Eksplosjon i aksjer

Det norske folk har skjønt at man svært sjelden vinner millionene i lotto - og investerer i fonds og aksjer.

For få år siden var det ikke vanlig å eie aksjer og fond - men den trenden har så absolutt snudd nå.

- Det aller første aksjefondet kom på slutten av 1960-tallet, men investering i fond ble ikke utbredt før begynnelsen av 1990-tallet, og først fra rundt 1995 har utviklingen virkelig tatt av, sier administrerende direktør i Verdipapirfondenes forening (VFF), Lasse Ruud, til DinSide.

Alt om sparing på DinSide Økonomi

Mange milliarder

Så langt tilbake det finnes tall for det, i 1995, hadde husholdningene totalt investert 102.404.000.000 norske kroner i aksjer og fond. Selv om det kanskje høres ut som et svimlende beløp, er det ikke det i forhold til dagens tall. For i 2006 var det totalt investert for hele 390.690.000.000 kroner i aksjer og verdipapirfond. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Inflasjonsjusteres tallene, slik at pengenes verdi i 1995 kan sammenliknes med dagens, tilsvarer det at privates investeringer i aksjer og fond har tredoblet seg i denne 11-årige perioden.

Utvikling i aksjer og verdipapirfond
År (4. kvartal)Formue i aksjer og fond, millioner kronerInflasjonsjustert formuetall, 2006-priser 
1995102404128276 
1996126503155828 
1997168122202258 
1998159011186933 
1999205730235319 
2000228752254050 
2001224318244093 
2002205547217670 
2003228600240578 
2004261091271874 
2005326768334098 
2006390690390690 
Kilde: SSBs tabell over fordringer og gjeld for husholdninger og ideelle organisasjoner. I millioner NOK.

I samme periode har husholdningenes totale fordringer utviklet seg fra 836.307 millioner kroner i 1995 - til 2.220.540 millioner kroner i 2006. Noe som - etter inflasjonsjustering - tilsvarer cirka en dobling av fordringene. Dette betyr altså også at aksjer og fond har hatt en sterkere vekst enn andre spareformer i denne perioden.




Gir velstandsvekst

- Det er flere forhold som har hatt betydning for denne utviklingen. For det første har vi fått høyere levestandard og lønnsnivå, slik at det er mer til overs til finansiell sparing. I tillegg har nrdmenn i økende grad forstått at langsiktig finansiell sparing gir høyere avkastning enn banksparing, sier Ruud

Glade dager på Børsen. Bildeillustrasjon: Per Ervland. Vis mer


Som eksempel viser han hvordan banksparing og fondsparing har utviklet seg fra 1970 til 2007. Hadde man spart pengene i bank, ville pengenes verdi ha vært opprettholdt - imidlertid i forhold til levestandarden på 1970-tallet. Hadde pengene i stedet vært investert i fond, ville pengenes verdi ha fått med seg en velstandsvekst, slik at pengene altså hadde tilsvart dagens levestandard.

Lasse Ruud tror at interessen for spareproduktene vil fortsette i årene som kommer.

- Jeg tror at sparing i aksjefond vil fortsette å vokse, og at spesielt økt fokus på pensjonssparing vil bidra sterkt til dette. Det er den viktigste driveren, sier han.

På jumboplass

Selv om aksje- og fondsinvesteringer er blitt mer og mer populært det seneste tiåret, ligger Norge likevel på jumboplass i Skandinavia.

- Nordmenn ligger etter dansker, svensker og finner når det gjelder sparing i aksjefond, poengterer Ruud.

Aksjer og fond

Vil du øke dine investeringer i aksjer og fond i årene som kommer? (Avsluttet)
Ja(73%) 254
Nei(17%) 60
Vet ikke(9%) 32
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Slik har det imidlertid ikke alltid vært. For rundt 1996-97 var fondssparingen i Norge på linje med den i Danmark, og over Finnlands.

- (Den totale) veksten i sparingen har altså vært sterkere i Danmark og Finland, avslutter Ruud.

Banker pusher fonds

- Forklaringen til veksten skyldes både at folk sparer mer i disse produktene, men selvsagt også at det har vært en stor verdistigning i denne perioden. Men bankene har også for alvor profilert disse produktene overfor deres kunder, sier John Peter Tollefsen, daglig leder i AksjeNorge, og legger til:

- Men det er vanskelig å måle tallene helt nøyaktig, da det eksempelvis også har betydning at noen har solgt aksjer og fond, og tatt ut gevinster i perioden.

De unge og kvinnene

Men også Tollefsen tror at aksjer og fond vil vinne i tiden som kommer.

- Den generasjonen som kommer nå, har fått mye mer kunnskap om disse sparingsformene, og dagens 20-40 åringer har et mye større engasjement i forhold til finansiell sparing, enn de som er 50-70 år gamle. I tillegg tror jeg at vi vil se et økende engasjement fra kvinner i fremtiden, avslutter han.

Les mer om sparing på DinSide Økonomi: