<b>KVALITETSKRAV:</b> Bama har skjerpet kvalitetskravene til norske poteter, noe slett ikke alle synes er riktig. Foto: BERIT B: NJARGA
KVALITETSKRAV: Bama har skjerpet kvalitetskravene til norske poteter, noe slett ikke alle synes er riktig. Foto: BERIT B: NJARGAVis mer

Etterlyser salg av «stygge» poteter

Men vil dagligvarekjedene tilby dette til sine kunder?

Da Bama i september i år varslet strengere sorteringskrav for norske poteter, dukket Facebook-gruppen "Stygge poteter - ja takk" opp etter kort tid, som en protest mot de nye kvalitetskravene. De hevder blant annet at de nye kvalitetskravene fører til økt matsvinn.

Men har engasjementet gitt resultater, og ønsker butikkene å ta inn poteter som ikke er fullt så perfekte som kravene tilsier?

Dette sier Bama

ENGASJEMENT: Facebook-gruppa som etterlyser større bruk av "stygge" poteter har så langt fått over 21.000 likes. Foto: ILLUSTRASJON Vis mer


Bakgrunnen for Facebook-gruppe, startet av Sigrun Brustad Nilsen, er at hun mener de nye sorteringskravene til Bama bidrar til systematisk matsvinn. Nylig kunne blant annet Dagbladet fortelle om Oppdalsbonden Olav Mjøen, som må kaste ti tonn poteter av årets avling.

- Store mengder fullt spiselig mat går til spille fordi de velger å videreselge bare en begrenset mengde av bondens potetproduksjon, hevder Brustad Nilsen.

Deres engasjement går blant på at det ikke er grunn til å bidra til nedskalering av norsk produksjon, når det egentlig ikke er behov for å importere en eneste matpotet.

- Vi har alt vi trenger her – om enn i litt ulike fasonger, understreker Brustad Nilsen, som også tror større import fremfor bruk av egenproduserte poteter vil kunne gå ut over norske forbrukeres egen matsikkerhet.

Nylig kom det blant annet frem at franske poteter, som det selges stadig mer av her til lands, inneholder rester av det mulig kreftfremkallende stoffet klorprofram, skriver ABC Nyheter.

Målet til Brustad Nilsen er at Bama, og andre aktører, drister seg til salg av det man kan kalle «rare» eller «stygge» poteter.

- Vi har fortsatt forhåpninger om at noen skal våge å satse på dette også her, og har allerede vært i kontakt med mindre aktører som ønsker å satse. I løpet av de siste ukene, har vi også hatt mange henvendelser fra forbrukere som ønsker å kjøpe slike poteter. Så ja, vi tror det er marked for dette, sier Brustad Nilsen.

LES OGSÅ: Produksjonen av kyllingen kan avgjøre om den er trygg

Kommer i butikk?

Hva med butikkene selv, tror de på at det er et marked for poteter som ikke er fullt så vakre og velformede?

Både Norgesgruppen, som blant annet står bak kjedene Kiwi, Meny og Joker, og Rema 1000, som Dinside har vært i kontakt med, påpeker at de allerede selger poteter og andre grønnsaker som ikke regnes som «perfekte» på utseende.

- Under merket "Best Pris" finner du for eksempel norske poteter, løk, epler og gulrøtter. De ser ikke nødvendigvis veldig rare ut, men kan for eksempel ha en annen størrelse enn «standarden», forteller Fossum Beyer, og legger til at produktene har en lavere pris og er meget populære blant kundene.

LAVPRIS: Under merkenavnet First Price selger Norgesgruppen poteter og andre grønnsaker som avviker krav til for eksempel størrelse, fasong eller farge. Foto: BERIT B. NJARGA Vis mer


Også Kine Søyland, kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, forteller til Dinside at også de selger store mengder frukt og grønt som ellers ikke ville nådd butikkene gjennom sitt lavprismerke First Price.

- Gjennom våre First Price-produkter åpner vi for grønnsaker hvor det er utseende og ikke spisekvaliteten som avviker. Eksempelvis poteter og løk som ellers ikke ville kommet på dagligvaremarkedet fordi de er for små, eller andre grønnsaker som ikke oppfyller krav til størrelse, fasong eller farge, sier Søyland.

Ifølge kommunikasjonssjef Hanne Linnert står poteter med grovere sortering, som blant selges som Best pris og First price-produkter, for fem prosent av det totale potetsalget.

LES OGSÅ: Nei, du kan ikke kjøpe poteter i Sverige

Kanskje, kanskje ikke

Om dagligvarekjedene derimot vil satse ytterligere på grønnsaker og poteter som ligger utenfor standarden, er ikke sikkert.

Kine Søyland i Norgesgruppen. Foto: NORGESGRUPPEN Vis mer


Kine Søyland i Norgesgruppen tror ikke potensialet er så stort, da de mener norske forbrukere er veldig opptatt av kvaliteten på frukten og grønnsakene de kjøper.

- Vi tror ikke det er marked for frukt og grønt av lavere kvalitet enn dette, da det fort vil gå utover spisekvaliteten, og det ønsker verken vi, produsentene eller kundene, sier Søyland, men legger til at dersom det skulle komme en «folkeaksjon» med krav om mer stygge grønnsaker i butikkene, så skal de gjerne selge dem.

Mette Fossum Beyer i REMA 1000 sier de ønsker å bidra til at enda flere produkter reddes fra å kastes, og jobber tett med leverandører for å finne gode, lønnsomme løsninger for både bonde, butikk og kunde.

LES OGSÅ: Derfor er det emballasje på frukt og grønt

Derfor skjerper de kravene

Hanne Linnert i Bama. Foto: BAMA Vis mer


Det er flere årsaker som ligger bak de nye og strengere kvalitetskravene som Bama innførte i høst, forteller kommunikasjonssjef Hanne Linnert.

- I løpet av fem år har forbruket av importerte poteter tredoblet seg, samtidig som salget av norske poteter har stupt med over 30 prosent. Dette er et entydig svar på at «potetforbrukeren» har endret seg, noe vi også leser av handlemønsteret, sier Linnert.

Hun sier videre at denne nedgangen i forbruket, ikke minst av norske poteter, er en utvikling de ønsker å snu.

- For at norske poteter ikke skal tape markedsandeler i konkurranse med importerte poteter, ble sorteringskravene strammet inn, i forståelse med vårt produsentledd, sier Linnert.

Blant annet er de nye kvalitetskravene knyttet til mekaniske skader som oppstår når poteten tas opp, utsortering av grønne poteter, skurv i skallet eller andre ytre feil som utvikler seg over tid og som påfører poteten indre skader under lagring.

Blir brukt i produksjon av andre varer

Bama forteller videre at det er en svært liten del av potetene som går til spille, og at restopplaget av poteter som ikke selges ferske, benyttes i produksjon av forskjellige produkter, som fløtegratinerte poteter, båtpoteter og liknende.

- Bama forteller at restopplaget av poteter selges til blant annet sprit- og potetmelproduksjon, men bøndene sier det er svært lite å tjene på dette salget. Dette gjør at mange nå revurderer sin egen produksjon, hevder Sigrun Brustad Nilsen.