<b>SAMARBEID:</b> Aud Gylder Smestad fra Oppfølgingstjenesten i Akershus samarbeider godt med Andre Hærås i NAV Ski. Sammen følger de opp arbeidsledig ungdom, hovedsakelig ungdom som har droppet ut av skolen. Foto: TUVA MOFLAG
SAMARBEID: Aud Gylder Smestad fra Oppfølgingstjenesten i Akershus samarbeider godt med Andre Hærås i NAV Ski. Sammen følger de opp arbeidsledig ungdom, hovedsakelig ungdom som har droppet ut av skolen. Foto: TUVA MOFLAGVis mer

En dag på NAV

Ungdom uten utdanning og jobb er en ond sirkel. Men hva får de av hjelp, og virker det? Vi ble med på jobbverksted.

Hos NAVs kontorer i Ski åpnes dørene for arbeidsledig ungdom hver torsdag. På NAV jobbverksted får ungdommene både hjelp, støtte og et dytt i baken for å komme seg ut i arbeidslivet.

- Hva er det som stopper deg fra å ta den telefonen i dag?, spør Andre Hærås i ungdomsteamet da en av deltakerne snakker om å ta en viktig telefon først over helgen.

Med jobbverkstedet og andre tiltak opplever dette NAV-kontoret nedgang i både stønadslengde og antall stønadsmottakere.

Les også: Slik får du jobb med hull i CV-en

En håndfull deltagere

Jobbverkstedet har de siste ukene hatt mellom tre og seks deltagere hver uke. Noen av deltagerne har såkalte aktivitetskrav, og må møte opp på jobbverkstedet for å få utbetalt den avtalte stønaden fra NAV.

Møter de ikke opp, blir det trekk i overføringen.

Målgruppen er i stor grad ungdom som har droppet ut av skolen. Oppfølgingstjenesten i Akershus deltar også, for å bistå med informasjon om hvilke rettigheter og muligheter ungdommene har til videre skolegang.

- Jeg avtaler ofte med ungdommene at vi skal treffes her på jobbverkstedet. Om det ikke er aktuelt for dem å gå tilbake til skolebenken, får de bistand til å komme seg inn i arbeidslivet i stedet, forklarer Aud Gylder Smestad fra oppfølgingstjenesten.

Les også: Nå kan deltidsjobben gi rett til full stilling

Ond sirkel

En nylig utgitt OECD-rapport peker på at kun 72 prosent fullfører videregående opplæring. Frafallet er størst blant elever på yrkesfag, her fullfører kun 62 prosent av elevene.

På jobbverkstedet treffer vi en 23-åring som kun har hatt strøjobber de siste seks årene. Han droppet ut av skolen etter ett år på yrkesfag. Og det er jo nettopp det som ofte skjer med mange som ikke fullfører videregående opplæring. De får ikke noe annet enn strøjobber, og blir rekruttert til trygd.

- Jeg har ikke lyst til å gå tilbake på skolebenken. Et helt år på skole er ikke fristende, sier han.

Helst vil han jobbe med noe praktisk, og har prøvd seg som både maler og snekker i løpet av de siste årene. Men han vil ikke jobbe med hva som helst, McDonald's eller TusenFryd er ikke aktuelt, ifølge ham selv.

Avslappet stemning


Stemningen i lokalet er avslappet og uformell. Kurslederne legger vekt på at det skal være hyggelig å komme hit.

Det er mindre strukturert og undervisningsbasert enn vi forventet på forhånd, men det betyr også at ungdommene selv må ta en del av ansvaret for hva de skal få ut av jobbverkstedet.

- Jeg er her for å få hjelp til å søke sommerjobb, forteller en 18 år gammel jente som fremdeles går på videregående skole.

Hun stikker innom denne torsdagen i vinterferien fordi moren hennes har tipset henne om jobbverkstedet.

Deltagerne sitter litt foran PC-ene og kan gjøre søk på ledige stillinger, jobbe med CV og søknad eller ta NAVs interessetest hvis de er usikre på hvilken yrkesretning som kan passe for dem.

- Det blir litt hva man gjør det til selv. Jeg vil gjerne ha hjelp til å skaffe meg en praksisplass, forklarer 23-åringen, som ikke har lyktes å skaffe seg fast jobb på egenhånd.

Les også: Fikk drømmejobben i sosiale medier

NAVs interessetest

Denne journalisten med økonomibakgrunn ser ut til å ha truffet rimelig bra om vi skal legge resultatet av interessetesten til grunn.

Spørsmålene underveis oppleves imidlertid som noe underlige. Hvordan kan jeg egentlig svare på om jeg synes det er ålreit å legge ledninger i et hus, når jeg aldri har prøvd? Likevel er det forståelig at spørsmålene må være såpass konkrete, for å kunne antyde en mulig retning for de arbeidssøkende.

23-åringens resultat går i retning av håndverk, musikk og data. Noe som er i tråd med hans tidligere jobberfaring, og interesse for dataspill og musikk på fritiden. Men hvordan kan interesser omsettes til yrke?

En interessetest virker mer relevant om man er i en situasjon der man skal velge utdanningsretning, eller om man ikke trives i nåværende jobb og ønsker en ny retning.

Står man utenfor arbeidslivet bør det viktigste være å komme seg innenfor, slik at man kan skaffe seg erfaringer, referanser, og ikke minst en lønn som kan forsørge en selv. Og da må kanskje noen av interessene vike?

Les også: Tjenesten som setter NAVs dårlige rykte i fare

Lærer å selge seg selv

SALG: Jo Krohg har drevet bemanningsbyrå i en årrekke. Nå jobber han med ungdom som står utenfor arbeidslivet, og lærer dem å selge seg selv. Foto: TUVA MOFLAG Vis mer


For å få jobb, må ungdommene overbevise en potensiell arbeidsgiver om at de har noe å bidra med. Og her ligger den tøffe jobben når man ikke har fagbrev eller fullført videregående opplæring å vise til.

En av veilederne i ungdomsteamet, Jo Krohg, har drevet bemanningsbyrå i 20 år før han begynte å jobbe i NAV. Erfaringene fra bemanning og rekruttering er nyttige når han skal veilede arbeidssøkende ungdom.

- Jeg fokuserer mye på hvordan ungdommene skal selge seg inn til potensielle arbeidsgivere. De må vise hva de kan bidra med i arbeidslivet, understreker Krohg.

Deltakerne må riktignok gjøre mye jobben selv. Veilederne er til stede for å motivere, oppmuntre og til dels presse ungdommene til å ta ansvar selv. Ved konkrete muligheter for eksempelvis arbeidspraksis er veilederne selvsagt behjelpelige i dialogen med arbeidsgiver. De legger ikke skjul på at det er en del skjema- og papirarbeid som skal utføres før praksisavtalen er i boks.

Les også: Frivillig arbeid kan få CV-en til å skinne

Unngå å havne bakerst i køen

Selv om skolegang ikke er like motiverende for alle, er det den mest effektive medisinen for å unngå arbeidsledighet i ung alder.

- Med stort fravær og dårlige karakterer havner man bakerst i køen for lærlingplass. Mange kommer seg ikke videre i utdanningsløpet i forbindelse med overgang til læra, forklarer Gylder Smestad.

Kjenner du at motivasjonen svikter, eller lurer du på om du har valgt feil retning, bør du ta kontakt med Oppfølgingstjenesten i fylket ditt så fort som mulig. Å droppe ut av skolen er ingen enkel løsning, men gir deg heller en lengre og vanskeligere vei til en lønn å leve av som voksen.

Gode råd på veien:

  • Fullført yrkesfag eller andre studier gir den beste inngangen til arbeidslivet og et selvstendig liv. Tenk deg om to og tre ganger før du avbryter skolegangen.
  • Skal du ut i læra er det det gjelder. Vær proaktiv om du trenger lærlingeplass til høsten.
  • Oppfølgingstjenesten hjelper deg med informasjon om muligheter og rettigheter til videregående opplæring. Bruk dem!
  • Ta kontakt med ditt lokale NAV-kontor for hjelp og støtte til å komme ut i arbeidslivet.