GAMLE DAGER: I 1997 forsøkte DNB å få E-mynt til å bli nordmenns netthandel-løsning. Slike skilt skulle pryde nettbutikkene som støttet valutaen.  Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
GAMLE DAGER: I 1997 forsøkte DNB å få E-mynt til å bli nordmenns netthandel-løsning. Slike skilt skulle pryde nettbutikkene som støttet valutaen. Foto: Ole Petter Baugerød StokkeVis mer

"E-mynt" ga netthandel på 90-tallet

Og ekspertene tvilte på at netthandel kom til å ta av.

"DnB har nå, som den første banken i Norge, startet sitt pilotprosjekt med bruk av elektroniske mynter på Internett".

Det meldte DNB i en pressemelding 24. november 1997. Systemet kalte de E-mynt (TM), og skulle være løsningen på det kremmerne hadde ventet lenge på: Sikker betaling via nettet.

Mer mimring: Husker du hvor vanskelig det var å ha mobiltelefon for bare ti år siden?

Ett år før DNB merkevarebeskyttet ordet ble "e-mynt" registrert i Språkrådets nyord-liste, etter en artikkel i Computerworld hvor det blant annet ble skrevet:

"Går vi mot en fremtid der papirpenger blir erstattet av digitale, og der vi sitter ved vår egen datamaskin og betaler pizza-regningen fra en harddisk-pung?"

Vanskelig å bruke

Ja, vi gikk mot en fremtid der papirpenger ble erstattet av digitale. Men ikke helt slik alle hadde sett for seg.

KOMPLISERT: DNB hadde ingenting i mot om å legge ut om hvordan betalingsløsningen fungerte. For brukeren skulle det være enklere, men ifølge Aftenpostens journalister var det likevel ganske vanskelig. Foto: DNB.no i 1997 via Archive.org Vis mer

DNBs E-mynt fungerte nemlig på følgende måte:

  1. Først måtte du inngå en egen avtale med DNB om å bli E-mynt-kunde.
  2. Videre måtte man laste ned et program til PC-en. Mac ble ikke støttet. Dette ga deg en "lommebok i et vindu på PC-en", som DNB skrev, som du kunne fylle med penger fra bankkontoen din.
  3. Så var det å finne en nettbutikk som støttet E-mynt. Ingen enkel øvelse i begynnelsen, for i pilotfasen var det kun Interflora, nettutgaven til Dagens Næringsliv og Akers Mic.

  4. Når betalingen skulle skje, fikk du opp et vindu som viste hva du var i ferd med å betale, og du kunne bekrefte utbetalingen. Interessant nok kunne betalingen skje helt anonymt, slik blant annet Bitcoin fungerer i dag. Betalingene hadde flere begrensninger. Blant annet måtte de ikke være høyere enn par tusen kroner, og kunne bare skje innad i Norge.
Få med deg: Bitcoin er uegnet som betalingsmiddel!

Dette høres enkelt ut, på mange måter enklere enn hvordan BankID fungerer i dag. Men Aftenposten testet løsningen, og var langt fra imponert over brukervennligheten:

"Både installering og bruk krever kunnskaper om Internett og datamaskiner som ligger over gjennomsnittet. Man bør kjenne datamaskinen sin for å føle seg trygg med e-penger" skrev de i 1997.

"Kortlesere er fremtiden!"

Både derfor, og fordi sikkerheten var en bekymring, var mange negative til elektronisk betaling på nett. Det hjalp nok heller ikke at DNB til Digi.no sa at de ikke kunne svare på hva som skjedde om harddisken til E-mynt-brukerne krasjet.

– Mange vil nok være skeptisk mot å laste ned tusen kroner og lagre det på sin egen harddisk, sa Anders Kluge ved Norsk Regnesentral til Aftenposten.

Les og lær: Slik fungerer kodebrikken til nettbanken din

STOR STÅHEI: E-mynt fikk mye oppmerksomhet da det først ble lansert, som her i Aftenposten i 1997. Foto: Arkivet på Aftenposten.no Vis mer


Men DNB hadde klokkertro på sine elektroniske mynter, som ITavisen på den tiden kalte "cybercash".

– Vi er overbevist om at dette er fremtiden, sa "internettansvarlig" Bjørn Kloster i DNB.

En fremtid som ville vente på seg, ifølge Kluge. Han hadde nemlig sin egen, feilslåtte fremtidsspådom å komme med.

– Leser for smartkort vil bli standardutstyr på fremtidens datamaskin, og man kan gå til minibanken for å lade smartkortet med penger. Først da vil elektronisk mynt over Internett bli allemannseie, sa han til Aftenposten.

Slik gikk det altså ikke. Kort tid etter lansering forsvinner alle nettspor etter E-mynt-konseptet, og allerede i 1998 forsvant ordet fra DNBs nettsider, erstattet av "i-handel" og "SET".

I dag skriver de fleste bare inn kortinformasjonen sin, tar en kjapp tur innom BankID og betaler på få sekunder. Helt uten egne, "elektroniske mynter". Samtidig lever konseptet med forhåndsbetalt nettvaluta i beste velgående blant annet med PayPal og Bitcoin. Så E-mynt-tanken var kanskje ikke helt på jordet, likevel.

Slik blir fremtidens BankID - på mobil, nettbrett og PC helt uten Java

Hva er dine første netthandel-minner? Del med deg under artikkelen!