GRØNNSAKER ER SUNT: Men inneholder blant annet kadium, som du skal passe på totalinntaket av. Se rådene lenger ned. Foto: Colourbox.com
GRØNNSAKER ER SUNT: Men inneholder blant annet kadium, som du skal passe på totalinntaket av. Se rådene lenger ned. Foto: Colourbox.comVis mer

Du må spise mindre av det

Nå senkes grensen for tolerabelt ukentlig inntak av kadium. Men vet du hva det er?

Du har sikkert hørt om jern, sink og magnesium, og har en viss ide om at dette er ting kroppen tilføres gjennom kostholdet. Men kadmium har du vel neppe hørt om?

Kadmium er et mykt metall som har mange likhetsstrekk med sink, og som finnes i mange forskjellige næringsmidler. Nå har EUs vitenskapskomité for mattrygghet (EFSA) vurdert nye data om forekomsten og helseeffekter av kadmium i mat.

Nederst i artikkelen kan du lese hvilke matvarer som inneholder kadmium. Les også at røykere bør være ekstra oppmerksomme!

Konklusjonen er: EFSA senker grensen for tolerabelt ukentlig inntak fra 420 mikrogram i uken til 150 mikrogram i uken, melder Mattilsynet.

Sushi er lik rusisk rulett?
Norsk kosthold er sunnere enn antatt

«En slik kilde må jo røyking sies å være.»


Særlig nyrene får gjennomgå

Et høyt inntak av kadmium kan nemlig ha flere helseskadelige effekter. Ifølge Miljøstatus er de fleste kadmiumforbindelser kreftfremkallende. I tillegg hopes kadmium opp i nyrene og kan gi kroniske nyreskader.

Ville du gitt bort en nyre?

Kadmium tas også opp gjennom lungene og gir akutt skade i lungene, står det på nettsidene til Miljøstatus. Kadmium kan også bidra til beinskjørhet.

Oslobefolkningen brekker mer hofter og håndledd enn noen andre i verden

Inntak over tid

Det er det totale inntaket av kadmium gjennom alt du spiser over tid som har betydning for helsen, melder Mattilsynet. Tolerabelt ukentlig inntak er et mål for hvor mye man kan innta av et stoff ukentlig gjennom hele livet uten at det har noe helseeffekt.

Man har nå senket grensen for kadmium siden nye data viser at nyrene begynner å belastes allerede ved et kadmium-inntak på over 150 mikrogram/uke over lang tid.

European Food Safety Authority (EFSA) understreker samtidig at det er lite sannsynlig at man får nyreskader med det inntaksnivået man har i EU per i dag. I Norge ligger inntaket av kadmium gjennom kostholdet på sammen nivå som i EU. Det er imidlertid ønskelig at inntaket reduseres for befolkningen som helhet.

Ligger rett under grensen

- Den jevne europeer har inntak fra mat som ligger rett under den nye grensen for tolerabelt inntak. Det vil si at inntaket av kadmium ikke er noe problem for disse. Men marginen opp til grensen for det som er tolerabelt viser seg altså å være mindre enn man trodde før, og det er flere enn man trodde som har inntak over den grensen, forteller rådgiver i Mattilsynet, Cécile Blom, til DinSide Helse.

Hun legger til at man skal få i seg ganske mye mer kadmium enn den tolerable grensen før det faktisk får noen alvorlige konsekvenser for helsen.

- En slik grense settes alltid så lavt at man er sikker på at holder man seg under det inntaket så vil man ikke kunne få noen som helst helseskade, legger hun til.

Kadmium finnes også i metallsmykker

Hvor finnes nå dette stoffet?

Kadmium i korn og grønnsaker

Vi får i oss kadmium hovedsakelig gjennom korn og kornprodukter, grønnsaker og poteter, fordi dette er næringsmidlene vi spiser mest av. De høyeste verdiene av kadmium har imidlertid blitt funnet i innmat av dyr, skjell, sjokolade, skogsopp og kosttilskudd.

Ifølge Mattilsynet stammer kadmium i mat fra plantenes opptak gjennom røttene. Innholdet av kadmium i jorden bestemmes blant annet av naturlig innhold, nedfall via luft og gjennom tilførsel av gjødsel og jordforbedring.

EFSA melder også at røyking bidrar til like mye inntak av kadmium som næringsmidler.

Ettersom inntaket av kadmium fra mat alene gir et inntak som ligger rett under den anbefalte dosen, i tillegg til at hovedkildene til kadmium i mat er næringsmidler myndighetene ikke ønsker at man skal kutte ned på, kan det være fornuftig å begrense andre kilder til kadmium som kan gi en unødvendig merbelastning, mener Blom.

- En slik kilde må jo røyking sies å være, sier hun.