Du har historisk stor makt

Stortingsvalget 2001 ser ut til å bli et protestvalg - og samtidig det jevneste på mange år. Utsiktene til et nytt politisk landskap og de små marginene gjør at svært få stemmer kan endre svært mye.

[Ugjyldig objekt (NAV)]
[Ugjyldig objekt (NAV)]

KOMMENTAR: Foran tidligere valg har meningsmålingene vist at valgresultatet nærmest har vært gitt på forhånd. Målingene har i denne valgkampen bebudet endringer; først var Høyre høyt oppe, og nå har SV vunnet valgkampen.

Men nå går det mot dødt løp, og marginene er ørsmå i mange fylker. Både Kystpartiet, Venstre og RV kan komme på vippen. Og 6 - 700.000 velgere sitter på det berømte gjerdet.

Ingen vet hva som skjer i kveld. Du sitter med nøkkelen. Du har makta.

Protesterer i alle retninger

Folket protesterer, men ikke mot det samme; Noen reagerer på høye skatter og avgifter, andre på maset om skatter og avgifter. Noen vil fjerne Ap-regjeringen fordi den fører høyrepolitikk, andre vil ha Høyre i stedet.

Ethvert parti i regjeringsposisjon dømmes selvsagt for politikken det fører, men flukten fra Arbeiderpartiet viser også sterk misnøye i folkedypet. "Protesten" materaliserer seg i valg av SV og Kystpartiet på grunn av høyredreiningen i AP eller Høyre på grunn av dagens skattepolitikk.

Hvis-valgkamp

"Protesten" mot regjeringens politikk startet med de storkjeftede Finnmarkskvinnene som åpent hudflettet Jens Stoltenberg på et opprørsk folkemøte sist vinter.

Mange som ristet på hodet da, er tause i dag. Opprøret viste seg å være et høyst reelt varsel om hva som skulle komme. Den lett utydelige hvis-valgkampen (Hvis velferd er viktigst) har ikke slått an i folkedypet.

Gamle Arbeiderparti-velgere er luta lei av partiets åpenbare flørt med høyresiden.

Norges største sentrumsparti

BI-tenkningen har en mye større plass i partiets politikk enn tidligere. Arbeiderpartiet framstår i dag som Norges største sentrumsparti. Og vi har alle sett hvor lav oppslutning de "vanlige" sentrumspartiene har fått på meningsmålingene.

Ap-regjeringen har dessuten fått kraftig på pukkelen for de lave sosialhjelpssatsene som ble vedtatt i vinter; noe både Stoltenberg og Schøtt-Pedersen har slitt med i TV-debattene i valgkampen. Folk mener det er en skam at "verdens rikeste land har et fattigdomsproblem", og regjeringspartiet får skylda. Sykelønnsskandalen har heller ikke styrket partiet i valgkampen.

Og velgerne flykter til SV, mens noen velger Kystpartiet.

Lommebok-egoismen

Folk er lei av Jens Stoltenbergs sosialøkonomiske mantra om "å ta ansvar". Folk vil ikke lenger betale rente-dyrt for å "beholde balansen i norsk økonomi". Dette rammer hardest dem som har minst, og mange mener det ikke er et arbeiderparti verdig.

Samtidig kan kravet om lavere skattetrykk høres på mange gatehjørner og rundt mange kjøkkenbord. Høyt rentenivå og den omstridte momsreformen har styrket misnøyen.

Og Høyre har hatt suksess med sin skatteappell til lommebok-egoismen, dog betinget etter synkende uttelling på meningsmålingene de siste ukene.

Uansett har de stjålet tusenvis av velgere fra Arbeiderpartiet.

Den kollektive jokeren

Partilederne appellerte sterkt til sofavelgerne i fredagens partilederdebatt. Sofagjengen gjør valgthrilleren ekstra spennende. De er den kollektive jokeren ingen vet hvilket parti som får utdelt.

Du kan altså avgjøre. Spekulasjonene om hvem som danner regjering med hvem rokker ikke ved dette. De er uansett nødt til å bli enige.

Dette er de mest sannsynlige alternativene:

Hva som kan skje

Dersom Arbeiderpartiet ikke blir største parti og det blir flertall for Høyre, KrF, FrP og eventuelt Venstre, vil regjeringen antagelig gå. Får Ap flertall sammen med SV og Senterpartiet, vil Stoltenberg sannsynligvis fortsette.

  • Høyre er avhengig av ikke-sosialistisk støtte, antagelig fra KrF og Venstre (dersom Venstre kommer over sperregrensa). En stemme til Høyre er en stemme til en borgerlig regjering med støtte fra sentrum og Fremskrittspartiet.
  • Sentrumspartiene har gått til valg på sentrumsalternativet, men lite tyder på at sentrum får nok oppslutning. En stemme til KrF og Venstre kan enten gi en sentrums- eller sentrum/Høyre-regjering. Kommer Venstre over sperregrensen, kan det gi et ikke-sosialistisk flertall. En stemme til Senterpartiet er en stemme til sentrumsalternativet, men kan altså bidra til en fortsatt Ap-regjering.
  • En Ap-stemme gir enten en ren Ap-regjering eller en Ap/SV-regjering. Arbeiderpartiet vil helst regjere selv og har ikke invitert SV med, men kan bli tvunget til å søke forpliktende samarbeid med partiet. Få tror likevel at de vil gjøre det.
  • Ingen ser ut til å ville regjere sammen med Fremskrittspartiet, fordi den politiske avstanden er for stor. Frp er likevel god å ha når det skal voteres i Stortinget. En regjering må jo ha stortingsflertallet bak seg når ulike saker skal avgjøres.
  • Kommer Kystpartiet på vippen, vil det sannsynligvis heller støtte en borgerlig enn en Ap-dominert regjering. Det motsatte er tilfellet dersom RV kommer på vippen.

    Deiligere

    Sosialdemokratiet er i stor grad blitt 'elitedemokratiet', hvor den som roper høyest får mest og hvor mer av makta overføres fra folkevalgte organer, byråkrati og organisasjoner til næringslivet.

    Men i valget; i valget står den lille mann fra bygda likt med Oslo-direktøren fra Ullerntoppen; de har bare én stemme hver.

    Og aldri har det vært deiligere med demokrati. Godt valg.