Fettdiett mot diabetes

Lars Erik Litsfeldt trosset etablerte kostråd, gikk ned i vekt og ble frisk fra sin diabetes type 2.

«Nå våger jeg ikke å gå over til et annet kosthold. Dette er en varig endring, og ikke bare en kur.»


Med diabetes og 100 kilo på lasset fikk Lars Erik Litsfeldt i 2001 streng beskjed fra legene om å legge om kostholdet sitt. Men ett år med lavkaloridietter ga ikke bare minimal vektreduksjon, han fikk i tillegg to hjerteinfarkt.

Etter å ha lest seg opp på nettet om andre måter å spise på, bestemte juristen Listfeldt seg for å trosse alle legeråd og tok et kraftig oppgjør med advarslene mot "det farlige fettet".

Formelen hans ble 70 prosent fett, 25 prosent proteiner og 5 prosent karbohydrater. Myndighetenes anbefaling er på henholdsvis 30, 10-20 og 50-60 prosent.

Resultatet ble at ble friskmeldt fra sin diabetes, han trenger ikke ta medisiner, han har gått ned mange kilo og han føler seg bedre enn noen gang. Nå ønsker han gjennom sin nye bok "Spis deg sukkerfri" å gi inspirasjon til andre diabetikere. Den lanseres i Norge i dag i anledning Verdens diabetesdag.

Test her om du er i risikosonen for å få diabetes

- Varig endring
- Nå våger jeg ikke å gå over til et annet kosthold. Dette er en varig endring, og ikke bare en kur, sier Litsfeldt til DinSide Helse.

I dag sørger han for å spise det som er bra for ham og som ikke øker insulinnivået.

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.com Vis mer


- Til frokost spiser jeg for eksempel bacon med ett egg og fire eggeplommer. Jeg steker baconet først og steker eggene i samme stekepanne. På den måten blir fettet sugd opp i eggene slik at ikke noe av fettet går til spille, forklarer han.

En typisk middag består gjerne av et kjøttstykke i fløtesaus og kryddersmør, med en tomat- og fetasalat ved siden av. Han passer på å unngå matvarer som poteter, bønner, linser, mais, pasta, ris, frukt og kornprodukter samt light-produkter. Litsfeldt spiser sjelden mer enn 20 gram karbohydrater per dag.

Visste du at røyking kan gi diabetes

Motivere andre diabetikere

Ernæringsfysiolog cand. scient. Gunn Helene Arsky ved DinKost.no sier at man til en viss grad spise seg "diabetesfri".

- I alle fall symptomfri. Men sykdommen vil alltid ligge på lur, sier hun.

Arsky legger til at mange gode ting har kommet ut av egne erfaringer, og er positiv til dette så lenge rådene ikke er helsemessige uforsvarlige og at det kommer klart fram at man ikke har noe vitenskapelig belegg.

I Norge er det i dag rundt 275.000 personer som har diabetes og cirka like mange som er uvitende om sykdommen, da det er et langt forløp til de store symptomene.

Norges Diabetesforbund anbefaler ikke kostrådene som gis i boken.

- Våre anbefalinger til folk med diabetes er å spise langsomme karbohydrater som belgfrukter, grønnsaker og frukt. Årsaken til at vi ikke anbefaler høyprotein og fettrikkost er på grunn av faren for nyresykdom og hjerte- og karsykdom, som personer med diabetes er spesielt utsatt for, sier generalsekretær Bjørnar Allgot, som ikke har lest boken.

Han presiserer at det ikke er mulig å spise deg frisk fra diabetes type 1, men at man kan spise deg symptomfri fra diabetes type 2, slik Litsfeldt har gjort.

Les også: Karbohydrater kan gi kvisekrise

Enkel forklaring
Doktorgradsstipendiat Victoria Telle Hjellset er imidlertid av en annen oppfatning. Hun mener den fysiologiske forklaringen på karbohydratenes negative effekt på diabetes er enkel.

- Når man spiser mat som inneholder karbohydrater, sukker og stivelse, men ikke fiber, stiger blodsukkeret. Insulin er et hormon som skilles ut som et resultat av mengden glukose i blodet, sier hun.

Hun legger til at insulin er såkalt et anabolt hormon, som stimulerer til vekst. I tillegg vil økte insulinnivåer stimulere til dannelsen av ulike fettsyrer. Spiser man proteiner, blir utskillelsen av insulin mye svakere, og spiser man fett blir det i prinsippet ingen insulinutskilling, forklarer Telle Hjellset.

Hun er en av flere initiativtakere til Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS). Foreningen har til hensikt å bidra til bedre folkehelse ved å gi råd om årsaksrettet forebygging og behandling av sykdommer som diabetes, overvekt og andre sykdommer forårsaket av for mye karbohydrater.

Litsfeldt er selv veldig positiv til dette initiativet.

- Det vanlige synet er at man ikke kan snu en diabetesutvikling. Mange diabetikere er redde og hører kun på legen sin. De opplyses ikke på den måten og blir ikke gitt alternativer. La folk få ta informerte valg, sier han.

Les mer: Spis deg ned i vekt