<b>MER ENN ET BETALINGSMIDDEL:</b> Pengesedlene våre er fulle av detaljer.
MER ENN ET BETALINGSMIDDEL: Pengesedlene våre er fulle av detaljer.Vis mer

Falsk eller ekte seddel?

Det er lett å ta feil, men de ekte pengesedlene skjuler de merkeligste ting.

Hvor vanskelig er det å se forskjell på en falsk og en ekte pengeseddel? Problemstillingen er høyst aktuell da lensmannen på Bømlo gikk ut i media og viste forskjellen på en falsk og en ekte 200-lapp.

Det viste seg imidlertid at selv om noen av 200-sedlene manglet den kjente sølvstripen til høyre, så var de ikke falske av den grunn. Sølvstripen kom nemlig ikke på plass på 200-sedlene før i 2001. Det skal dermed mer til for å identifisere en falsk norsk pengeseddel.

I en hverdag hvor stadig flere betaler med kort, går det antakelig lenge mellom hver gang du studerer en pengeseddel inngående. Men har du en seddel i lommeboka, ta den frem, og gjør deg klar for en øvelse: Sedlene skjuler mer enn du tror.

De norske sedlene har nemlig en rekke såkalte ekthetskriterier for at de skal være vanskelige å kopiere og enkelt skal kunne skilles fra falske sedler, men ikke alle detaljene er like enkle å oppdage dersom du ikke kjenner til dem på forhånd.

>>>Quiz: Hva kan du om penger?

Grafiker Sverre Morken har laget forsidene på dagens pengesedler, mens Arild Yttri står for baksidene. Nedenfor har vi sett nærmere på tre norske sedler og hva som skjuler i dem.

Femtilappen - ser du en N?

Forsiden:
Mannen på forsiden er Peter Christen Asbjørnsen, kanskje best kjent som den ene halvdelen av eventyrsamlerne Asbjørnsen og Moe. Asbjørnsens fortelling En sommernat paa Krogskoven danner utgangspunkt for forsidens bunntrykk.

Vis mer



I vannmerkefeltet er avbildet en vidjespenning. Askeladden slo vidjespenningen omkring skjæra i eventyret om Prinsessen som ingen kunne målbinde.

Den 12-kantede formen i kobbertrykk med en sekskant inni tar utgangspunkt i et spindelvev. Her er flere sikkerhetselementer samlet.

Vis mer


Hvis du studerer denne rosetten nøye, finner du en "N" i midten som blir synlig når seddelen holdes på skrå mot en lyskilde. Du finner i tillegg mikroskrift i rosetten, og små tall og bokstaver vil du finne igjen flere steder på seddelens for - og bakside.

Vis mer



De morsomste symbolene er kanskje de som bare dukker opp når hele seddelens for- og bakside holdes under ultrafiolett lys. På femtilappen finnes det en usynlig pennesplitt over portrettet.

Baksiden:
Baksiden av femtilappen tar også utgangspunkt i fortellingen En sommernat paa Krogskoven. I høyre nedkant på seddelen finner du en nøkkel, og denne er et symbol Asbjørnsen blant annet bruker i eventyret Stabbursnøkkelen i rokkehodet.

Hundrelappen - ser du g-nøkkelen?

Forsiden:
Kvinnen som er avbildet, er operasangeren Kirsten Flagstad. I rosetten, hvor det i sentrum er en sekskantet form, er flere sikkerhetselementer samlet.

Vis mer


I vannmerkefeltet er det avbildet et av Kirsten Flagstads broderier, som ifølge Norges Bank, befinner seg på Kirsten Flagstads minnesamling Strandstuen på Hamar. Vannmerket består også av en rad portretter, det samme som på hovedbildet.

Vis mer



Dette lille merket kalles et gjennomlysningsregister. Den har et "motstykke" på baksiden, slik at hvis du holder seddelen opp mot lyset, så vil de til sammen danne en komplett figur. Bildet illustrerer også godt alle detaljene i seddelen.

Vis mer



Det finnes en usynlig G-nøkkel til venstre for portrettet. Den fluorescerer i gulgrønt under ultrafiolett lys. I tillegg vil det være trykk på begge sider av den holografiske metalliske stripen som lyser opp under ultrafiolett lys.

Baksiden:
På baksiden er det Folketeaterbygget i Oslo som er inspirasjonen. Det er storsalens grunnriss som danner utgangspunkt for dekorasjonene på baksiden.

Vis mer


Vignetten i vannmerkefeltet er et smykke fra en Wagneroppsetning.

På baksiden av seddelen er det en vertikal stripe med en rekke 100-tall. Dersom du ser på disse mens du vrir på seddelen, vil du se at de skifter farge. Dette kalles gjerne perlemoreffekt.

Tohundrelappen

Forsiden:
Hovedmotivet på forsiden er et portrett av Kristian Birkeland. I bunntrykket er det plassert et nordlys som er sett nedenfra og som stiger opp mot Polarstjernen, som det sentrale punktet.

Ellers kan vi finne igjen kjente stjernebilder slik som Lille Bjørn og Karlsvognen med flere i motivet på forsiden..

Vis mer



I vannmerket er avbildet Birkelands "Terrella", hvor han laget kunstig nordlys og dermed demonstrerte at nordlyset skyldtes elektroner som ble sendt ut fra solen, passerte gjennom verdensrommet og ble avbøyet i sine baner av jordens magnetfelt og styrt inn mot nattsiden av jorden hvor de frembrakte nordlys.

Snøkrystallen symboliserer den kalde årstiden hvor nordlyset er mest synlig. Her ligger også flere sikkerhetselementer samlet.

Vis mer


Den oppgraderte 200-kroneseddelen har i likhet med 100, 500- og 1000-kronesedlene en holografisk metallisk stripe med en norrøn hest og tallet 200 som motiv til høyre for portrettet. Når du ser på denne stripen fra forskjellige vinkler, ser du det varierende fargespillet i motivet.

Vis mer



Det finnes en usynlig meteor til venstre for portrettet. Denne kan kun sees i ultrafiolett lys. I tillegg vil det være trykk på begge sider av den holografiske metalliske stripen som lyser opp under ultrafiolett lys.

Baksiden:
Seddelens bakside tar utgangspunkt i dagnordlyset og dets aktivitetsområde. Mens nattnordlyset på vår side av jorden ligger langs kysten av Troms og Finnmark, opptrer dagnordlyset over Svalbard.

Illustrasjoner i høyre nedkant av seddelen viser hvordan Birkeland tenkte seg de elektriske strømmene i forbindelse med nordlys var orientert.

Det skjuler seg selvsagt også hemmeligheter i de større valørene våre, 500-lappen og 1000-lappen. På Norges Banks nettsider kan du lese mer om disse.

Kilde og alle foto: Norges Bank

Deler av denne artikkelen har også tidligere vært publisert på DinSide.