Vi merker dønningene fra verdenskrisen,men sitter relativt trygt i Norge, mener eksperter. Foto: colourbox.com
Vi merker dønningene fra verdenskrisen,men sitter relativt trygt i Norge, mener eksperter. Foto: colourbox.comVis mer

Er det krise nå?

- Hvis det hadde vært krise i Norge, hadde ikke renta vært så høy. Men det er likevel krise - internasjonalt.

«De som rammes hardest av prisveksten, er naturlig nok fattige mennesker. Øystein Dørum, DnB NOR »


Det sa sjefanalytiker i DnB Nor, Øystein Dørum i går kveld. Sammen med førsteamanuensis, Bent Sofus Tranøy, og administrerende direktør i Folketrygdfondet, Olaug Svarva, var han invitert til samtale i Litteraturhuset i Oslo for å snakke om den internasjonale finanskrisen.

- Renta er en respons på de gode tidene vi har hatt de siste årene. Nå bremser vi litt og seiler inn i smulere farvann, men det er vanskelig å være veldig svartsynt på vegne av norsk økonomi, sa Dørum.

Griske banker i USA må ta store deler av skylden. Foto: Colourbox.com Vis mer

Les også: Eier ikke Gjedrem magamål?


Disse kan du skylde på

Panelet var imidlertid skjønt enige om at vi er inne i en internasjonal finanskrise som får store konsekvenser for verdensøkonomien. Roten til alt ondt er de amerikanske subprimelånene.

Grovt fortalt gis subprimelån til låntakere som ikke kvalifiserer til bedre låneavtaler fordi de har en lav inntekt eller dårlig kreditthistorie. Låntakerne betaler en lav rente de første årene, men må kompensere ved å betale en mye høyere rente senere. Det som skulle være en melkeku for bankene, har blitt et risikoprosjekt på grunn av låntakernes manglende evne til å betale tilbake.

Les også: Unngå fellesgjeldfella

Svarva mener det er flere som bør ta en del av ansvaret for det som har skjedd i USA, og sier det har vært et typisk tilfelle av bukken som passer havresekken. Hun peker først og fremst på styrene i investeringsbankene som ikke har turt å si nei til de store inntektene. Det samme gjelder for ledelsen i bankene, som også har hatt betydelige inntekter.

- Aksjonærene, som ikke har stilt nødvendige krav, og investorene som har kjøpt produktene i stort monn, må også ta noe av skylden. I tillegg har tilsynsmyndighetene i USA gjort en dårlig jobb, mener Svavra.

- Når den som tar beslutningen om lån, ikke er den samme som bærer risikoen, har man et problem, sa Tranøy i går.

«Amerikanere har ingen incentiver til å betale tilbake fordi det ikke får noen konsekvenser.Øystein Dørum, DnB NOR»

Han mener at det er uunngåelig at fellesskapet må ta regningen etter denne krisen, og at det ikke er noen vei utenom at myndighetene går inn og rydder opp.

Låner uten å betale

Dørum pekte på en viktig forskjell mellom norske og amerikanske lånetakere, nemlig incentivet til å betale tilbake.

- Hvis du misligholder et lån i Norge, vil betalingsanmerkningene henge ved deg, men et slikt system er nesten fraværende i USA. Der betrakter man det å ha et lån som en slags obligasjon. Amerikanere har ingen incentiver til å betale tilbake fordi det ikke får noen konsekvenser. Da lånekostnadene begynte å stige, førte dette til mange misligholdte lån, og bankene fikk et problem.

Fisker i den samme dammen

Norsk finanspolitikk var ikke et tema på Litteraturhuset i går. Det er dønningene fra verdensøkonomien vi merker nå. De ruller innover oss fordi Norge er en liten, åpen økonomi.

Les også: OECD roser norsk pengepolitikk

- Vi fisker i det samme rørte vannet. Norske banker henter hver 3. utlånskrone i det internasjonale kapitalmarkedet, og denne kapitalen har blitt dyr som følge av finanskrisen. Bankenes økte innlånskostnader velter så over på kundene, forklarte Dørum.

Les mer: Nå blir det dyrere å låne

Verst for de fattige

Dørum minnet også om den såkalte dotcom-boblen som sprakk tidlig på 2000-tallet. En stadig mer optimistisk prising av selskaper og aksjonærer som kjøpte på stigende kurs, sendte til slutt Norge inn i en lavkonjunktur. Norges Bank satte ned renta for å stimulere til ny vekst.

- Den lave renten over tid gjorde jobben, og vi seilte igjen inn i en oppgangskonjunktur. Den lave prisveksten skyldtes i stor grad globaliseringen og tilgangen på billige importerte varer.

På grunn av finanskrisen og rask vekst i land som Kina, stiger nå råvareprisene på det internasjonale markedet. Dørum var ikke i tvil om hvem som blir hardest rammet av dette.

- De som rammes mest av prisveksten, er naturlig nok fattige mennesker. Det er de som har fått prisveksten rett i fleisen.