33 PROSENT DYRERE: Regningene i våre eksempler blir 33 prosent dyrere om man lar disse gå til inkasso. Foto: KIM JANSSON/OLE PETTER B. STOKKE
33 PROSENT DYRERE: Regningene i våre eksempler blir 33 prosent dyrere om man lar disse gå til inkasso. Foto: KIM JANSSON/OLE PETTER B. STOKKEVis mer

Dyrt å vente med regningene

Så mye vokser regningen om du lar den gå til inkasso.

Venter du med å betale regningen til den går til inkasso, må du være forberedt på at totalbeløpet blir langt dyrere enn den opprinnelige regningen.

DinSide har funnet ut nøyaktig hvor mye det er snakk om - og hvor mye selskapene har rett til å kreve inn av ekstrabeløp og renter på det ubetalte beløpet.

33 prosent dyrere

Det er inkassoloven som bestemmer når og hvor mye inkassobyråene kan legge til den opprinnelige regningen. Dessuten vil størrelsen på beløpet være med på å avgjøre hvor høye inkassosalærer som blir lagt til regningen.

Lar du regningen gå til inkasso - men betaler den før en rettslig inndrivning, blir det lagt til følgende ekstrakostnader. (Eksemplene er for regninger på 2.000 og 4.000 kroner):

Inkassovarsel, 14 dager etter opprinnelig forfall:

  • Rente 8,75 prosent: 7 kroner/14 kroner
  • Purregebyr 62 kroner
Totalbeløp: 2.069 kroner/4.067 kroner

Betalingsoppfordring, 35 dager:

  • Rente 8,75 prosent: 17 kroner/34 kroner
  • Inkassosalær, lett sats: 310 kroner/620 kroner
Totalbeløp: 2.327 kroner/4.654 kroner

Ikke betalt betalingsoppfordring, 80 dager:

  • Rente 8,75 prosent: 39 kroner/78 kroner
  • Inkassosalær, lett sats: 310 kroner/620 kroner
  • Inkassosalær, tung sats: 310 kroner/620 kroner
Totalbeløp: 2.659 kroner/5.318 kroner

Venter du helt til det siste med å betale, blir det endelige totalbeløpet 33 prosent høyere enn om du hadde betalt regningen i tide.

Regningen på 2.000 kroner stiger med 659 kroner, mens regningen på 4.000 kroner blir 1.318 kroner dyrere.

Eksemplene viser hvor mye som blir lagt til det opprinnelige kravet etter henholdsvis 14, 35 og 80 dager.

Les også: Sliter du med regningene? Da er du ikke alene

Dette sier reglene

I eksemplene ovenfor har DinSide kun sett på den utenrettslige innkrevingen av de skyldige beløpene.

Her har forbrukeren i utgangspunket 42 dager på å betale før regningen går til namsmann eller forliksråd for en rettslig inndrivning:

Inkassovarsel sendes ut 14 dager etter forfall, med betalingsfrist på nye 14 dager. Den 28. dagen sendes det så en betalingsoppfordring fra inkassobyrået - også med betalingsfrist på 14 dager.

Men ifølge Norske Inkassobyråers Forening får forbrukeren vanligvis en lengre frist enn dette i de aller fleste tilfeller.

Ifølge generalsekretær Thor A. Andersen er det nemlig vanlig praksis blant byråene å legge inn noen dager etter forfall på fakturaen, og etter utløp på inkassovarselet, slik at man er sikker på at betaling ikke har skjedd.

– Etter at fristen i betalingsoppfordringen er sendt, velger de fleste å gi skyldner en siste mulighet til å betale før regningen sendes til namsmann eller forliksråd. Dermed er det snakk om minimum 80 dager for den utenrettslige innkrevingen, har Andersen fortalt til DinSide.

Les også: Finn ut hva du egentlig bruker pengene på

Ta kontakt med inkassobyrået

Rådet fra Norske Inkassobyråers Forening for å unngå at regningen går helt til rettslig innkreving, er å ta kontakt med byrået så raskt som mulig.

De skal nemlig kunne hjelpe til med ulike former for betalingsutsettelse eller betalings- og avdragsordninger.

En rettslig innkreving kan nemlig bli virkelig dyr. Ifølge Norsk Inkassobyråers forening, kan en regning på 4.500 kroner komme opp i over 14.137 kroner ved en full, rettslig forfølging. Merkostnaden her er hovedsakelig rettsgebyrer til Staten.

Vær også obs på at det er egne regler for satser og betalingsfrister når det gjelder regninger fra staten. Dette gjelder for eksempel NRK-lisens, studielån og årsavgift til Tollvesenet. Her opereres det blant annet med langt høyere purregebyrer enn 62 kroner.

Artikkelen ble første gang publisert i april 2013.