Maten til eldre må være mer næringsrik enn i ung alder, ifølge norsk professor.  Foto: .comm
Maten til eldre må være mer næringsrik enn i ung alder, ifølge norsk professor. Foto: .commVis mer

Eldre er ofte underernært

Jo eldre du blir, jo færre kalorier trenger du. Men næringsbehovet er det samme. Slik løser du det.

Mange eldre spiser for lite. Og det lille de spiser er ikke alltid det som er best for dem. Og når lysten ikke er der, smaker ikke maten så mye. Da har lett for å bli i overkant mye kaker og hvitt brød.

Men det er ikke bare det at eldre spiser for lite som er en utfordring når det gjelder kosthold og aldring. Mange får også nedsatt tørste, dårlige tannstatus, nedsatt smakssans og tregere fordøyelse, samt nedsatt forbrenning og dermed redusert energibehov.

Lite matlyst er farlig for eldre

Men selv om behovet for kalorier blir noe mindre ved økende alder, er næringsstoffbehovet likt.

- Maten til eldre må derfor være mer næringsrik enn i ung alder, sier professor emeritus Kaare Norum, ved Universitetet i Oslo, til DinSide Helse.

Men dette trenger ikke være noe hokus pokus. Norum deler sine generelle kostholdsråd for eldre.

Les mer:
Her er det beste mellommåltidet
Riktig kosthold forebygger prostataproblemer

Lov til å unne seg noe godt

- Hverdagsmaten er viktig for helsen. Jeg vil også anbefale å spise middag hver dag, spis til du er passe mett, drikk mye vann og spis mer brød - og helst grove typer, sier Norum.

Han legger til:

- Bruk også mer fisk til pålegg og middag, spis mer poteter, grønnsaker og frukt. Og husk at det er lov å unne seg noe godt av og til, sier han og minner om at ”tallerkenmodellen” også gjelder for eldre.

Tallerkenmodellen er et hjelpemiddel for å spise sunt og allsidig til alle måltider, og viser hvordan maten kan fordeles på tallerkenen. Tallerkenen deles i tre like deler: En tredel skal fylles med grønnsaker, en tredel med poteter/ris/pasta/korn og den siste delen fylles med fisk/kjøtt/egg/belgvekster.

Til de eldre med matlyst anbefaler Norum en måltidsordning som består av fire hovedmåltider pluss et fast mellommåltid per dag eller to mellommåltider hvis man er småspist.

Til de med mindre matlyst anbefaler han seks små måltider per dag. Disse bør i tillegg unngå lett-produkter, men få i seg mat med mye kalorier, eventuelt næringsrike drikker som erstatning for et måltid eller mellommåltid.

Dette er de samme anbefalingene som Helsedirektoratet har.

Gammel og glad

Små måltid

Norum gir en rekke tips til hva et lite måltid kan bestå av:

  • Fruktgrøt med vaniljesaus/krem
  • En neve nøtter, rosiner og tørket frukt
  • Is og andre desserter
  • Yoghurt m/bær
  • Avokado med reker og majones
  • Varm kakao med krem
  • Rett-i-koppen suppe m/ kremfløte
  • Havresuppe/havrevelling
  • Ost og kjeks
  • Riskrem m/rød saus
  • Vafler m/rømme og syltetøy
Grønnsaker redder hjernen

Næringsstoffer det kan bli for lite av

Det er viktig å være oppmerksom på at noen næringsstoffer kan det bli for lite av:

  • Kalsium - Gode kilder: Melk og melkeprodukter.
  • Vitamin D - Gode kilder: Fet fisk, tran, margarin, ekstra lett lettmelk.
  • Omega 3 fett - Gode kilder: Fet fisk og tran.
  • Vitamin C - Gode kilder: Frukt, fruktjuice, poteter, bær og grønsaker
  • Fiber - Gode kilder: Grove brødtyper, knekkebrød, frukt, poteter, bær og grønsaker.
  • Jern - Gode kilder: Grove brødtyper, leverpostei, innmat, kjøtt og kjøttpålegg.
Går du på brød-bløffen?

Proteinrik mat

Matportalen poengterer at det er viktig med proteinrik mat for å opprettholde muskelbalansen i kroppen. Gode eksempler på proteinrik mat som ikke er så tungt fordøyelig er fisk, egg og fjørfekjøtt.

Det finnes noen gamle og tradisjonelle produkter som med stor fordel kan inngå i dietten til eldre, står det på Matportalen.no. Dette kan for eksempel være rakefisk, gammelost og surprim med bygg og tjukkmelk (og Biola).

Risikogrupper

Blant eldre finnes det flere som er ekstra utsatt for feil- og underernæring.

Disser er: De eldste over 80 år, aleneboende, enker og enkemenn, funksjonshemmede, demente, alkoholmisbrukere, de med høyt medisinforbruk, personer på venteliste til sykehjem og personer hjemsendt fra sykehus.