SØKE OM FORBRUKSLÅN: Nå vil Finanstilsynet kreve at inntekten din avgjør hvor mye du kan låne. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
SØKE OM FORBRUKSLÅN: Nå vil Finanstilsynet kreve at inntekten din avgjør hvor mye du kan låne. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

Forbrukslån:

Finanstilsynet strammer inn på forbrukslån 

Her er hovedpunktene i Finanstilsynets nye retningslinjer for forbrukslån. 

En kraftig økning i nordmenns forbrukslån bekymrer Finanstilsynet, som onsdag kunngjorde nye retningslinjer for slike lån. Det skjedde i forbindelse med presentasjonen av rapporten Finansielt utsyn 2017.

– Den sterke økningen i forbrukslån gir grunn til uro. For mange husholdninger kommer opptak av forbrukslån i tillegg til annen gjeld og kan påføre enkeltpersoner og husholdninger store belastninger, sier finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen.

Fem ganger inntekt

Som ved boliglån, ønsker Finanstilsynet nå at lånetakerens inntekt skal spille inn med tanke på hvor stort forbrukslån man kan få innvilget.

Finanstilsynet oppsummerer de nye retningslinjene slik:

  • Foretakene skal beregne kundens evne til å betjene lånet basert på kundens inntekt, utgifter og all gjeld. Ved beregningen skal det legges inn en renteøkning på minst 5 prosentpoeng på kundens samlede gjeld. Lån bør ikke innvilges dersom kunden ikke er i stand til å dekke normale livsoppholdsutgifter etter en slik renteøkning.
  • Kundens samlede gjeld bør ikke utgjøre mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Låneavtalen bør inneholde krav om avdragsbetaling og lengste løpetid. Det bør ikke innvilges lån med løpetid over fem år. Rammekreditter som er fullt opptrukket, bør konverteres til nedbetalingslån.

Øker sterkt

Hensikten med innstrammingen er å bidra til forbrukerbeskyttelse ved å redusere faren for at lånekunder pådrar seg gjeld de senere ikke er i stand til å betjene, ifølge tilsynet. Et annet mål er å bidra til solide banker og finansselskaper.

Retningslinjene gjelder for alle norske finansforetak og filialer av utenlandske finansforetak.

Forbrukslån, eller lån uten sikkerhet, utgjør rundt 3 prosent av norske husholdningers samlede gjeld. Men veksten i forbrukslån har vært kraftig. De økte med 17 prosent de siste tolv månedene fram til utgangen av første kvartal i år. Husholdningens samlede gjeld økte med 6,7 prosent i den samme perioden.

Finansforetakene skal hvert kvartal rapportere til eget styre om hvordan de etterlever de nye retningslinjene.