Farlige lån vinner frem

KOMMENTAR: Orker du å være fattig når du blir gammel? Nei, vel? Da bør du sjekke løpetiden på boliglånet ditt.


Gamle dyder drukner

Vi blir mer og mer avslappet når det gjelder tilbakebetaling av gjeld, viser Boliglånsundersøkelsen fra 2005, presentert av Kredittilsynet. Tidligere var man kjempefink dersom man hadde lite gjeld, og betalte den raskt. På mange måter virker det som om at denne gamle dyden ikke er like viktig i dag.

Det kan man i alle fall komme til å tro, hvis man ser på nye tall for boliglånenes løpetider, som også inkluderer tall fra 2005. For lånenes løpetid øker nemlig, og har gjort det en god stund:

  • Fra 2001 til 2005 økte den gjennomsnittlige løpetiden på lån med belåningsgrad på 60 prosent fra 14 til nesten 17 år.
  • Katrine Hvitved-Jacobsen, journalist i DinSide Økonomi. Vis mer

  • Lån med belåningsgrad mellom 90 og 100 prosent økte fra omtrent 18 år i 2001 til nesten 21 år i 2005.

Ifølge Boliglånsundersøkelsen markedsfører bankene i større grad enn tidligere lån med lang løpetid, samtidig som også lån med avdragsfrihet er blitt mer tilgjengelig. For eksempel viser undersøkelsen også at omtrent hvert åttende lån blir gitt med avdragsfrihet. Denne er i snitt 4-5 år, men det tilbys også lån som er avdragsfrie i hele lånets løpetid (vanligvis 20 år).

Ønsker du å se flere tall, finner du hele Boliglånsundersøkelsen her.

Over Skagerrak

Ser vi på utviklingen hos noen av våre nærmeste naboer, er nok ikke denne så veldig ulik den norske.

For blant annet har de avdragsfrie lånene økt formidabelt de seneste årene. Fra det danske Realkredittrådet, er meldingen følgende:

Ved utgangen av 4. kvartal 2005, utgjorde de avdragsfrie realkredittlånene 32 prosent av den samlede lånemassen for eier- og fritidsboliger.

Altså: Mens 12,5 prosent av lånene i Norge er avdragsfrie, har hele 32 prosent av danske låntagere avdragsfrie lån. En ytterligere økning i denne typen lån her til lands, er med andre ord nok ikke helt urealistisk.

(For ordens skyld: At man velger lenger avdragstid på et lån, betyr ikke at det blir dyrere ut fra en ren nåverdibetraktning).

Ufornuftig

Spørsmålet vi stiller oss selv er: Er det ikke en svært negativ utvikling vi ser i forhold til lånenes løpetid - ikke minst i perspektivet av at ingen av oss (i hvert fall vi som er unge), vet nøyaktig hvilken økonomisk situasjon vi som pensjonister ender opp i?

Bare så det er sagt: Det er på ingen måte vanskelig å forstå hvorfor dette skjer. For de unge vil gjerne kjøpe en bolig, men disse har bare blitt dyrere og dyrere. Hva gjør man da? Jo, man håper at man i fremtiden får bedre råd, og hopper derfor på et avdragsfritt alternativ, eller et lån med lang løpetid - for dette er jo billigere - i alle fall akkurat nå.

Tilbake til snusfornuften: Lån med lange løpetider er dårlig nytt for lommeboken din når du blir gammel.

Lånets løpetid

Hva mener du bør være maksimal tilbakebetalingstid på boliglånet? (Avsluttet)
20-25 år(35%) 721
15-20 år(22%) 446
25-30 år(20%) 400
Over 30 år(16%) 328
Under 15 år(7%) 139
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Hvorfor? Fordi vi alle ønsker en god pensjonisttilværelse. Og som utallige undersøkelser har vist, gidder vi ikke å jobbe til vi blir 70 eller mer. Vi vil pensjoneres tidlig, gjerne før vi fyller 60. Og vi vil bruke penger: Spise god mat, reise og gi fine gaver til barnebarna. Men skal vi pensjoneres, må vi jo ha råd til det.

Og er du en av dem som ved 30-årsalderen tok opp et lån med en løpetid på 40 år (ja, det er mulig, først 20 år med avdragsfrihet, og deretter 20 år med nedbetaling), er du rundt 70 når du er gjeldsfri. Vi vet ikke hva vi får i pensjon, det eneste vi vet er at det saktens kan endres i løpet av de neste 20 eller 30 årene. Vi har ingen garanti for at Folketrygden blir akkurat slik vi tror den blir i dag. Det hersker med andre ord stor usikkerhet! Og nettopp derfor blir vi som i dag er 30-40 år gamle nødt til å spare en del penger selv - fordi vi rett og slett ikke vet hva som venter oss.

Tilbake til de triste fakta: Vil du gå av med pensjon som 60-åring, men sitter du med lån i ti år til, blir økonomien svært stram. For de færreste er det en god idé fremdeles å ha boliglån når pensjonssøknaden er sendt inn.

Ideelt sett burde man kanskje være gjeldsfri når man var 40-50 år, for på dette tidspunktet å kunne begynne å spare til en senere tilværelse. Sikkert vanskelig for mange, men i en ideell verden ville det gitt oss 10-20 år til å legge opp penger slik at pensjonisttilværelsen ble bedre - i det minste i et økonomisk perspektiv.

Med en nedbetalt bolig, og en pen slump penger på bok, vil sikkerheten ha økt betydelig. De færreste ønsker vel å selge boligen sin, men på den andre siden vil penger bundet i boligen utgjøre en ekstra sikkerhet hvis dårlige tider skulle komme.

På den andre siden...

Noen føler kanskje at vår dommedagsprofeti for gjeldsslaver er noe firkantet, og det kan derfor være på sin plass å moderere seg litt.

For det kan jo tenkes at man helt bevisst har bestemt seg for å betale langsomt ned på boliglånet, fordi nettopp det gir rom for samtidig å spare penger på en annen måte. Eller kanskje man har tatt opp et stort lån, for kjøpe en bolig i investeringsøyemed, som man da senere vil selge.

Så ja, det kan være argumenter som taler for det fornuftige i å la lånet løpe lenge, men likevel holder vi fast i de gamle dyder om at det burde være mer ærefultt å bli raskt gjeldsfri...