<b>DATTER SOM MOR: </b>Datteren lot som hun var moren, både på nett og da hun mottok pakken. Et klassisk ID-tyveri, som operatøren nå må betale for.  Foto: ALL OVER PRESS
DATTER SOM MOR: Datteren lot som hun var moren, både på nett og da hun mottok pakken. Et klassisk ID-tyveri, som operatøren nå må betale for. Foto: ALL OVER PRESSVis mer

Du skal ikke betale for ID-tyverier

Datter kjøpte mobil i morens navn. Nå må operatøren betale.

At andre utgir seg for å være deg, kalles et ID-tyveri.

Et klassisk scenario, som Dinside har opplevd selv, er at andre tegner mobilabonnementer i ditt navn. ID-tyvene stikker da av med tellerskrittene og eventuelle telefoner, mens du sitter igjen med regningen.

Men det skal mye til før du må betale slike regninger selv.

Dette må du gjøre etter et ID-tyveri

Datteren stjal morens ID

I 2012 bestilte en datter en iPhone 5 med abonnement fra en operatørs nettsider. Hun oppga sin mor som juridisk eier av telefonen og abonnementet. Operatøren sendte så en tekstmelding til moren, hvor hun ble bedt om å bekrefte at hun hadde fullmakt til å portere datterens telefonnummer til en ny operatør. Datteren skal ha tyvlånt morens mobil, og svart bekreftende på meldingen.

IDENTIFIKASJON: Datteren skal ha brukt et bankkort for å identifisere seg som sin mor, og skrevet under i hennes navn. Foto: OLE PETTER BAUGERØD STOKKE Vis mer


Datteren skal videre ha troppet opp på posthuset, vist morens legitimasjon og skrevet under papirene for å få utlevert telefonen og SIM-kortet. Og ID-tyveriet var et faktum.

Etterhvert som de uventede regningene havnet i morens postkasse forstod hun hva som hadde skjedd, og moren tok kontakt med operatøren. Men mobilselskapet nektet å trekke regningene, og mente Posten måtte ta ansvaret for å ikke ha sjekket legitimasjonen godt nok da telefonen ble hentet.

Saken havnet omsider hos Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon, som nå har «dømt» operatøren til å betale moren tilbake hennes 6.890 kroner.

Fem tips for å unngå ID-tyveri

Operatørens ansvar

At det dreier seg om et ID-tyveri er ingen i tvil om. Moren har til og med politianmeldt sin egen datter. Men operatøren mente altså likevel at moren måtte betale regningene, da mobilselskapet ikke hadde mulighet til å vite at morens bekreftelse i virkeligheten kom fra hennes datter.


De viser blant annet til vilkåret «Ansvaret omfatter også andres bruk av tjenestene, herunder uvedkommendes bruk, såfremt Kunden ikke kan godtgjøre at bruken skyldes uaktsomhet fra [operatøren]». Og selve hentingen hos Posten må de ta økonomisk ansvar for, mener operatøren.

Brukerklagenemnda er uenig, og mener operatøren ikke gjorde en god nok jobb med å bekrefte at moren faktisk var villig til å inngå avtalen. «[operatøren] er nærmest til å bære ansvaret for at klager ikke ble kontaktet for bekrefte at hun ønsket å overta det juridiske eierskapet for mobilnummeret» uttaler nemnda.

Derfor velger kriminelle å utføre ID-tyverier i stedet for gammeldagse kjeltringstreker

Si fra raskt

Nemndas mindretall, representanten fra mobilbransjen, er uenig med vedtaket. Han frykter det vil få store konsekvenser for fremtidige saker hvor Posten brukes for å utlevere mobiler, og mener saken burde havnet i rettsapparatet.

Men selve hovedpoenget med vedtaket er ikke spesielt overraskende. For med mindre du selv har gjort noe over snittet dumt, «opptrådt uaktsomt» som det ofte kalles, skal du ikke svi økonomisk etter et ID-tyveri.

Ett av tiltakene for å unngå å bli økonomisk ansvarlig, er å si fra så tidlig som mulig om du får mistanke om et ID-tyveri. Og raskt protestere mot regninger du har fått som du mener du ikke er ansvarlig for. Da kan de heller ikke havne i inkasso. Sjekk også ut våre fem tips for å unngå ID-tyverier, som du ser et sammendrag av i faktaboksen.