FORSKER: Ingeborg Margethe Bachmann. Foto: Leif-Arne Markussen, Universitetet i Bergen
FORSKER: Ingeborg Margethe Bachmann. Foto: Leif-Arne Markussen, Universitetet i BergenVis mer

Fant mulig hudkreftmarkør

Norsk forskning kan i fremtiden gjøre det mulig å lettere bestemme behandling av føflekkreft og forutsi sjansen for overlevelse.

Forekomsten av føflekkreft er over seksdoblet i Norge de siste 50 årene. Samtidig har fremskrittene i føflekkreft-behandlingen vært små.

Nå har overlege Ingeborg Margrethe Bachmann ved Hudavdelingen på Haukeland Universitetssykehus gjort viktige funn for utvikling og behandling av føflekkreft i sin doktorgrad.

Les også: Slik oppdager du hudkreft:

Endringer i proteiner

Det er kjent at kreftcellers evne til kontakt med celler i bindevev og karstrukturer er av stor betydning for utviklingen av kreft. Bachmann har undersøkt kreftsvulster i huden, såkalt malignt melanom, eller føflekkreft. Hun har funnet at endringer i spesielle proteiner som har som ”jobb” å danne kontakt mellom celler har betydning for kreftcellenes evne til å invadere friskt cellevev.

Les også: Til krig mot kreften:

Med mer forskning kan disse proteinene i fremtiden bli såkalte markører på prognose for føflekkreft. Det betyr at man kan ta prøver av selve svulsten og måle nivåene av de aktuelle proteinene. Dette kan igjen gi mulighet for å vite noe om overlevelse.

- Våre funn er en brikke i det store puslespillet. Det må mer forskning til før det kan bli aktuelt å bruke dette i klinisk praksis. Men teoretisk sett kan dette få stor betydning, sier Bachmann til Mozon.no.

Stadig flere i alle aldersgrupper får kreft. Les mer her:

- Kan få stor betydning

I dag har man markører for å si noe om prognose for flere ulike kreftformer, men ikke når det gjelder føflekkreft. Dette skyldes at man ikke har klart å finne markører som har vært sikre nok. Den viktigste metoden for å si noe om prognosen ved føflekkreft i dag er å måle tykkelsen på svulsten.

Bachmanns funn kan også få betydning for å bestemme hvilken behandling pasienten skal få.

- Dette kan få den konsekvensen at man kan si noe om for eksempel risiko for tilbakefall. Dermed blir det lettere å avgjøre hva slags behandling pasienten bør få, forklarer Bachmann, som disputerer med sin doktorgrad denne uken.

Hvorfor har rike land i nord mer kreft enn andre utviklingsland? Forskning på vitamin D kan gi svaret: