Dyrere å betale med kort

Forbrukerrådet frykter at det kan bli dyrere å betale med kort. Bankenes Betalingssentral (BBS) tilbakeviser dette.

Samtidig som bankene tar kvelertak på konkurrentene til BBS ved å nekte dem innpass, vil fusjonen mellom Bankenes Betalingssentral (BBS) og Teller gi kostnadsreduksjoner, noe som gjør dem i stand til å presse konkurrenter enda raskere ut av markedet, skriver Forbrukerrådet på deres nettside.

Høyere gebyrer

Dette vil kunne føre til høyere gebyrer til forbrukerne, frykter Forbrukerrådet. Skepsisen til fusjonen BBS/Teller kommer til uttrykk i et høringssvar til Konkurransetilsynet.

BBS er imidlertid ikke enige.

- Verken BBS eller Teller tilbyr tjenester direkte til forbrukerne. Først og fremst blir det enklere for butikker/bedrifter som håndterer kortbetalinger, som nå kan få alt på ett sted.
Fusjonen gjennomføres for å møte den stadig økende konkurransen fra europeiske aktører samtidig som kundene i større grad blir flernasjonale. Det betyr at beslutninger i økende grad tas utenfor Norge og at etterspørselen etter grenseløse tjenester og løsninger øker, sier informasjonssjef i BBS, Stein-Arne Tjore.

På kort sikt vil antakelig prisene på terminaler/lisensiering gå noe ned, mener Forbrukerrådet. Men hvis konkurrentene til BBS i det innlandske Bank Axept markedet faller ut, er det all grunn til å tro på høyere priser i fremtiden.

- BBS som innsamler av BankAxept-transaksjoner for bankene berøres ikke av fusjonen, da dette forretningsområdet blir liggende i et annet selskap i BBS, er Tjores motkommentar.

Eierskapsstrukturen i BBS medfører at bankene får insentiver til monopolprising i BBS - med økte kostnader til alle bankene som resultat. Dermed kan bankene kollektivt opprettholde høyere gebyrer ut til forbrukerne, er meldingen fra Forbrukerrådet.

- Eierstrukturen endres ikke. I dag eies både BBS og Teller av banker. Fusjonen endrer ikke på dette. Bankene som eiere og kunder er atskilt og har forskjellige roller. Selskapet er eiet av banker, og konkurrerer med banker og kortselskaper både nasjonalt og internasjonalt, sier informasjonssjefen i BBS.

Nesten ikke konkurranse

I utgangspunktet er det positivt med kostnadsgevinster. Problemet er at bankene har tatt et kvelertak på konkurrentene gjennom å nekte å gi dem betalt for tjenestene de utfører. Samtidig som bankene nekter BBSs konkurrenter inntekter, hvilket gir dem gratis innsamlings og prosesserings-kostnader, priser de forbrukerne og handelsstanden frekt som om de har høye kostnader, fortsetter Forbrukerrådet.

Det er i realiteten liten eller ingen innenlandsk konkurranse. 95 prosent av terminalene i Norge har software som låser handelsstanden til BBS.

Gjennom å nekte konkurrentene inntekter, samtidig som butikkene prises likt, det vil si uavhengig av om det er BBS eller konkurrenten som gjør jobben, kommer ikke teknologien som løser opp markedet i bruk.

Dette koster handelsstanden og forbrukerne millioner av kroner i året allerede i dag, påpeker Forbrukerrådet.

Konkurransetilsynet må gjøre noe med dette, skriver Forbrukerrådet i høringssvaret til tilsynet.

Også her mener BBS at Forbrukerrådet tar feil.

- Det finnes i dag en rekke aktører som tilbyr terminaler i det norske markedet. BBS har cirka 60.000 av landets 150.000 terminaler. Det er ingenting som låser terminalene mot BBS, avslutter Tjore.

Kilde: Forbrukerrådet og BBS.