Vis mer

Du kan få skreddersydd kreftvaksine

Kreftvaksiner tilpasset hver enkelt pasient kan bli framtida. Lovende studier er allerede utført ved Radiumhospitalet.

Dagens kreftbehandling, som stråling og cellegift, er ikke spesialtilpasset hver enkelt pasient. Det betyr at mens den hjelper på noen, har den liten effekt hos andre.

Radiumhospitalet jobber nå med å utvikle en vaksine som tar utgangspunkt i svulsten hos den enkelte pasient. På den måten vil vaksinen være spesialdesignet for å bekjempe akkurat den ene svulsten og kan dermed være langt mer effektiv enn dagens behandlingstilbud.

- Hver pasient vil få en helt personlig vaksine. En del typer kreftbehandling hjelper bare 20 prosent av pasientene, mens den ikke har noen effekt hos 80 prosent, forklarer Jon Amund Kyte som nylig presenterte resultatene av den første vaksinestudien i sin doktordisputas.

Er du bekymret for kreft? Disse enkle undersøkelsene kan redde livet ditt:

Få bivirkninger
Forsøkene har hittil blitt gjort på pasienter med hudkreft og prostatakreft, men vaksinen skal i prinsippet kunne brukes på alle former for kreft.

Vaksinen baserer seg på genteknologi, og skal stimulerer kroppens immunsystem til å bekjempe kreftcellene. Tilsammen har 41 pasienter deltatt i forsøkene, og resultatene tyder på at halvparten av dem fikk en immunrespons. Samtidig ga vaksinen få bivirkninger.

Radiumhospitalet har derfor satt i gang en ny og større studie blant hudkreftpasienter for å forbedre og effektivisere vaksinen.

Tester på mennesker
Radiumhospitalet er ett av svært få steder i Norden som driver med denne typen forskning. Sykehuset er også i gang med å teste en ny vaksine mot lungekreft:

- Mange forsker på kreftvaksine med utgangspunkt i tester utført på for eksempel mus. Men først når forskningen kan utføres på mennesker, ser vi om den faktisk fungerer. På den måten er forskningen ved Radiumhospitalet i en særstilling, mener Kyte.

Vaksinen lages med utgangspunkt i kreftproteiner og immunceller som hentes ut fra hver enkelt pasient og kobles sammen i laboratoriet. Når vaksinecellene føres inn i pasienten igjen, stimuleres kroppens immunceller til å sette i gang en respons mot kreftproteinene og dermed mot kreftcellene.

Forlenges levetida?
Ifølge Kyte kan en slik immunreaksjon skje uten hjelp utenfra, men det er mye som skal klaffe. For eksempel er det ikke selvsagt at immuncellene faktisk støter på kreftcellene. I tillegg vil svulsten forsøke å manipulere immuncellene slik at de ikke får gjort jobben sin. En vaksine øker sjansene betraktelig for at kreftcellene blir angrepet.

- Nå gjenstår det å finne ut om en økt immunreaksjon faktisk forlenger levetida hos pasientene. For å finne svaret på det, må vi undersøke hundrevis av pasienter, sier Kyte.

Rundt tretti pasienter skal delta i den nye hudkreftstudien. Radiumhospitalet planlegger også en ny vaksinestudie på pasienter med prostatakreft.

I desember ble verdens første vaksine mot livmorhalskreft lansert i Norge. Les hele saken her: