Ola H. Strand i Coop Norge og Arild Hermstad i Framtiden i våre hender oppfordrer til at vi kaster mindre mat. Vi håper de hjelper oss med mer enn en plakat, for eksempel ved å la oss kjøpe den maten vi trenger, hverken mer eller mindre. Foto: Coop Norge
Ola H. Strand i Coop Norge og Arild Hermstad i Framtiden i våre hender oppfordrer til at vi kaster mindre mat. Vi håper de hjelper oss med mer enn en plakat, for eksempel ved å la oss kjøpe den maten vi trenger, hverken mer eller mindre. Foto: Coop NorgeVis mer

Et riktig skritt i feil retning

KOMMENTAR: Coop Norge vil hjelpe norske husholdninger å redusere matsvinn. Skjønner de ikke at de er en stor del av årsaken?

Én av fire handleposer med mat går rett i søpla, skriver Coop Norge i en pressemelding. I samarbeid med Framtiden i våre hender lanserer de nå et sett regler, Matvettreglene, som en hjelp til å redusere mengden spiselig søppel.

Det er flott at matvarebransjen tar ansvar. Og så sender vi utfordringen rett tilbake. Putt pengene der munnen er!

For dagligvarebutikkene har en stor del av ansvaret for at vi kaster mat. Årsaken er enkel: Ferdigpakket mat i store kvanta.

Ta tomater, for eksempel. Når vi kommer i dagligvarebutikkene har vi, grovt sett, to valg. Vi kan kjøpe grønnoransje smakløse tomater i løsvekt, eller så kan vi kjøpe en pakke med solmodne plommetomater, perletomater, klasetomater ... eller klassikeren "smakstomater" (burde ikke alle tomater smake tomat, egentlig?). Så hva gjør du om du trenger én god tomat? Kjøper du én dårlig, eller et halvkilo gode?

Jeg hører til den siste gruppen, de som velger å kjøpe gode rådvarer, selv om det kommer i litt større kvanta. Det betyr blant annet at jeg har store mengder ferdig pizza- eller pastasaus i fryseren (noe må man gjøre med tomatene før de blir dårlige), men også at jeg har kastet betydelige mengder tomater de siste årene.

Middagsabonnementer skal gi deg akkurat det du trenger for å lage middag - på døren. Men er det bra? Vi har testet Godtlevert.no


Det forrige stedet jeg bodde hadde jeg to valg: Handle svære pakker med grønnsaker på dagligvarebutikken, eller handle akkurat det jeg trengte på en delikatessebutikk i nærheten. For en som var lite hjemme og aldri rakk å spise opp en pakke klasetomater før den ble dårlig var valget lett. Det var mange som hevdet det var galskap å bruke en av hovedstadens mer eksklusive delikatessebutikker som supermarked, og den gangen jeg hadde kjøpt en agurk, en hvitløk og et blomkålhode og betalt mer enn en femtilapp (!) var jeg tilbøyelig til å være enig.

Resultatet da jeg byttet matbutikk var likevel ikke økte utgifter til mat. Det var bedre mat på tallerkenen og mindre mat i søppelet.

For det er én og bare én årsak til at jeg kaster mat, og det er at den har blitt dårlig. De gangene jeg rekker å gå i spesialbutikker handler jeg akkurat det jeg trenger. Når jeg går i kjedebutikkene må jeg handle store pakker. Jeg kommer hjem med et kilo tomater, et kilo gulrøtter, et nett med tre store gule løk, en pakke selleri og et nett med tre hvitløk, selv om alt jeg trengte var to tomater, en liten løk, en selleristang og ett fedd hvitløk.

Sjekk hva jeg gjør med resten av grønnsakene her

Så kjære Coop. Jeg kan planlegge, handle, og fryse ned restemat så mye jeg vil. Men vil dere virkelig bidra til å redusere mengden matsøppel bør dere vende pekefingeren mot dere selv, og mot deres leverandører. Så lenge dere tvinger forbrukere til å kjøpe mye mer mat enn de egentlig trenger, vil vi kaste mat. Mye mat.