Får makroøkonomene rett, vil bankene sende ut flere brev om renteøkning i løpet av året. Foto: COLOURBOX.COM
Får makroøkonomene rett, vil bankene sende ut flere brev om renteøkning i løpet av året. Foto: COLOURBOX.COMVis mer

Er du godt forberedt?

4 av 10 nordmenn får problemer med renteøkningen, advarer Nordea.

Den norske styringsrenten er ventet å øke to-tre ganger i løpet av 2011. Det vil gjøre at boliglånsrentene stiger, og om ikke lenge kan vi vinke farvel til boliglånsrenter på 3-tallet. Og om Norges Bank når sine mål, skal rentene videre opp mot et mer normalt nivå på 5-6 prosent.

Men hvor godt forberedt er du på renteøkningen? De lave rentene har presset boligprisene opp, og en undersøkelse Nordea har gjort blant nordmenn viser at fire av ti vil få problemer med renteøkningen.

- Snart kommer brevene fra banken

Er du i faresonen?

36 prosent av de boligeierne Nordea spurte, har én månedslønn eller mindre på sparekonto. 12 prosent av disse igjen har ingen buffer overhodet.

Hva har en renteøkning å si for din økonomi? Det kan du enkelt finne ut ved å benytte vår renteendringskalkulator

Kanskje bruker du så mye penger på unødvendig moro hver måned at du enkelt kan stramme inn forbruket når renten stiger, men dersom du er i tvil, så kan du forberede deg nå.

>>> Dette er den beste sparingen

Dette kan du gjøre

– Å selge bolig er dyrt. I tillegg kommer risikoen ved å stå utenfor boligmarkedet med tanke på prisoppgang, noe som reduserer muligheten til å komme inn i boligmarkedet igjen. Strekk deg derfor i det lengste i forhold til å beholde boligen, sier Christine Warloe, forbrukerøkonom til DinSide.

Christine Warloe er forbrukerøkonom i Nordea. Foto: Nordea Vis mer


I tillegg ønsker vel de færreste å flytte som følge av en renteendring. Forsøk i stedet derfor ett eller flere av følgende råd:

  • Sett av penger på en bufferkonto:
    Disse pengene kan du bruke når boliglånet spiser av feriebudsjettet, eller når vaskemaskinen ryker samtidig som boliglånet øker.

    – To til tre netto månedslønner er et fornuftig nivå når det gjelder økonomisk buffer. Men det er flere ting som kan gjøre at man bør vurdere hva som er et godt nok sikkerhetsnett i tilfelle uforutsette ting oppstår. For eksempel er antall personer i husholdningen, størrelse og alder på hus og sikkerhet i forhold til inntekt viktige parametre som spiller inn, sier Warloe.

  • Bedre betingelsene ved å refinansiere:
    Sterk boligprisvekst og/eller nylig oppgradering av boligen gjør at du kan ha steget i sikkerhetsklasse og dermed kan kreve en lavere rente.

    – Bankene opererer med litt forskjellige grenseverdier, mellom 60 til 80 prosent av markedsverdi. Den rimeligste måten å innhente en ny verdivurdering på er gjennom megler, og mange operer med gratis verdivurdering. En slik vurdering er tilstrekkelig overfor banken. Er du innenfor, ligger beste rente og venter på deg, sier Warloe.

  • Be om avdragsfrihet:
    Det er også mulig å andre andre av lånebetingelsene enn renten. Spør om avdragsfrihet i en periode (du betaler altså bare renter) hvis det blir for trangt. En annen mulighet er å strekke lånet ut i tid. Bankene opererer med opptil 30 års nedbetalingstid på boliglån. Rentene gjør det mindre lønnsomt å betale ned over lang tid, men du har fordelen av at avdragene blir mindre og enklere å hanskes med fra måned til måned.
  • Bedre fleksibiliteten ved rammelån:
    – Et boliglån i form av rammelån eller boligkreditt vil minske bufferbehovet på konto. Når uforutsette utgifter bruker man bare av den ledige kreditten. I mellomtiden ligger bufferpengene dine i lånet i stedet for på en sparekonto til lavere rente.
  • Kan du øke inntekten?
    Å redusere utgiftene er ikke nødvendigvis eneste vei ut av uføret. Det er også mulig å øke det som kommer inn, i alle fall for noen. I mange yrker er det lov og mulig å forhandle frem bedre lønn på eget initiativ. Å bytte jobb, eventuelt ta en ekstrajobb kan også være en løsning for noen fremfor å selge boligen.