være åpen for at seksualiteten forandrer seg og ta de utfordringe dette medfører. I alderdommen blir seksualiteten langsommere, mer dvelende. En kan da ha stor glede av den samme type seksualitet som en kanskje hadde før en begynte å ha samleie: kosingen, kroppskontakten, kjærtegnene. For sterk fokusering på utløsning og orgasme reduserer den seksuelle kvaliteten i alle faser av seksuallivet, en mister nytelsen, roen, kontakten, forståelsen for svingninger i humør og overskudd.

Små barn som ikke får kjærlighet og omsorg gjennom fysisk kontakt, visner hen og dør. Det er ingen grunn til å tro at ikke voksne også har behov for fysisk kjærlighet for å føle seg levende. En bok om seksualitet i alderdommen har da også fått titelen: Vi lever for kort, og dør for lenge.

Mozon.no, oppdatert 25.10.2002.