REDAKSJONEN: Slik ser den faste DinSide-redaksjonen ut per april 2013. Fra venstre: Brynjulf Blix, Karoline Brubæk, Gaute Becket Holmslet, Berit Njarga, Ole Petter Baugerød Stokke, Kirsti Østvang, Øyvind Paulsen, Kristin Sørdal, Tuva Moflag, Elisabeth Dalseg, Øivind Idsø, Bjørn Eirik Loftås, Knut Moberg og Fred Magne Skillebæk.  Foto: Per Ervland
REDAKSJONEN: Slik ser den faste DinSide-redaksjonen ut per april 2013. Fra venstre: Brynjulf Blix, Karoline Brubæk, Gaute Becket Holmslet, Berit Njarga, Ole Petter Baugerød Stokke, Kirsti Østvang, Øyvind Paulsen, Kristin Sørdal, Tuva Moflag, Elisabeth Dalseg, Øivind Idsø, Bjørn Eirik Loftås, Knut Moberg og Fred Magne Skillebæk. Foto: Per ErvlandVis mer

DinSide fyller 15 år

– Mange fortalte meg at det kom til å gå nedenom og hjem, forteller grunnleggeren.

For nær 16 år siden stilte daværende redaktør i PC World, Bernhard Steen, seg selv følgende spørsmål: Er egentlig et papirmagasin den beste måten å utgi produktanmeldelser?

I PC World kunne det den gangen ta tre måneder fra et produkt ble lansert til bladet hadde anmeldelsen på trykk. Og svaret på spørsmålet virket klart.

– Jeg så at det vi holdt på med kunne gjøres veldig mye bedre på nettet, forteller Steen til DinSide.

Han bestemte seg derfor for å skape en nettside. En side som ikke bare skulle gi nordmenn ferske anmeldelser av ferske dataprodukter og biler, men også hjelpe dem i den da relativt ferske jungelen av strømleverandører, banker og teleoperatører ved hjelp av kalkulatorer og guider.

En side som skulle vise seg å bli DinSide, og som i dag fyller 15 år.

DinSide.no, 1999. Noe tidligere enn dette har vi ikke klart å oppdrive. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
DinSide.no, 2002. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
DinSide.no, 2004. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
DinSide.no, 2006. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
DinSide.no, 2008. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
DinSide.no, 2010. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke
DinSide.no, 2013. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke

Under kan du se hvordan DinSide.no har utviklet seg! (Skjermdumpene er hentet fra archive.org sin Wayback Machine, og viser ikke alltid den fulle sannheten, da ikke alle elementer har blitt lagret)

Internett i 1998

"Etter måneders venting er det dags for Bernhard Steens storsatsing på Internett. Onsdag åpner nettstedet DinSide, som skal hjelpe forbrukere med bil, økonomi, og data" skrev Digi.no den 15. april 1998, altså for nøyaktig 15 år siden.

1998 var året da Norge slo Brasil 2-1, Midt i Smørøyet vant Gullruten, Oslo Lufthavn Gardermoen ble åpnet, bare ti prosent av nordmenn brukte internett daglig og dobbelt så mange brukte tekst-TV i forhold til hjemme-PC.

– Det var ikke så uvanlig å starte nettpublikasjoner da, men mange fortalte meg at det kom til å gå nedenom og hjem. Men det tenkte jeg ikke et sekund på. Det var faktisk aldri aktuelt, sier Steen.

– Dette er ingen boble, men seriøs butikk, sa Steen i Digi-artikkelen for 15 år siden.

DINSIDES FAR: Slik så Bernhard Steen ut i 1998; året han grunnla DinSide. Foto: Karoline Brubæk Vis mer


Frem og tilbake

Det at du leser denne artikkelen viser at Steen hadde rett. DinSide var ingen boble, men et konsept som skulle vise seg å tåle tidens tann. Til tross for en og annen tannpine.

For DinSide var en kasteball i Norges "dot com-år": Fra starten i 1998 var DinSide et selvstendig AS, så ble siden kjøpt av Sol i år 2000 før Steen var med på å kjøpe DinSide tilbake gjennom selskapet Katalysator Media i 2002. I 2004 ble DinSide igjen solgt, denne gangen til Aller Media.

– For oss er dette en meget spennende satsing som også viser at vi i fremtiden skal satse på innhold på en bredere basis. Vi har mye god kunnskap i selskapet fra før. Nå blir kunnskapen og styrken både mot lesere og annonsører enda bedre, sa daværende administrerende direktør Ole Sæther i Norsk Aller i en pressemelding etter kjøpet.

Ni år etter overtakelsen er det fortsatt Aller Media som gir ut DinSide.

– Som ett av svært få rene nettmedier har DinSide vist seg levedyktig gjennom mange år, sier Terje Johansen, sjefredaktør i Aller Digital.

– Erfaringene fra DinSide har vært retningsgivende for Aller Medias videre digitale satsing. I dag er vi Norges klart ledende utgiver av nisjeinnhold på nett.

Auksjon, båter og helse

Produktet DinSide har også gått gjennom mange forandringer: Vi startet i sin tid DinSide Auksjon som i 1999 ble solgt og endte opp som QXL, i år 2000 lanserte DinSide en egen reise-seksjonen, motor-redaksjonen skrev en periode om både båter og motorsykler og i 2007 ble Mozon-redaksjonen til DinSide Helse, som ble nedlagt i 2010.

Til tross for mye frem og tilbake overlevde DinSide. Og oppdraget har hele tiden vært det samme som denne enkle setningen, formulert av Steen ved lanseringen i 1998:

DINSIDE I 1999: Dette er den tidligste skjermdumpen av DinSide vi klarer å lage, og viser DinSide.no 12. oktober 1999. Andre artikler den dagen var "10 GB eksterne harddisker for bærbare PCer" og test av PC med 466 MHz. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

– DinSide skal være et referansested for folk som søker informasjon og råd om kjøp av ulike produkter.


Forbrukermyndighetene gratulerer

Steen, som nå er multimediadirektør i TVNorge og administrerende direktør i SBS Radio Norge, forteller at DinSide ble godt mottatt. De gjorde for eksempel undersøkelser som viste at 80 prosent av de som hadde nett og skulle kjøpe bil, var innom DinSide først. Og kalkulatorene knyttet til for eksempel strømpriser var det da ingen andre som hadde.

I begynnelsen var målet å nå 250.000 lesere i måneden. Nå har DinSide 600.000 lesere – i uken.

VIKTIG: Direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet mener DinSide er "et av Norges viktigste forbrukernettsteder". Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer


Kalkulatorene er ikke unike lenger, og DinSide er ikke alene om å dekke forbrukerstoff på nett. Men leserne blir stadig flere, og forbrukermyndighetene mener veteranen fortsatt er viktig.

– Det er bare å gratulere med 15 år som et av Norges viktigste forbrukernettsteder, sier direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet.

Hun tror DinSide har vært med å "bevisstgjøre og profesjonalisere forbrukerne", som hun sier, og at vi har påvirket næringslivet til å gå i forbrukervennlig retning.

– DinSide var tidlig ute med presentere prislister og kalkulatorer som har gjort det enklere for forbrukere å orientere seg i markedet. Dette er god forbrukeropplysning, og helt sikkert til inspirasjon for andre redaksjoner, fortsetter hun.

Forbrukerombud Gry Nergård mener også det er viktig for forbrukerne å ha et nettsted som DinSide.

– DinSide er flinke til å holde seg oppdatert på aktuelle forbrukerutfordringer, og dekker et bredt utvalg av viktige tema for norske forbrukere. For forbrukerne er det viktig å ha slike nettsteder hvor de vet de kan finne god informasjon og siste nytt om de ulike sidene av forbrukerhverdagen, sier Nergård.

UTVIKLING: Selv om logoer og design har endret seg fra 1998 og frem til i dag, har konseptet hele tiden vært det samme. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer


Fremtiden for DinSide

Karoline Brubæk har jobbet i DinSide helt siden starten. Først som økonomijournalist, så som reiseredaktør. I dag er hun redaktør for hele siden.

– Så lenge mennesker kjøper og bruker ting og tjenester, vil det være behov for gode rådgivningstjenester som det DinSide representerer, mener hun.

BESTE KJØP: Her er vinneren av vår PC-oversikt i juni 2000: En Fujitsu-Siemens-PC med 450 MHz, 32 MB RAM, "hele 6 GB harddisk" og en prislapp på 10.995 kroner. Foto: Ole Petter Baugerød Stokke Vis mer

Og Brubæk har flere saker hun er spesielt stolt av:

– DinSide har helt siden starten vært en gratis tjeneste. Vil det fortsette slik?

– DinSide er en tjeneste som er basert på høykvalitetsjournalistikk som det koster mye penger å opprettholde. Det viktigste er at vi alltid skal gi det beste tilbudet til publikum, så får vi tilpasse fremtidens finansiering til det, avslutter Brubæk.

Hva synes du om DinSide? Vi tar mer enn gjerne mot gratulasjoner, tips og tilbakemeldinger under artikkelen!