Vi lar oss styre av våre primitive behov fremfor fornuften når vi shopper, viser ny studie.  Foto: colourbox.com
Vi lar oss styre av våre primitive behov fremfor fornuften når vi shopper, viser ny studie. Foto: colourbox.comVis mer

Er du shopoholiker?

Da bør du lese dette.

Er du blant dem som kjenner at det klør i fingrene når salgsplakatene lyser mot deg fra butikkvinduene, og bare stikke innom i fall du kan gå glipp av et kupp?

Da er du i så fall ikke alene. Tidligere undersøkelser har antydet at rundt fem prosent av befolkningen i den vestlige verden er så hekta på shopping at det er blitt et personlig problem. En ny amerikansk undersøkelse viser imidlertid at tallet kan være dobbelt så høyt.

Er du shopoholiker? Ta testen her

Mister kontrollen

Den gode nyheten er at det er fullt mulig å gjøre noe med det. Den samme undersøkelsen viser nemlig at det er en bestemt mekanisme i hjernen som gjør at vi mister kontrollen når vi er på en shopping-bølge. De rasjonelle, fornuftige tankene settes til side, og erstattes av våre primitive lyster og behov, skriver timesonline.co.uk

Reklameindustrien har ifølge forskerne bak undersøkelsen brukt enorme summer, og spesialisert seg på måter, for at vi skal narre oss selv til å tro at vi trenger eller ønsker oss ting vi i utgangspunktet ikke har bruk for.

Ved bruk av enkle teknikker kan du imidlertid snu forestillingen på hodet, og "lure" hjernen din til å bruke mindre.

Les hva du kan gjøre neste gang det kribler i shopping-genet:

Lykkefølelsen av å shoppe inntreffer idét du finner det du har lyst på. Foto: colourbox.com Vis mer

  • Gi deg selv - og lommeboken din- litt tid før du styrer mot kassen
    Hvis du somler litt etter at du har plukket med deg varene, og før du går til kassen for å betale, er det stor sannsynlighet for at du ender opp med å bruke mindre penger enn du ville gjort dersom du gikk rett i kassen.

    Ifølge studien fra the University of California, Los Angeles, skal nemlig et opphold eller en avbrytelse i kjøpeprosessen bidra til å endre prioriteringene.

    I en test av personer som var ute og shoppet, kom det frem at fokuset deres før de ble avbrutt dreide seg om hvorvidt varene (e) de hadde funnet var et røverkjøp eller ikke. Etter avbrytelsen hadde de inntatt en langt mer objektiv og kritisk holdning til det forestående kjøpet; har jeg egentlig bruk for dette?

    Teorien om effekten av en time-out når hjernen er i shoppe-modus, styrkes av en annen studie utført ved Emory University i Atlanta, Georgia. Gjennom hjerneskanninger oppdaget neurolog og forsker Gregory Berns at lysthormonet dopamin utløses i store mengder i det øyeblikket man får øye på et produkt man har lyst på, og mens man vurderer å kjøpe det.

    Dopaminet er imidlertid bare aktivt under denne delen av kjøpeprosessen, da det er knyttet til forventningene av handelen. Når kjøpet først er gjort, vil nivået av dopamin derfor synke ned til normalnivå igjen, og ikke sjelden vil man kunne oppleve den berømte "kjøpeangeren". Men med litt øvelse kan man trene seg opp til å få disse hormonkickene av vindusshopping, fremfor å svi av kontoen...

    Les også: En av tre kvinner er shopoholikere

  • Kvitt deg med kredittkortene
    Det er mye enklere å bruke pengene fra et kredittkort, enn å betale varene med fysiske pengesedler. Fire studier som til sammen involverer 330 personer viser det samme: Vi har lett for å anse kredittkroner som liksom-penger, og det er først når vi betaler fysisk med kroner og øre at vi kan kjenne at det svir.

    Ifølge professor og psykolog Drazen Prelec ved Massachusettes Institute of Tecnology, kan kredittkortene føre til mer enn økonomiske frustrasjoner.

    - Disse plastkortene kan faktisk skape en fysisk avhengighetsfølelse etter å oppleve dopamine-kickene shoppingen medfører, sier han til timesonline. co.uk

    Du svever fremdeles på en sky av lykke, etter at du har gjort røverkjøpene... Foto: colourbox.com Vis mer

    Når man ser, og kjenner, på kredittkortene, kan det ifølge Prelec tilsvare følelsen av å kjenne duften av fersk bakst når man er sulten.

    Les også: Vi shopper oss syke

  • Unngå merkeavhengighet
    Det er bevist at varer merket med spesielle merkenavn gjør at vi bruker mer penger på å kjøpe disse, fremfor billigere varianter. Og det er ikke nødvendigvis produkter av bedre kvalitet vi bærer med oss ut av forretningen.

    Merkevarenavn er utviklet for at vi skal kunne identifisere oss med dem, og la oss overbevise oss om at vi deler de samme verdiene, mener forskerne bak en ny studie.

    Studien, som er publisert i the Journal of Advertising Research, avslører at hjernen vår er skrudd sammen slik at vi automatisk vil dentifisere oss med andre mennesker -og med dyr. Den samme mekanismen gjelder også når det kommer til ting.

    Vi personifiserer tingene rundt oss. Eksempelvis er det mange som refererer til bilen eller båten sin som "hun". På samme måte tillegger vi de bestemte merkene vi foretrekker å kjøpe, personlige egenskaper.

    Studien viser sågar at vi kan oppfatte at merkevarens budskap er ment til oss personlig, slik at vi i ytterste konsekvens inngår et forhold til produktet/produktene som kan minne om et ekteskaps- eller vennskapsforhold.

    Så i stedet for å velge naturlig mellom ulike produkter, føler vi at vi knytter til oss nye "livspartnere" og oppnår en stadig høyere status, ved å holde fast på produkter av bestemte merker.

    Les også: Vi shopper som aper

  • Dropp venne-shopping
    Jennifer Argo er professor ved Alberta University's School of Business, og hun oppdaget til sin forferdelse at hun endret handlemønster hver gang hun shoppet med en venninne.

    - Jeg tok meg selv i å velge ut dyrere klær og mer eksklusive matvarer hver gang jeg shoppet sammen med venninner, sier hun.

    I kjølevannet av denne selverkjennelsen engasjerte hun to "liksom-shoppere" til å stå ved et utvalg av forskjellige batterier i en butikk, for å finne ut om dette kunne påvirke kundenes valg av dyre eller billige produkter.

    ...helt til kjøpeangeren treffer deg med full tyngde. Foto: colourbox.com Vis mer

    Tilstedeværelsen av de innleide mennene førte til at kundene utelukkende valgte de dyreste batteriene. Men så fort mennene var ute av syne, gikk kundene tilbake til å kjøpe de billigste alternativene.

    - Vi bruker mer penger enn vi gjør ellers når vi er sammen med andre, for å gi et best mulig inntrykk, konkluderer Argo.

    Ifølge professoren kan det være et bedre alternativ å dra på shopping med familien fremfor venner.

    - Vi kjøper mindre når medlemmer av familien følger oss med haukeblikk, forklarer hun.

    Les også: Vi blir syke av luksus

  • Vær krtitisk til spesialtilbud
    Butikkjedene elsker å gi deg følelsen av at du gjør et godt kjøp, og det er selvsagt fordi det ender med at du kjøper mer enn du i utgangspunktet hadde tenkt.

    Når du ser spesialtilbudene ligge der i butikkhyllene og lokke med store bokstaver, skyves de rasjonelle tankene til siden, og du føler en umiddelbar trang til å takke selgeren for hans generøsitet, ved å kjøpe noe du (ofte) ikke har bruk for.

    Minn deg selv på at dette kun er et salgstriks fra forretningens side, og ikke et generøst tilbud ment spesielt til deg, "fordi du har fortjent det".

  • Tenk globalt og føl deg rikere
    En studie fra i fjor utført av Joseph Rowntree Foundation, viste at velstående londonere ikke lenger føler seg så rike, fordi de ikke omgås mindre bemidlede mennesker i samme grad som tidligere.

    - Vi trenger å utvide perspektivene våre, og å se verden under ett som vårt nabolag. Ifølge tall fra Unicef har om lag halvparten av menneskene på jorden under ett britisk pund å leve for om dagen, uttaler forskerne bak studien.

    Det skjer parallellt med at en femtedel av menneskeheten står for nær 90 prosent av det private forbruket. Og under den femtedelen faller sannsynligvis både du og jeg.

  • Fokusér på det du har
    Vend oppmerksomheten mot det du allerede eier av materielle goder, og enda viktigere; de andre verdiene du har i livet. Fortell deg selv at flere ting ikke vil gjøre deg lykkeligere.

    Dersom du har god helse, tak over hodet, og venner og familie som bryr seg, har du langt bedre levekår enn millioner av andre mennesker på jorden.

    Les også: Lykkepille mot shopping