Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.com
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Foto: Colourbox.comVis mer

Du bruker 40.000 helsekroner

I 2006 brukte hver nordmann nesten 40.000 kroner på helse. - En ekstremt god helsetjeneste, mener sosialmedisiner Per Fugelli.

Tall fra helseregnskapet viser at Norge er blant de land som bruker mest på helse per innbygger, skriver Statistisk sentralbyrå. På mindre enn ti år er helseutgiftene nesten doblet i Norge, og sammenlignet med andre OECD-land er det bare USA, Luxemburg og Sveits som bruker mer.

Det er et bra tegn at vi bruker mye penger på helse, ifølge Per Fugelli, professor i sosialmedisin.

- Vi har en ekstremt god helsetjeneste i verdensmålestokk, og det koster penger. Et annet veldig viktig poeng er at vi har et av verdens mest rettferdige helsesystem. Hver eneste en av oss skal ha nøyaktig lik mulighet for behandling, forklarer Fugelli.

Sosialmedisiner Steinar Westin mener vi bruker for mye penger på friske mennesker. Les mer her:

Bedre livskvalitet
De norske helseutgiftene har økt jevnt de siste ti årene. Mens de totale helseutgiftene i 1997 var 94 milliarder kroner, har utgiftene nesten fordoblet seg til drøye 186 milliarder i 2006. Dette har derimot ikke gitt noe stort utslag på gjennomsnittlig levealder, ifølge Fugelli.

- Men det som kanskje er gevinsten, er at veldig mange får et mye bedre liv mens de lever ved at de slipper smerte og funksjonshemming. Vi får nye hofter, operert bort grå står og nye legemidler mot migrene og astma, sier sosialmedisineren.

Nei til klasseskille
Den offentlige finansieringen av helseutgifter varierer kratig innenfor OECD. USA som har de høyeste helseutgiftene per innbygger, har samtidig den laveste andelen offentlig finansiering på nesten 45 prosent.

Helseutgiftene i Norge er hovedsakelig finansiert med offentlige midler. Av hver krone brukt på helse, er 84 øre betalt av det offentlige. Det plasserer Norge omtrent på samme nivå som Island, og litt lavere enn Sverige.

- Hvis et samfunn ikke er villig til å utvikle og forbedre den offentlige helsetjenesten, vil det straks oppstå et todelt helsevesen. Der vil de velstående kjøpe seg gode, private tjenester, mens det offentlige blir mer og mer utarma og bare for de fattige, som i USA. I Norge har vi bestemt oss for at vi ikke vil ha det sånn, sier Fugelli.

Han har et klart inntrykk av hva som er utfordringene i Norge i framtida.

- Vi har et veldig godt tilbud når det gjelder kroppslige og akutte sykdommer, men innenfor psykisk sykdom har vi fortsatt mye igjen. Det er der de store utfordringen innenfor et rettferdig helsevesen ligger.

50.000 barn sliter med psykiske plager og lidelser, og behandlingskøene bare vokser: