Disse festglade menneskene skal ha gitt sitt samtykke før du deler bildet med flere.
Disse festglade menneskene skal ha gitt sitt samtykke før du deler bildet med flere.Vis mer

Du skal be om lov

Legger du ut bilder av andre? Facebook-bilder kan havne i gråsonen.

- Du kan ikke bare legge ut bilder av andre personer på Internett uten å få et samtykke først. Det er flere paragrafer i det norske lovverket som handler om retten til eget bilde, sier Gisle Hannemyr, lektor og forsker ved Universitetet i Oslo.

Internasjonale nettsteder som Facebook kan ikke heve seg over norske lover og regler, og du bør derfor vite hva du gjør før du legger ut bilder av familie, venner og kolleger.

- Ansvaret ligger hos den som publiserer bildet, ikke hos Facebook. Hvis den personen det er tatt bilde av, befinner seg i Norge eller er norsk statsborger, må du forholde deg til norsk lov, sier Hannemyr.

Det er spesielt Åndsverkslovens paragraf 45c, Straffelovens paragraf 390 og, ikke minst, Personopplysningsloven som behandler retten til eget bilde.

Se også: Morten fikk 48 timer på å fjerne bildet

Fyllebilder krenker privatlivets fred

- De færreste kontroverser der noen føler seg krenket, ender i retten, men det kan skje, sier Hannemyr.

Gisle Hannemyr er forsker og lektor ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat Vis mer


I så fall kan du bli dømt for ærekrenkelse og bli pålagt å betale erstatning til vedkommende.

Straffelovens paragraf 390 verner nemlig mot ytringer som krenker privatlivets fred, enten dette skjer i form av bilde, tekst eller andre uttrykk. Den gjør det straffbart å distribuere eller offentliggjøre bilder og annen informasjon som kan være avslørende, nedverdigende eller krenkende for den eller de som avbildes.

- Fyllebilder, nakenbilder og bilder eller tekst som eksponerer samlivsbrudd eller utroskap, er eksempler på ytringer som kan rammes av denne bestemmelsen, forteller Hannemyr.

Les også: Dette vil folk slette

Du kan dele privat

Mens Straffeloven retter seg mot krenkende ytringer, dreier Personopplysningsloven seg om digital lagring og behandling av personopplysninger.

Ifølge Datatil­synet er et bilde av en identifiserbar person en personopplysning, og publisering på Internett går ut over det private området. Derfor, sier Datatil­synet, må «enhver som publiserer bilder eller andre personopplysninger på nettet […] forholde seg til personopplysningsloven.»

Det er grensen mellom hva som er privat og hva som er offentlig, som kan by på utfordringer, ifølge Hannemyr.

- Private bildefremvisninger er ikke regulert av loven. Det er selvsagt lov å arrangere en privat lysbildevisning i stua eller sende rundt et fotoalbum, sier Hannemyr.

Men hva er privat på Internett?

- Det som ligger helt åpent på nett, er i alle fall ikke privat. Så er spørsmålet om Facebook kan regnes for å være en lukket krets, sier Hannemyr.

Pass på åpne Facebook-bilder

Det er nemlig ikke noe i veien for å dele bilder i en lukket krets, som for eksempel på Picasa og Flickr der du sender adgangskoder til de du ønsker å dele med. Problemet oppstår når det kommer ut av kontroll.

- Hvis du har flere tusen venner på Facebook og alle kan se bildene dine, så er det ikke en lukket krets. Da bør du definitivt innhente samtykke av vedkommende før du legger ut bilder av personen, sier Hannemyr til DinSide.

På nettsamfunnet Facebook velger du imidlertid i hvilken grad du vil dele bildene dine med omverdenen. Mange personer gir alle Facebook-brukere full tilgang til bildene sine, antakelig uten å vite det.

Se også: Slik gjør du innholdet mer privat

Problemstillingen er høyaktuell i Danmark der det nå er bestemt at dansk presse får bruke bilder som ligger åpent på Facebook.

Temaet retten til eget bilde er grundig behandlet på Gisle Hannemyrs egne websider: Lommejuss omkring digitale medier.

Denne artikkelen er tidligere publisert på DinSide