Det kan være farlig å øke lånets løpetid, skriver kommentatoren. <i>Bilde: Per Ervland.</i>
Det kan være farlig å øke lånets løpetid, skriver kommentatoren. Bilde: Per Ervland.Vis mer

Farlige 40-årslån

KOMMENTAR: Kredittilsynets direktør mener at det er greit å bruke 40 år på å nedbetale boliglånet sitt. Det synes ikke vår kommentator er spesielt smart.

En halv levealder

Høye boligpriser gjør at boligkjøpere må strekke strikken enda lengre. Og nå tilbyr også SkandiaBanken og amerikanske GE Money Bank boliglån med opp til 40 års nedbetalingstid, skriver Finansavisen ifølge NTB.

Godt mulig at det er forholdsvis nytt at bankene markedsfører 40 års nedbetalingstid. Men ganske lenge har det likevel vært fullt mulig å få mange flere års nedbetalingstid enn de "normale" 20 årene. Såkalte avdragsfrie perioder har vært helt vanlige de siste årene - noe flere banker også bekreftet sist vi spurte.

Uansett: Dette er ikke noe problem, mener administrerende direktør i Kredittilsynet, Bjørn Skogstad Aamo - i hvert fall ikke så lenge lånet ligger innenfor 60-70 prosent av boligens verdi, sier han.

Gjeldstynget pensjonist

Men har han rett? Nei, ikke i det hele tatt. For vår snusfornuft sier oss at lån med lang løpetid er dårlig nytt for lommeboken din. Så klart ikke i dag, og heller ikke i morgen. Men hva med den dagen du blir pensjonist?

Katrine Hvitved-Jacobsen, journalist i DinSide Økonomi. Vis mer

La oss ta et enkelt eksempel. Du kjøper din første bolig når du er 30 år. Ifølge "gammel" teori, ville du vært gjeldsfri når du blir 50. Velger du lån med 40 års løpetid, er du ikke fri før du er 70 - en alder hvor de fleste allerede er flere år inne i pensjonisttilværelsen. Og med pensjonisttittelen følger sjelden bedre økonomi. Heller dårligere.


Men er det så farlig, vil mange sikkert spørre? Nå har vi jo fått OTP. Sant det, men de fleste vil nok ikke få mer enn de obligatoriske to prosent fra arbeidsgiveren (Kilde: Finansnæringens Hovedorganisasjon), og det holder altså slett ikke til årgangsvin og franske oster – ei heller sydenferier og flotte julegaver til barnebarna.

Men hvis man nå sparer til alderdommen, samtidig som man betaler av på restgjelden - og nettopp klarer å spare penger fordi man ikke har store avdrag? Ja, da er visen selvsagt en annen. Vårt poeng er bare at langt de fleste ikke klarer dette, fordi de fremdeles er tynget av gjelden som jo må betales. Det som blir til overs, går til forbruk, og ikke sparing.

I tillegg er det heller ikke til å stikke under en stol, at mange strekker strikken for langt. De tillater seg kanskje å kjøpe en bolig, som de altså egentlig ikke har råd til. Men igjen, kjøper man en dyr bolig, vil man selvsagt ha en oppsparing i denne. Problemet er bare at man i så fall må selge denne når man blir pensjonist, og det kan man som 30-åring ikke være sikker på at man egentlig har lyst til.

Kritikerne mot den restriktive holdningen har kanskje enda et kort i ermet: Nåverdi. For selv om løpetiden på et lån øker, øker ikke nåverdien betraktelig (nåverdi = dagens verdi av fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med en gitt rentesats, ref. penger i dag er mer verdt enn penger om 40 år). Så ut fra en lønnsomhetsberegning er det altså ikke noe problem å øke løpetiden, men det hjelper likevel lite på de tjue årene du må betale på renter og avdrag - der du i tillegg gjerne skulle ha spart litt penger til alderdommen.

Spiker-sovepute

Og når vi er i gang med skremselspropagandaen: Flere og flere hopper på en "lang lånetid", viser tidligere undersøkelser.

For den gjennomsnittlige løpetiden på lån rapportert i Kredittilsynets Boliglånsundersøkelse har økt markert de siste årene, viste den siste rapporten som var ferdig i februar 2006. Kredittilsynet har enda ikke tall fra 2006, og de vil ifølge tilsynet først bli presentert i slutten av februar.

Likevel finnes det en pekepinn på at det sannsynligvis fortsetter å gå i samme retning. For i slutten av november 2006 fremgikk det i en pressemelding fra Kredittilsynet at 34 prosent av lånene til kjøp av bolig i høsten 2006 oversteg 100 prosent av boligverdien, mot 23 prosent i høsten 2005. Godt nok er det ikke det samme som at lengden på lånene øker, men det smaker litt i samme retning.

Altså: Dersom vår teori om at det er lite lurt å trekke lånet 10-20 år lenger enn normalt holder, vil mange havne i gjørma. Og det er ikke fordi vi ikke godt forstår at mange (spesielt unge, single, lavtlønnete) fristes til å låne over lenger tid, noe som gir mulighet for å kjøpe en finere og bedre bolig.

Det vi ikke forstår er at Kredittilsynets direktør - som en respektert herre innen de finansielle kretsene, en folk flest vil stole på - vil stå frem med et slikt synspunkt, som for mange kan bli en koselig sovepute her og nå. Men en svært ubehagelig spikermatte på sikt...