Svært mange sliter med sure oppstøt - men det finnes råd mot plagen. Foto: Colourbox.com
Svært mange sliter med sure oppstøt - men det finnes råd mot plagen. Foto: Colourbox.comVis mer

Få slutt på sure oppstøt

Se hva som forårsaker plagen og hvordan du kan bli kvitt den.

Går du stadig rundt og småraper og gulper? Plages du av syresmak i munnen og en brennende følelse i halsen og brystet?

Sure oppstøt og halsbrann kan være slitsomt. Lider du av dette inngår plagene dine i et begrep som heter «reflukssymptomer», skriver allmennlege Stefan Frafjord på Lommelegen.no. Nettstedet er i likhet med DinSide eid av Aller Internett.

Reflukssymptomer omfatter ifølge Frafjord halsbrann/brystbrann, sviende smerter i mellomgulvet og sure oppstøt. Disse symptomene er som regel avhengig av måltid, kroppsstilling og aktivitet.

Les også: Dette gir dårlig ånde

5-10 prosent plages

Plages du av sure oppstøt? (Avsluttet)
Ja(68%) 1885
Bare unntaksvis(21%) 574
Nei(11%) 302
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.

De fleste mennesker opplever reflukssymptomer, og mange tar av den grunn
syrenøytraliserende medisiner sporadisk. Knapt 5-10 prosent av den voksne befolkningen har daglige plager med brystbrann, og blant dem med betydelige plager er det mange som behandler seg selv uten å gå til legen. Det er lurt å aktivt søke råd og svar på problemene sine, mener lege Frafjord.

Brystbrann oppstår ved at magesyre (saltsyre) fra magesekken (gastro) kommer opp i spiserøret (øsofagus), det vil si at syren forflytter seg motsatt av «fartsretningen». Det at magesyre på denne måten strømmer «bakover» i fordøyelseskanalen, betegnes på fagspråket som refluks.

Det finnes mange navn på denne tilstanden. Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) er den medisinske termen på denne lidelsen. Noen kaller det bare reflukssykdom.

For å gjøre tilstanden lettere å gjenkjenne, har vi i denne artikkelen valgt å kalle den brystbrannsykdom.

Som sagt medfører tilstanden sure oppstøt, brystbrann (noen sier halsbrann) og/eller sviende smerter i øvre del av magen eller nedre del av brystet.

Beklager – dette element er ikke lenger tilgjengelig.

Har du dårlig ånde?



Slapp lukkemuskel

Nesten alle har vi opplevd brystbrann, så hva må til for å kalle det sykdom? Jo, sykdomsbetegnelsen innebærer at reflukssymptomene er så plagsomme at de gir redusert livskvalitet og behov for behandling, skriver Stefan Frafjord.

Les også: En million har munnsykdom

Årsaken til reflukssykdom er først og fremst en slapp lukkemuskel i overgangen mellom magesekk og spiserør. Dette medfører en unormal lekkasje av syre fra magesekken til spiserøret. Slimhinnen i magesekken tåler syren, mens slimhinnen i spiserøret ikke er laget for å tåle så sterke stoffer. Syren fører til brenning og svie, og hos noen kan dette fremkalle en betennelsestilstand i spiserøret.

Enkelte faktorer gjør deg spesielt utsatt for å utvikle GØRS:

  • Mellomgulvbrokk (hiatus hernie). Dette er en tilstand med utposning av magesekken gjennom mellomgulvsmuskelen (diafragma). Denne muskelen bidrar sammen med lukkemuskelen nederst i spiserøret, til å stenge av magesekken slik at innhold derifra ikke kommer opp i spiserøret. Mellomgulvbrokk finnes hos 50-70 prosent av de med brystbrannsykdom. Utposningen bidrar til å svekke lukkemekanismen.
  • Tilstander med økt trykk i magen, som for eksempel forstoppelse, graviditet, vektøkning og prostatabesvær
  • Alkoholmisbruk og røyking
  • Store måltid, kaffe, te, alkohol, sure drikker, sure bær eller frukter kan provosere frem symptomene. Syrenøytraliserende midler gir rask lindring.
Halsbrann/brystbrann er det dominerende symptomet. Symptomene opptrer vanligvis 30-60 minutter etter måltid. Plagene kan være så sjenerende at livskvaliteten reduseres, noe som har sammenheng med intensitet og hyppighet av brystbrann, uavhengig av om det foreligger betennelse i spiserøret.

Sure oppstøt er nesten like hyppig, det samme gjelder sviende smerter i øvre del av magen. Mange opplever økte plager ved fremoverbøying, tunge løft eller når de legger seg ned.

Plagsom hoste kan være et problem hos noen. Brystsmerter forekommer, og de kan forveksles med hjertesykdom. Betennelse i spiserøret kan gi tilleggssymptomer som svelgevansker og nattlig besvær.

Kan gi tannskader

I de fleste tilfeller stilles diagnosen på grunnlag av den typiske sykehistorien med brystbrann og sure oppstøt. Legeundersøkelsen avdekker sjelden noe unormalt, men det kan foreligge skade på tannemaljen hos noen etter langvarig reflukssykdom uten korrekt behandling.

Disponerende faktorer som overvekt, forstoppelse, graviditet eller forstørret prostatakjertel kan avdekkes. Laboratorieprøver har liten verdi, skriver Frafjord.

I ukompliserte tilfeller hos pasienter med typiske symptomer kan man behandle symptomene, f.eks. med et sterkt syredempende middel (protonpumpehemmer) i cirka fire uker, uten å gjøre ytterligere undersøkelser. Dersom symptomene forsvinner, tolkes testen som diagnostisk for brystbrannsykdom.

Les også: Har du noe hvitt på tunga?

Slik stilles diagnosen

For å stadfeste diagnosen er det nødvendig å se ned i spiserøret og magesekken ved såkalt gastroskopi. Spesielt er det aktuelt hos pasienter med langvarige eller moderate til sterke plager.

Ved gastroskopi får man samtidig vurdert graden av slimhinneskade i spiserøret, avdekket eventuelle komplikasjoner og utelukket kreftsykdom i magesekk og spiserør.

Noen pasienter med alvorlig betennelse kan være omtrent uten symptomer. Færre enn halvparten av pasientene med gastroøsofageal reflukssykdom har slimhinneforandringer i spiserøret. Funn av betennelsesforandringer i slimhinnen kan tilsi mer intens behandling. Gastroskopi er derfor viktig for å kunne planlegge best mulig behandling.

Slik er behandlingen

Behandlingen av reflukssykdom går ut på å lindre symptomene, samt å hindre utvikling eller forverring av betennelse i spiserøret.

Det er flere ting du kan gjøre selv for å bedre situasjonen:

  • Hev hodeenden av senga. Det reduserer nattlig refluks
  • Du bør unngå overvekt, eller dersom du er overvektig, forsøke å redusere vekten
  • Avstå fra sene og store kveldsmåltid da dette blant annet øker den nattlige syreproduksjonen
  • Unngå mat og drikke som forverrer plagene. Dette gjelder særlig sure drikker, sur fast føde, fet mat, sjokolade, kaffe og konsentrert alkohol
  • Stump røyken. Nikotin synes å svekke den nedre lukkemuskelen i spiserøret
  • Unngå arbeidsstillinger som krever langvarig fremoverbøying
  • Bruk av tyggegummi gir økt produksjon av spytt og kan derfor være til hjelp for enkelte
Medikamenter benyttes ofte, de fleste klarer seg med syrenøytraliserende medisin som tas ved behov, eventuelt regelmessig etter måltider. Midler som danner et beskyttende skumlag øverst i magen er like bra som syrenøytraliserende medisiner.

Legen din kan også skrive ut en resept på midler som reduserer syreproduksjonen eller fjerner den helt, såkalte H2-blokkere og protonpumpehemmere (sterkest). Ulempen med alle medikamentene er at de kun virker så lenge du tar dem. En del pasienter vil derfor trenge langvarig (livslang?) behandling mot brystbrannsykdom.

Les også: Har du vondt i munnen?

Dersom man ikke kommer til målet med rådgivning og medikamenter, kan operasjon være aktuelt. Ved operasjonen lages en ny lukkemekanisme i nedre del av spiserøret. I dag brukes svært ofte kikkhullsteknikk og resultatene er meget bra. Man anbefaler særlig yngre personer som er mye plaget, å få utført en operasjon. Disse vil ellers ha et langt liv foran seg der de hele tiden må bruke medisin.

Brystbrannsykdom er ofte en kronisk tilstand med gode og dårlige perioder. Medikamenter hjelper, men bare så lenge man tar dem. Tilstanden er i utgangspunktet ikke farlig, men det kan oppstå enkelte komplikasjoner som følge av brystbrannsykdom:

  • Betennelse i spiserøret (se over).
  • Forsnevring i spiserøret på grunn av kronisk betennelse, svært sjelden.
  • Astmatiske plager som skyldes at det kommer magesyre fra magesekken til spiserøret, og videre til luftrøret.
  • Barrets øsofagus er et forstadium til kreft i spiserøret, men tilstanden forekommer sjelden.
  • Reflukssykdom kan skade tannemaljen, men det er først etter langvarig plager, uten korrekt behandling.
Dersom disse plagene dine vedvarer anbefaler lege Stefan Frafjord deg å ta kontakt med legen din. Vedkommende kan ofte stille diagnosen ved hjelp av sykehistorien alene. Deretter er det godt mulig du da kan starte med symptomatisk behandling, uten nærmere undersøkelser.

Dersom disse plagene dine gir seg av seg selv, eller ved at du følger rådene som er nevnt over, så kan du trygt se det an litt. Hvis du så bare opplever plager med sure oppstøt en sjelden gang, kan du kjøpe enkelte typer syrenøytraliserende medikamenter reseptfritt på apoteket, som du da kan ha i bakhånd.