Fallitt for forskning

Internasjonale undersøkelser viser ofte positive ting om Norge, sammenliknet med utlandet. Når det gjelder penger brukt på forskning, er historien en ganske annen.

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Research & Development in the EU (26/2005), en rapport fra Eurostat som ble publisert tidligere i år, viser at Norge ligger under gjennomsnittet når det gjelder penger brukt på forskning. Ser vi på de landene vi som oftest sammenlikner oss med, ser tallene enda sørgeligere ut.

Lavt i nordisk sammenheng

I 2003 ble det i Norge brukt 1,89 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forskning. Det er under snittet for de 25 europeiske landene (EU25), som var på 1,93 prosent. Tar man bare utgangspunkt i de 15 "gamle" EU-landene (EU15), var snittet 1,99 prosent.

Illustrasjon: Per Ervland Vis mer


Det er jo imidlertid ofte de nordiske landene vi liker å sammenlikne oss med. Her er forskjellene mye større. I 2003 brukte Finland 3,51 prosent av BNP på forskning, Sverige hele 4,27 prosent, Island 3,09 prosent og Danmark 2,60 prosent.

Trykk her for å se alle forsknings-tallene fra 34 land og regioner.

Bruker minst

Norge ligger altså under snittet i europeisk sammenheng, og på jumboplass i forhold til de andre nordiske landene. Men i internasjonal sammenheng er det et stykke igjen til bunnnivået.

Mer på forskning?

Burde Norge bruke mer penger på forskning? (Avsluttet)
Ja(95%) 481
Nei(4%) 18
Vet ikke(2%) 9
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Land som Kypros, Bulgaria, Latvia og Romania slår bunnrekorden i penger brukt på forskning. Mellom 0,33 og 0,5 prosent av BNP bruker disse landene på forskningsrelaterte prosjekter.

Bedre tider på vei?

Om forskningsmiljøer vil få det bedre i fremtiden, er det selvsagt umulig å si noe om ennå.

Men i forslaget til Statsbudsjettet for 2006 er det lagt opp til at det skal brukes mer penger på forskning.

- Det er en bred politisk enighet om at det skal brukes tre prosent av BNP på forskning. Opprinnelig kommer forslaget fra EU, men Norge har altså valgt å følge denne linjen. På vårparten ble det fattet et stortingsvedtak rundt dette, og vi har stor tro på at politikene kommer til å følge dette. Vi mener også at Norge bør ha et mer ambisjøst forskningsprogram, sier spesialrådgiver i Norges Forskningsråd, Gunnar Bolstad.

Heves forskningsinnsatsen til tre prosent av BNP, vil det altså bety at den går opp med hele 60 prosent (sett i forhold til 2003-tallet som var 1,89 prosent av BNP).

Næringslivet er problemet

[Ugjyldig objekt (NAV)]

Ifølge Bolstad er det næringslivet som er hovedproblemet i forhold til de lave norske forskningsinvesteringene.

- Når det gjelder offentlig støtte, avviker vi ikke så mye fra land vi ellers sammenlikner oss med. Men det er støtten fra næringslivet som er den største grunnen til det store avviket. Det er en viktig prioritering for oss å få norsk næringsliv til å øke investeringslysten i forhold til forskning, avslutter han.