Dyrere strøm i 2007?

Investorene spår, men værgudene rår. De langt fra allmektige investorene tror på 20 prosent høyere strømpriser til neste år.

Kjenner vi prisen?

Vet markedet egentlig noe som helst?

Dette tror markedet om strømprisene i 2007
PriskomponentØre per kWh
Forventet variabel strømpris*37,4
Landsgjennomsnitt nettleie 2006 (fast+variabel)**23,6
Forbruksavgift:10,5
Administrativt påslag2,0
Merverdiavgift18,4
Gjennomsnittlig strømpris i 200791,9
Priser i øre per kilowatt-time. *Veid snittpris futures Q1-Q4 07 per 22.12.06. Vekter: Q107:0,4, Q207:0,2, Q307:0,2, Q407:0,4. Omregningskurs 8,153 NOK/EURO. Kilde: Nordpool. **Kilde: NVE - forutsatt forbruk 20.000 kWh p.a.

Skal en gå etter hva markedets proffeste innkjøpere tror - og handler etter - vil forbrukerne i gjennomsnitt måtte betale omtrent 95 øre per kilowatt-time for strømmen i 2007, når blant annet nettleien for neste år står klart for de norske hjem.


Har du et forbruk på 20.000 Kwh i året, blir den samlede regningen for strøm og nettleie neste år rundt like mange kroner - hvis markedet har rett - men har det det?

Vi har nylig vært igjennom en høst hvor markedet priset vinterstrømmen så høyt at strømpriser var på alles lepper i september og oktober.

Selv ikke markedet hadde grepet på værgudene, som mot alle odds ga oss ekstremt mildvær og mye nedbør, slik at vi i dag noterer en systempris på Nordpool på litt over 27 øre. Legger vi til nettleie, administrasjon og avgifter, har vi i dag en samlet strømpris under 80 øre per kWh - en pris som slett ikke er egne for en overskrift noe som helst sted.

I gjennomsnitt vil altså strømmen bli 15 år dyrere neste år enn nå, skal vi tro på markedsaktørene, men skal vi det?

Gjør sitt beste

Markedet gjør sitt beste. Illustrasjon: Per Ervland Vis mer


- Markedet gjør sitt beste for å fastsette en riktig fremtidig pris, sier investeringsdirektør Lars Eckhardt i Nordisk Energiforvaltning, og ramser opp import, eksport, ny produksjonskapasitet, vekst i verdensøkonomien, prisen på andre energikilder og andre finansielle informasjoner som markedet baserer seg på. Helt til slutt føyer han til:

- På kort horisont, som for 2007, har jo hydrologiske faktorer mye å si, blant annet mengden vann i magasinene og produksjonen av strøm, sier Eckhardt, og sender oss videre på jakt etter hydrologer.

Neste års strømpriser har altså mye med nedbør og vannmagasiner (tilbud) og husholdningenes etterspørsel (mildt? kaldt?) å gjøre.

Men å satse penger på at man gjetter riktig på været i 2007, slik aktørene i futures-markedet for kraft faktisk gjør, virker som nokså vidløftige greier. Hva i alle dager bygger man en hypotese om været for 2007 på?

Mot normalt

- Hypotesene til markedsaktørene ligger i historiske data om nedbør om klima 30 - 40 år i tid, kanskje noe justert for de senere års klimaendinger, sier Sam C. Syvertsen, direktør for analyse i Markedskraft Norge.

DS: Men disse hypotesene kan jo ikke ha truffet særlig godt i høst?

Syvertsen: - Nei, å spå om været er som kjent svært vanskelig. For en investor eller handlende i kraftbransjen handler det om å treffe litt bedre enn resten, og de norske analysemiljøene er faktisk ganske gode i europeisk målestokk. Norske investorer har faktisk gjort det bedre enn en rekke miljøer i andre land i høst.

DS: Men betyr ikke dette at forbrukerne har tapt tilsvarende ?

Syvertsen: Nei - dette er en vanlig forestilling, men sannheten er faktisk den motsatte.
Sett for eksempel at en investor mener at strømprisen i februar er undervurdert, og gjør derfor et kjøp i futures-markedet, i påvente av høyere priser. Kjøpet vil drive prisen opp, både i februar og her og nå, i spotmarkedet. Dermed vil produsentene øke sin produksjon, noe som igjen vil påvirke prisene til forbruker nedover, både på kort og lang sikt.

Værgudene betemmer

Vi som lurer på hva strømregningen blir på til neste år, bør imidlertid se litt forbi hvordan investorene i strømmarkedet overgår hverandre i gode hypoteser.

Trolig bør vi anta at markedet gjør de beste gjetningene, og at prisene de setter for 2007 er de beste denne verden formår, om enn kanskje på sviktende grunnlag.

Dagens værguder bes herved om å lære av sine forgjengere førti år tilbake i tid, av hensyn til husholdningsbudsjettet.