<b>GJELDSSLAVE?</b> Får unge tatt opp forbrukslån og kredittkort, selv med studentøkonomi? Det har Mathilde Njarga (21) testet for DinSide. Foto: PER ERVLAND
GJELDSSLAVE? Får unge tatt opp forbrukslån og kredittkort, selv med studentøkonomi? Det har Mathilde Njarga (21) testet for DinSide. Foto: PER ERVLANDVis mer

Får studenter ubegrenset med kreditt?

For å sjekke ba vi studenten Mathilde Njarga (21) om å søke forbrukslån på 350.000 kroner, og hele 11 kredittkort. Her ser du hvordan det gikk.

«-Ungdom får kastet kredittkort etter seg!», «- Det er å spekulere i de som er økonomisk umodne, mener økonomiekspert» og «- Det er alt for lett for ungdom å få kreditt og dermed bli gjeldsslaver.»

Utsagnene over er alle sakset fra medieoppslag de siste årene, og ja: Du finner sikkert noen av dem også i DinSides arkiver hvis du tar et dypdykk.

Men er det virkelig slik at selv de med lav inntekt får kastet penger etter seg om de søker om forbrukslån eller kredittkort? Eller er det en sannhet med modifikasjoner?

Akkurat det bestemte vi i DinSide oss for å undersøke nærmere.

Vi tok derfor utgangspunkt i en ung students trange økonomi, og ba vår 21-årige testperson, Mathilde Njarga, om å søke etter kredittkort og forbrukslån fra totalt 23 forskjellige aktører.

Her får du første del av resultatene.

Søkte om 350.000 i kreditt

DinSide har tidligere vist til at norsk ungdom hyppigere tar opp forbrukslån enn unge svensker og dansker. Tilgangen på tilbydere av forbrukslån og kredittkort er uten tvil stor, et par kjappe søk på nettet var alt vi trengte for å sitte klar med en lang liste over aktører.

Dermed var det bare for vår testperson med studentøkonomi å sette i gang å søke om kreditt, med følgende forutsetninger:

  • Total årsinnntekt, inkludert studielån og deltidsjobb, utgjør rundt 175.000 kroner i året.
  • Ingen tidligere gjeld.
  • 5.000 kroner i husleie.
  • Ingen betalingsanmerkninger.
  • Totalt søkte Mathilde om rundt 350.000 kroner i forbrukslån.

    LÅN: Når man søker om forbrukslån, oppgir man blant annet ønsket lånebeløp og nedbetalingstid. Foto: Skjermdump Vis mer


    Resultatet var at ingen av lånene ble innvilget - med ett unntak: Hos selskapet L´easy søkte hun om 30.000 i forbrukslån, men ble oppringt om at hun kunne få låne maks 12.000 kroner.

    I to tilfeller forsøkte Mathilde å oppgi høyere inntekt, nærmere bestemt en årslønn på 300.000 kroner, for å se om det er mulig å få innvilget forbrukslån ved å oppgi feilaktig informasjon.

    Heller ikke i disse tilfellene fikk hun innvilget forbrukslånene på 30.000 kroner.

    Les også om forbrukslånet som har en rente på 9245 prosent.

    5000x2 i kreditt

    Mathilde Njarga har i tillegg til forbrukslånene søkt om kredittkort fra 11 selskaper, hvor selskapene i de fleste tilfellene setter kredittgrense selv.

    Her ble to kredittkort innvilget: Ett fra Bank Norwegian og ett fra Pangea, begge med en kredittgrense på 5.000 kroner satt av selskapene.

    Altså fikk den unge studenten innvilget kreditt på til sammen 22.000 kroner.

    - Jeg trodde det ville være lettere enn dette å få innvilget lån, og ikke minst kredittkort, ut fra hva man har hørt tidligere, er reaksjonen fra testpersonen selv.

    Les også hvorfor tidligere Luksusfellen-ekspert mener folk selv har skylda for å havne i betalingstrøbbel.

    OVERRASKET: Jorge Jensen i Forbrukerrådet er overrasket over resultatet, men tror bransjen kan ha blitt mer ansvarlig overfor unge lånetakere. Foto: FORBRUKERRÅDET Vis mer


    Overrasket over resultatet

    Jorge Jensen, fagdirektør for finansielle tjenester i Forbrukerrådet, er noe overrasket over at den unge studenten ikke fikk innvilget mer i kreditt enn dette.

    - Jeg hadde forventet at summen skulle være høyere, sier Jensen til DinSide.

    Samtidig påpeker han at de unge ikke er overrepresentert med betalingsvansker.

    - Kanskje overraskende for mange er det blant menn i alderen 40-45 år vi ser flest varsellamper. Over sju prosent av menn i alderen 40-45 år har betalingsanmerkninger. Jeg som tilhører den aldersgruppen, oversvømmes av tilbud på kreditt, forteller Jensen.

    Nettopp det faktum at det har vært en del fokus på nettopp unge og gjeld de siste årene, kan ha påvirket aktørene til å handle mer ansvarlig overfor den yngste kundegruppen, tror Jensen.

    Blant annet sendte flere av bankene ut kredittkort automatisk til ungdom og studenter tidligere, noe også vår testperson har opplevd personlig: Da hun fylte 18 år dukket det automatisk opp et kredittkort i postkassen.

    - Tidligere integrerte bankene kredittkort i studentpakkene, men Finanstilsynet har vært kritisk til det. Undersøkelser viser at de fleste bankene har sluttet med dette, forteller Jensen.