Fastrente: Venn eller fiende?

I en perfekt verden er alle eksperter enstemmig enige om hva som er rett, galt, lønnsomt eller ikke fullt så lukrativt. Dessverre er ikke to pluss to alltid fire. I dag lar vi to eksperter på privatøkonomi presentere sine diametralt forskjellige syn på fastrentespørsmålet. Blir de enige?

Bergo vs Realfsen

Aller først lar vi de to økonomene forsvare sitt ståsted. Siden Bergo spiller på bortebane får hun begynne med ballen.

DinSide: Agnes Bergo, hva skyldes det at du har en positiv grunnholdning til fastrentelån?

Pengedoktoren Agnes Bergo er positiv til å binde renten. Vis mer


AB: Boliglånet er vanligvis den største utgiftsposten en familie har. Hvis lånet har fast rente, vet familien nøyaktig hvor store låneutgiftene blir. De får ingen negative overraskelser i form av renteøkning, ingen budsjettoverskridelser som følge av høyere rente, ingen uforutsette låneutgifter.

Fast rente gir oversikt og forutsigbarhet på den viktigste utgiftsposten - altså boliglån. Det kan være helt avgjørende for familiens økonomiske ve og vel, og ha betydelig innflytelse på deres livskvalitet.

DS: Elisabeth Realfsen, hvorfor er du i utgangspunktet så negativ til fastrentelån?

ER: Jeg mener husholdningene bør være forsiktige med å la seg skremme av avisoppslag til å ta opp fastrentelån, simpelthen fordi det er sannsynlig at det blir det dyreste for dem i det lange løp. Jeg er jo enig med Agnes Bergo i at fastrente beskytter husholdningene mot overraskelser, men denne beskyttelsen har en prislapp som blir ganske høy over den tiden et fastrentelån varer.

Bankenes fastrentetilbud bygger på obligasjoner som kjøpes og selges i pengemarkedet. Når aktørene i dette markedet denne uken priser norske statsobligasjoner slik at de gir en effektiv rente på litt over 4 prosent i ti år (tilsvarer utlånsrente fra bankene på ca 5,5 prosent), avspeiler dette omtrent hva markedet tror om norske renter i gjennomsnitt i ti år frem i tid. Og fordi aktørene selv erkjenner at fremtiden er uviss, inkluderer denne renten en "risikopremie".

Elisabeth Realfsen er journalist i DinSide Økonomi. Foto: Wenche Hoel-Knai Foto: Wenche Hoel-Knai Vis mer


I prisen kan det godt være innbakt forventede rentesvingninger i løpet av perioden - både et godt stykke over og under 4 (5,5) prosent, og det er slike svingninger et fastrentelån kan beskytte en forbruker mot. Skoleboklærdommen er likevel at det over tid ikke vil være lønnsomt med fastrente. Min erfaring er at skoleboken holder stikk.

DS: Bergo, er du enig med Realfsen i at fastrentelån blir dyrest i det lange løp?

AB: Nei, på ingen måte. Et fastrentelån er en forsikring mot renteoppgang. Alle forsikringer har en pris, og i dette tilfellet er prisen en risikopremie på renten. Legger vi forsikringstankegangen til grunn, blir det både meningsløst og uansvarlig å anbefale lån med flytende rente fordi det er "billigst" på sikt. Det er jo det samme som å si at folk bør droppe brannforsikringen på huset, for sannsynligheten for brann er heldigvis liten, så da "lønner det seg" å la være å betale forsikringen.

Etter min mening legges det altfor stor vekt på den lille risikopremien man betaler for fast rente, og altfor liten vekt på oversikten og forutsigbarheten i økonomien. Den gangen jeg bodde i USA, var det påbudt å ha fast rente på førsteprioritets boliglån, nettopp på grunn av forutsigbarheten. I Danmark er over 95 prosent av alle boliglånene, sikret med fast rente. Det er bare i Norge og i Finland at vi er så risikokåte at majoriteten gambler med flytende rente på boliglån

DS: Ja, Realfsen, har det ikke en verdi i seg selv å være forsikret? Og er dette en relevant sammenligning?

ER: Om en bør forsikre seg eller ei er jo fullstendig avhengig av hvilken risiko man løper. Jeg mener at man også bør være kritisk til forsikringer, og bare forsikre seg hvis man ikke tåler konsekvensene av alvorlige hendelser.

Selv om vi i dag har grunn til å tro at en mindre andel av befolkningen låner opp til pipa til forbruk, eller kjøper så dyre boliger at de ikke tåler en renteoppgang, gjenstår det faktum at majoriteten tåler en renteoppgang svært godt, og kan håndtere den risikoen de løper mer enn godt nok innenfor husholdningsbudsjettet. For majoriteten er det fullstendig bortkastede penger å forsikre seg, og jeg mener at dette også må komme fram blant all skremselspropagandaen om mulige renter på 10 prosent og så videre.

Jeg mener også at vi må slutte å omtale "fastrentelån" som ett produkt. Sist jeg sjekket, var det hele to prosentpoeng i prisforskjell mellom billigste og dyreste fastrentelån med ti års bindingstid. Enkelte banker får gratis markedsføring av sine dyre fastrentelån av at disse produktene blir anbefalt uten forbehold.

10.000 kroners spørsmålet

DS: Bergo, mener du at folk uansett bør velge fastrentelån, selv om de har god økonomi?

AB: Ja, jeg mener alle bør velge fast rente på deler av boliglånet. Det gir oversikt og forutsigbarhet, som igjen gir ro og trygghet i økonomien. Det er etter min mening skivebom å si at fastrentelån passer for dem med dårlig økonomi, mens flytende rente er for dem med god økonomi.

Fast rente handler ikke om hvor god råd du har, men hvor god kontroll du ønsker. Jeg har selv hatt god økonomi mesteparten av livet, men har alltid hatt fast rente på deler av boliglånet. Jeg ønsker kontroll med den største utgiftsposten i husholdningsbudsjettet, og det får jeg ved å velge fast rente.

DS: Ja, hva sier du til dette, Realfsen?

ER: Jeg står fast ved mitt råd til folk om å håndtere sin egen risiko. I likhet med Bergo, har også jeg alltid fulgt min egen medisin, og har svært gode erfaringer med det. Blant annet lot jeg av prinsipp være å binde renten under forrige medierunde med "bind renten", og har kommet godt ut av det i forhold til fastrentetilhengerne.


Men jeg har heller aldri lånt mer enn at jeg har hatt økonomisk magemål til å håndtere risikoen selv. Og dette er en viktig presisering, hvis en velger min tilnærming. Velger du å være "selvassurandør", må du sørge for at du faktisk evner å være det.

DS: Så hva kan dere to være enige om?

AB: Jeg er enig med Realfsen i at man aldri skal låne mer enn man har økonomi til. Boliglån er en langsiktig forpliktelse - det skal gjerne nedbetales over 20-30 år. Mye skjer på så lang tid, ikke bare med renten, men også med livet. Du kan bli arbeidsledig, skilt, syk eller få et sykt barn. Det kan påvirke inntekten din, altså din evne til å betjene lånet.

Mitt råd er å ta høyde for de uforutsette hendelsene når man tar opp lån. Du skal ha råd til mer enn å bo.

ER: Dette er jeg helt enig i.

Agnes Bergo er utdannet siviløkonom og aksjemegler, og driver i dag rådgivingstjenesten Pengedoktoren.

Elisabeth Realfsen er utdannet siviløkonom og er journalist i DinSides Økonomiredaksjon.