<b>IKKE FAKTURA:</b> En av våre lesere tipset om at han på vegne av firmaet betalte for tilbudet fra Dinopplysning.no ved en feiltakelse, men pengene kunne han se langt etter. Foto: KRISTINA PICARD
IKKE FAKTURA: En av våre lesere tipset om at han på vegne av firmaet betalte for tilbudet fra Dinopplysning.no ved en feiltakelse, men pengene kunne han se langt etter. Foto: KRISTINA PICARDVis mer

Fikk ikke pengene tilbake fra Dinopplysning.no

Etter å ha betalt "fakturaen" ved en feiltakelse.

Da DinSide omtalte "fakturaer" som man bør være skeptiske til tidligere denne uken, lot ikke reaksjonene vente på seg. Her omtalte vi blant annet tjenesten Dinopplysning, hvor eierselskapet Half n Half media sender ut tilbud til norske bedrifter i form av noe som ligner veldig på en faktura.

Daglig leder Thomas Hellenes i Dinopplysning.no uttalte da til DinSide at de ved flere anledninger har tilbakebetalt selskaper som ved en feiltakelse har betalt for annonsering, fordi de trodde det var snakk om et betalingskrav.

Men ifølge tips fra en DinSide-leser er det slett ikke så enkelt å få tilbake pengene som Hellenes sier.

Fikk ikke pengene tilbake

Leseren eier og driver sitt eget firma, og forteller han betalte "fakturaen" fra Dinopplysning ved en feiltakelse.

- Årsaken var at jeg nettopp hadde bestilt annonse fra en annen aktør, og denne «fakturaen» dukket dessverre opp noen dager etter. Beløpet var også omtrent det jeg skulle betale, forteller han.

Da fakturaen fra firmaet han faktisk hadde bestilt en tjeneste fra dukket opp, skjønte han at han hadde gjort en feil, og tok han kontakt med Dinopplysning.no.

- Jeg ringte Dinopplysning.no flere ganger, og det var kun musikk og en talemaskin på tråden. Etter noen minutter ble samtalen brutt, og dette gjentok seg hver gang, hevder han.

Da han sendte en mail for å forklare at «fakturaen» var blitt betalt ved en feiltagelse, var svaret fra Dinopplysning at det var frivillig å betale, og at han kunne se langt etter pengene, ifølge mannen.

Vil ikke kommentere enkeltsaker

Vi har spurt Thomas Hellenes i Dinopplysning om dette konkrete tilfellet, og hva hans kommentar er til at denne mannen forteller at han ikke har fått tilbakebetalt pengene, slik Hellenes hevder de har gjort i flere tilfeller.

- Vi ønsker ikke å kommentere enkeltsaker som dette. I tillegg er dette tilfellet så mangelfullt på informasjon at det vil være umulig for oss å forklare hva som har skjedd, sier han til DinSide.

DinSide har ikke fått svar på telefon til Dinopplysning, verken nå eller for to år siden. Det samme gjelder vår tipser, som forsøkte å komme gjennom på telefon i fjor.

Vi har derfor spurt Hellenes om det fortsatt er noe galt med telefonsystemet, slik han hevdet i 2012.

- Det er ikke vår erfaring, var svaret vi fikk på mail av Hellenes.

Deretter kommer en ny mail med følgende svar:

- Vi har nå brukt til på å undersøke vårt telefonsystem nærmere, og ser at det til tider kan være vanskeligheter. Vi jobber nå frenetisk for å rette opp dette, og håper at alt er i orden, senest før helgen, sier Hellenes.

Ifølge Hellenes kommer etter alt å dømme kun et mindretall av samtalene gjennom til kundeservice, men at de som sagt jobber for å løse dette.

Les også hvordan noen selskaper trekker penger rett fra kortet ditt.

Lars-Erik Sletner, administrerende direktør i Bedriftsforbundet. Vis mer


Skeptisk til tilbud

Mannen som har betalt ved en feiltakelse, forteller også at han har vært i kontakt med Bedriftsforbundet om Dinopplysning sin praksis.

- De fortalte meg at de hadde mottatt mange henvendelser nettopp vedrørende dette selskapet, og at mange var blitt «lurt», forteller han.

- Bedriftsforbundets advokater har mottatt henvendelser fra virksomheter som har mottatt noe som ser ut som en regning fra Din Opplysning, bekrefter Lars-Erik Sletner, administrerende direktør i Bedriftsforbundet overfor DinSide.

Han legger til at de er skeptiske til denne måten å formidle tilbud på.

- Bedriftsforbundet synes ikke noe om denne fremgangsmåten som Half n Half Media benytter. På generelt grunnlag mener vi at en praksis med å sende ut fakturaer for tjenester som ikke er bestilt reiser spørsmål etter markedsføringslovens kapittel 6 om beskyttelse av næringsdrivendes interesser, sier Sletner.

I kapittel 6 står det blant annet at det i næringsvirksomhet "ikke må foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom", og at det "i næringsvirksomhet er forbudt å anvende uriktig eller av annen grunn villedende fremstilling som er egnet til å påvirke etterspørselen etter eller tilbudet av varer, tjenester eller andre ytelser."

Som Bedriftsforbundet også påpeker, er brevet skrevet på en girolignende blankett og gir inntrykk av at det er en faktura for noe som virksomheten har bestilt.

- Dersom man leser brevet nøye så står det at det er ett kampanjetilbud. Og det er først dersom man betaler at det inngås noen avtale, sier Sletner.

Les også om de tvilsomme tilbudene til Norsk Internett Register.

Advar de ansatte

Bedriftsforbundet anbefaler alle virksomheter om å informere sine ansatte om dette for å unngå at man inngår avtaler man ikke har bruk for, ikke minst i forkant av ferier.

- Erfaringsmessig er både kataloghaier og andre ekstra hissige i ferier og høytider, påpeker Lars-Erik Sletner.

Ettersom det ofte er vikarer som jobber i ferien, har de liten mulighet til å sjekke kunderelasjoner i feriene.

- Fakturaer som kommer i løpet av disse periodene kan derfor risikere å bli behandlet uten nødvendig kontroll. Oftest det falske fakturaer som er hovedproblemet, sier Sletner, som minner om at man kan sjekke Varslingslisten.no om man er i tvil om et krav er reelt. Her beskrives også de vanligste fremgangsmåtene til denne typen aktører.

Les også om de tvilsomme tilbudene til Norsk Internett Register.