Effektivt mot hårtap

Det finnes flere gode midler som kan behandle håravfall. Spesialist Ole Fyrand forteller om to av midlene som har vist seg effektive.

Finasterid (Propecia)
Hos menn med androgen alopeci foreligger det en biokjemiske effekt - med reduksjon av det mannlige kjønnshormonet DHT (dihydro-testosteron) med finasterid på ca 65% etter behandling med 1 eller 5 mg. Det tilsvarende tallet for de som fikk placebo - eller narepreparat var på 13%. Selv med doser på 0,05 mg reduseres DHT, mens doser på mer enn 0.2 mg hadde nær maksimum effekt på hodebunnen og eller serum DHT.

Resultat
Økt antall hår og kosmetisk bedring av kosmetisk hårvekst, hvor 1 mg daglig dosering var like effektivt som 5 mg, samt at 1 mg ble godt tolerert - på linje med ’narrepreparatet’.

Konklusjon
Behandling med finasterid gir økt hårtetthet samt økt antall hår. Etter 1 år var det 11% og etter 2 år 16% netto bedring. Ved fortsatt behandling stabiliserte dette seg etter 1-2 år.

Ved bytte over til narremedisin etter ett års finasteridbehandling forsvant bedringen.

Minoxidil (Regaine)
Minoxidil ble testet ut som middel mot høyt blodtrykk i 1970. Det viste seg at mange fikk økt hårvekst som bivirkning under behandlingen. Meget interessant var det at de med ’male balding’ - dvs vanlig mannlig håravfall fikk håret ’tilbake’. Midlet hadde ingen stor suksess som blodtrykksmedisin - men som erstatning ble det i stedet brukt lokalt i hodebunnen som 5% oppløsning hos menn med uønsket hårtap. Hvordan dette midlet virker er fremdeles ukjent, selv etter 20 års forskning.

Respons av hårroten
Teoretisk ville følgende effekt på håret kunne ses - lengdevekst, diameter, påvirkning av hårrytmen med forkortet hvilefase (telogenfasen) eller forlenge vekstfase (anagenfasen) - eventuelt i kombinasjon.

Data viste at midlet virket på hårets syklus. Hos rotter ble hvilefasen forkortet, og hos den type aper som på samme måte som hos oss mange mennesker blir skallet som voksne (Macacca-aper) - økte behandling med Minoxidil gjenvekst av håret og forhindret derved den naturlige skallethet hos denne apetypen.

Virkning på mennesker
Ved ’male pattern alopecia’ utvikler det seg en gradvis økt forlengelse av latensperioden mellom håravfallet ved telogenfasen.

Kvinner/menn opplever økt hårvekst 6-8 uker etter behandlingens begynnelse -maximum etter 12-16 uker. Sannsynligvis skjer det en raskere overgang av telogen-latens (hvilefasen) til anagenfasen (vekstfasen).

Noen ganger observeres også økt hårvekst på lemmene og i panneregionen (forhead).

Det skjer en økt hårlengde (økt anagenfase), samt økt diameter på håret etter 4 mnd.

Videre studier med Minoxidil har vist at kulturer med hårfollikel-organer fra mennesker gir økt overlevelse av hårfollikler ved tilsetning av Minoxidil.

En rekke andre studier er gjort på hårfollikler - uten at det er fremkommet videre viktige funn. Men uansett må en eventuell virking skje på selve cellefunksjonen. Hårfolliklen er jo en svært kompleks struktur som utover dette ikke har avgitt mer av sine hemmeligheter. Imidlertid er det fastslått at minoxidil ikke virker via en androgen-mekanisme eller via vaskulariseringsprosessen.

Konklusjon
Det er potensielt mulig til en viss grad å påvirke et hårtap gjennom behandling. Undersøkelser tyder på at hårfolliklenes reaksjon på minoxidil formidles via svovelmetabolitter som igjen innvirker på de såkalte ’kalium-kanalåpnere’ i cellene. Dette er fremdeles ikke sikkert bevist. Målcellene for denne virkningen av minoxidil i hårfolliklen er også ukjente.

Kilder:

Reviewartikkel: Minoxidil: Mechanisms of action on hairgrowth. British Journal og Dermatology 2004;150:186-194

Review: JID Symposium Proceedings 2003; 8: 2-23

 

 

Mozon 31.08.2004