Vet du om du er ekstra utsatt for å få hjerteflimmer? Foto: Colourbox.com
Vet du om du er ekstra utsatt for å få hjerteflimmer? Foto: Colourbox.comVis mer

Får du høyere puls enn Northug?

Det gjør cirka 50 000 av oss.

Denne helgen går prøve-VM i Holmenkollen av stabelen. Mange kjenner at pulsen blir høy når våre beste skiløpere yter maksimalt i skisporet.

Personer med flimmerattakk kan oppleve at hjertet begynner å slå helt ukontrollert og plutselig får en høy puls, gjerne på 220 til 220 slag i minuttet.

Mange husker at Odd-trener Dag-Eiliv Fagermo måtte hasteopereres for hjerteflimmer i januar i år. Hjertet hans slo trolig over 200 slag per minutt ved å sitte helt stille på trenerbenken. Til sammenlikning slår hjertet til toppidrettsutøverne cirka 180 til 190 slag i minuttet ved makismal belastning. Marit Bjørgens makspuls er for eksempel på 183.

Det er viktig å ta signalene på alvor, understreker ekspertene.

Er du syk uten å vite det? Dette er symptomene du bør være obs på

Dette skjer ved hjerteflimmer:
 
Hjertet er inndelt i fire kammer, to forkamre (atrier) og to hovedkamre. De to forkamrene pumper blod inn i hovedkamrene og ”lader” dem med blod. De to hovedkamrene pumper så blodet henholdsvis til lungene og til resten av kroppen.
Normalt skal altså forkamrene trekke seg sammen like før hovedkamrene. Ved hjerteflimmer (atrieflimmer) står forkamrene og ”dirrer” i høyt tempo, uten å trekke seg skikkelig sammen. Det gjør at hovedkamrene i hjertet ikke blir fylt opp like godt som de skulle, og hjertet klarer dermed ikke å pumpe ut like mye blod som normalt.


Mange symptomer

Først litt om hjerteflimmer, som er en rytmeforstyrrelse som kommer i anfall og som oppleves som svært ubehagelig, i form av svimmelhet, besvimelser, nedsatt funksjonsevne og åndenød samt høy og uregelmessig puls. Sykdommen forverres over tid, og kan føre til hjerneslag (fem ganger økt risiko), hjerteinfarkt, blodpropp, svekket hjertemuskel og så videre.

Hjerteflimmerpasienter har fem ganger så høy risiko for slag og to ganger så høy risiko for død.

Les også: - Hvor farlig er egentlig hjerteflimmer? Les hva Lommelegen svarer

Symptomene er i starten ofte diffuse og er ofte lett å bagatellisere. De vanligste symptomene er hodepine, svimmelhet, tretthet, hjertebank, pustebesvær og brystsmerter.

I Norge anslår man at mellom 40 000 og 60 000 har hjerteflimmer, mens i Europa er cirka syv millioner rammet. Antall tilfeller øker med alderen og det er flere menn enn kvinner som får hjerteflimmer, eller atrieflimmer, som det også kalles.

Det er flere faktorer som kan gjøre en ekstra utsatt for å utvikle hjerteflimmer.

Alene med akutt hjertetrøbbel. Hva gjør du?

Noen er mer risikoutsatt

Personer som er ekstra utsatt for å få hjerteflimmer er de med hjertesykdom på grunn av høyt blodtrykk, personer som har hatt hjertekrampe eller hjerteinfarkt, de med høyt stoffskifte, dårlige hjerteklaffer, kroniske lungesykdommer eller personer med høy alder eller som sliter med alkoholisme. Nyere forskning viser også at hjerteflimmer kan være arvelig. Det viser ny studie som blant annet tar for seg DNA fra flere hundre tromsøværinger.

- Avdelingsleder ved Hjertemedisinsk Avdeling ved Oslo Universitetssykehus, professor Dan Atar, hvordan kan man på best mulig måte forebygge hjerteflimmer?

- Hjerteflimmer kan faktisk ikke forebygges bortsett fra god kontroll av blodtrykket dersom det er forhøyd, sier Atar til DinSide Helse, og presiserer at hjerteflimmer i utgangspunktet er ufarlig, men at den kan øke risikoen for slag.

Mange årsaker til uregelmessig puls

Det er jo mange forskjellige årsaker til uregelmessige hjerteslag. For å nevne noen: Angst, stress, mye alkohol/røyk/kaffe, stoffskifte ubalanse, bivirkning av forskjellige medisiner og preparater. Dersom du mistenker hjerteflimmer, ta kontakt med lege for å få tilstanden undersøkt, oppfordrer Feiringklinikken.

Også barn kan få hjerteinfarkt

Hvilken behandling som passer best for den enkelte pasient, avgjøres ofte av en hjertespesialist. Flimmer kan arte seg noe forskjellig, dels som anfallsvise perioder som går over av seg selv, men ofte må det medisiner til. Det finnes mange ulike medisiner som regulerer hjerterytmen. Og nå gjør ny teknologi det mulig å tilby en raskere og bedre behandling. Les mer om dette på VG Nett.

Atar jobber til daglig ved Oslo Universitetssykehus, men sitter også i «advisory board» til legemiddelselskapet Sanofi Aventis som blant annet lager medisiner innen hjerte- og karsykdom.

Les også: Her øker hjertefaren