<b>VERSTING:</b> Kjøttproduksjon bidrar til store klimautslipp og det hjelper lite at kjøttet er kortreist, ifølge Framtiden i våre hender. Foto: MATPRAT
VERSTING: Kjøttproduksjon bidrar til store klimautslipp og det hjelper lite at kjøttet er kortreist, ifølge Framtiden i våre hender. Foto: MATPRATVis mer

Er ikke kortreist mat mer miljøvennlig?

Det er hvilken mat du legger på tallerkenen, som er mest avgjørende for miljøet.

Kjøper man kortreist mat og mat produsert i Norge, er det lett å tenke seg at maten er mer miljøvennlig. Den har ikke blitt transportert verden rundt og man sparer en større andel klimautslipp.

Leder Arild Hermstad. Foto: FRAMTIDEN I VÅRE HENDER Vis mer

Men er det tilfellet? Ikke nødvendigvis, viser en fersk rapport fra Framtiden i våre hender, ikke minst hvis det er kjøtt du legger på middagstallerkenen.


- Å gjemme seg bak termen «kortreist» når en snakker om kjøtt, er meningsløst. En kan like gjerne spise kjøtt fra andre siden av kloden, sier Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender i en pressemelding.

Det er nemlig hva du legger på tallerkenen, som er av langt større betydning for miljøet enn om maten er produsert i Norge, mener organisasjonen.

Reagerer du også på utvalget i grønnsakshyllene?

Transport utgjør liten andel

Rapporten fra Framtiden i våre hender viser at hele 95 prosent av utslippene fra en kjøttmiddag er knyttet til selve produksjonen, og at transporten utgjør en svært liten del av klimautslippene.

Å velge kjøtt produsert her til lands framfor importert kjøtt, utgjør en liten forskjell for miljøets del, slår de fast, etter å ha sammenlignet klimautslipp fra en søndagsmiddag som enten er kort- eller langreist, og inkluderer storfekjøtt - eller er vegetarisk.

Utslippene fra kjøttproduksjon generelt, både i Norge og i utlandet, er nemlig svært store, og utgjør om lag 15 prosent av de totale klimagassutslippene, ifølge Framtiden i våre hender.

I oversikten under ser du forskjellen på klimautslipp knyttet til to kortreiste og langreiste middagsalternativer, en med storfekjøtt og en uten.

En kjøttmiddag står for store klimautslipp, også om den er kortreist. Foto: FRAMTIDEN I VÅRE HENDER Vis mer


Derfor prioriterer Norge kjøttproduksjon

Anne Thorine Lundstein, assisterende næringspolitisk sjef i Norges Bondelag, sier til Dinside at det kan være vanskelig å få plass det «korrekte» klimaregnskap. Hun påpeker at det er mange forutsetninger som må tas, uten at de dermed bestrider funnene som Framtiden i våre hender her presenterer.

Samtidig mener Bondelaget at det økende globale matbehovet gjør at Norge bør bidra med produksjon av det vi har best forutsetninger for.

- Norge har gode beiteressurser og et godt grunnlag for å produsere melk, storfekjøtt og lammekjøtt. Vi ønsker å dekke mest mulig av det norske forbruket av matvarer vi har gode naturgitte forutsetninger for å produsere, sier hun til Dinside.

Hun påpeker og at en del av beiteressursene ikke er egnet til produksjon av frukt og grønt.

- Utnytter vi ikke disse beiteressursene ved for eksempel å trappe ned kjøttproduksjonen, vil disse ressursene ikke tas i bruk, sier Lundstein.

LES OGSÅ: Den beste maten lager du med tørre brødskiver!

Mindre kjøtt mest miljøvennlig


Ifølge rapporten er det ikke om maten er kortreist som utgjør det viktigste miljøvalget, men hva vi spiser. «Hovedfunnet er det store potensialet for utslippsreduksjon som ligger i å gå over til et mer vegetabilsk kosthold», skriver Framtiden i våre hender.

- Hva er rådet deres til forbrukerne når de skal handle mat? Bør de glemme å fokusere på kortreist mat om de er opptatt av å ta mijøhensyn?

- Dersom vi skal gjøre miljøsaken mest mulig tilgjengelig for folk flest, er det ett råd som gjelder: spis mer plantekost og mindre kjøtt. Det er mye mye viktigere enn om maten er kortreist, sier Arild Hermstad til Dinside, samtidig som han legger til at det kan være et godt valg for miljøet å velge kortreist frukt og grønnsaker i høstingssesongen.

Som tabellen over også viser, er klimautslippene knyttet til et vegetarisk, kortreist måltid, mindre enn ved bruk av langreiste varer.

Mer frukt og grønt fra Norge?

NORSKPRODUSERT: Bondelaget ønsker å bidra med produksjon av den maten vi har forutsetninger for her til lands, som blant annet er produksjon av lammekjøtt. Foto: MATPRAT Vis mer


I rapporten peker Framtiden i våre hender på at kun 12-13 prosent av jordbruksarealet i Norge blir brukt til dyrking av menneskemat. De sier videre at en strukturendring i landbruket der man legger om fra kjøtt- og fôrproduksjon til større andel grønnsaker vil bidra til å redusere Norges klimagassutslipp.

Anne Thorine Lundstein sier til Dinside at Bondelaget ønsker en større produksjon av frukt og grønt her til lands, men at det er en del utfordringer knyttet til dette, i tillegg til at en del landbruksområder ikke egner seg til slik produksjon.

- Vi jobber for å øke norsk produksjon, men det er vanskelig i praksis, blant annet på grunn av knallhard konkurranse fra importvarer, sier Lundstein.

Hun viser til at det er vanskelig å bli konkurransedyktige på pris, blant annet på grunn av et høyt norsk kostnadsnivå, spredte produksjonsarealer av svært variabel størrelse og lange avstander.

- Skal man få til større produksjon, kan subsidier av grønnsaksproduksjon og tiltak som stimulerer til produsentsamarbeid om pakkerier og varelager være nyttige virkemidler, og å hegne om importvernet, mener Lundstein.

LES OGSÅ: Dette gjør kyllingen farligere for deg