Fem til ti kilo er realistisk slanking

Mellom fem og ti prosent vekttap er det realistiske vekttapet for den som vil slanke seg. Skal man gå ned mer, kreves det livsvarig omlegging av levevanene.

Fem til ti kilo er realistisk slanking
Mellom fem og ti prosent vekttap er det realistiske vekttapet for den som vil slanke seg. Skal man gå ned mer, kreves det livsvarig omlegging av levevanene.

Av Hanna Hånes

Kroppen vil alltid ønske å gå tilbake til sin høyeste vekt. Det er en av årsakene til at det vanskelig å få til varig og stor vektnedgang, mener overlege Serena Tonstad ved Avdeling for forebyggende medisin, Ullevål sykehus.

- Et realistisk vekttap i forbindelse med en slankekur, er fem til ti prosent av kroppsvekten. Siden gjennomsnittsvekten for overvektige i Norge i dag er rundt 100 kilo, innebærer dette i praksis fem til ti kilo, sier hun.

- Tidligere snakket man om at kroppen har et set point , en slags medfødt kroppsvekt som kroppen vil prøve å holde. Er teorien om set point forlatt?

- Vi snakker heller om settling point , et område hvor vekten vil stabilisere seg. Dette området kan være innenfor pluss-minus ti kg. Vekten er ikke forutbestemt, men den vil stabilisere seg i dette området hvis man lever med en gitt livsstil, sier Tonstad.

Styrt av hormoner
Hormoner styrer kroppsvekten, de to viktigste er leptin og insulin, som igjen påvirker andre signalstoffer, blant annet i hjernens appetittregulering. Hvis man prøver å påvirke èn faktor, vil andre faktorer kompensere slik at kroppsvekten likevel holdes innenfor sitt faste område.

- Derfor er det vanskelig å slanke seg 20-30 kg. Men ved å være fysisk aktive kan overvektige kompensere for noe av helse-ulempene ved overvekten, sier Tonstad, som er intervjuet i bladet Matvett.

- Noen forteller at de har gått ned 20-30 kg i vekt, for eksempel ved hjelp av mosjon og diett med lav glykemisk indeks eller med et fettredusert kosthold?

- Ja, det er mulig, men hvis man skal unngå å gå opp igjen i vekt, må man fortsette med den nye livsstilen og det nye kostholdet, sier Tonstad.

All forskning viser at de fleste som slanker seg, går opp igjen i vekt etterpå. Tonstad sier at man bare kan beholde den nye vekten hvis man har funnet et kosthold og en livsstil som man kan leve med resten av livet. Da kan man endre sitt settling point .

- De som går ned på spesielle dietter som det er umulig å leve med over tid, vil ikke få varig vektnedgang, sier Tonstad. Slike spesielle dietter kan være pulverdietter, proteindietter og fastekurer

Kirurgi hjelper
Tonstad sier at hun i stadig større grad anbefaler kirurgi for yngre overvektige som skal leve med overvekten og de helse-ulempene det medfører, resten av livet. Med kirurgi, der deler av magesekk og/eller tarm fjernes, kan man få varig vektreduksjon. Dessverre er det begrenset operasjonskapasitet i Norge.

Lett for å legge på seg
En tid trodde man at man kunne slanke folk ved å tilføre det nye metthetshormonet leptin. Men det går ikke.

- Overvektige har ikke leptinmangel. De har litt oppregulert appetitt, og de har av arvelige årsaker lettere for å lagre fett. Dette ser vi i praksis når overvektige forteller at de er glade i mat eller at de ikke tenker på annet enn mat , sier Tonstad.

- Betyr dette at det viktigste er å unngå vektøkning?

- Ja, og her er både kosthold og mosjon viktig.

Lettest for menn
Det ser ut til at fysisk aktivitet har størst betydning for vekten hos gutter og menn, dette går fram av nye publikasjoner i USA og Norge.

- Er det forskjell på reguleringen av kroppsvekt hos menn og kvinner?

- Vi ser i praksis at når vekten først er etablert, er det litt vanskeligere for kvinner enn for menn å gå ned i vekt. Setter man en gruppe kvinner og en gruppe menn på lavkaloridiett med f eks Nutrilett i åtte uker, går mennene mer ned enn kvinnene gjør. En forklaring kan være at menn ofte har mer fett rundt magen. Dette fettet er lettere å tappe enn annet fett. Kvinner har mer såkalt perifert fett, fett andre steder på kroppen. Det er vanskeligere å få bort.

Trøsten for kvinner kan være at magefettet er farligst når det gjelder hjerte-karsykdom, på den annen side betyr høy kroppsvekt plager med belastningssykdommer også for kvinner, sier Tonstad.

Mozon.no