Dieselprisene opp 1.000 %

For 30 år siden kostet en liter bensin vel to kroner, og diesel under én krone. Men siden den gang har dieselprisene hatt en mye mer ekspansiv utvikling enn bensinprisene. Hvorfor?

[Ugjyldig objekt (NAV)]

For 30 år siden kostet en liter bensin (95 oktan) 2,04 kroner. I 2004 var gjennomsnittlig listepris 9,66 kroner.
Tilsvarende tall for diesel var 0,83 kroner i 1975, og 8,71 kroner i 2004.

Det betyr at bensinprisen har økt med 374 prosent, mens diesel har økt med svimlende 949 prosent.

Trykk her for å se listen med bensin- og dieselpriser de siste 30 år.

Inflasjon

Korrigerer man prisene fra 1975 med prisveksten i perioden frem til 2004 (inflasjonen), finner man at en bensinpris på 2,04 kroner i 1975 tilsvarer 8,62 kroner i 2004-kroner. Listeprisen i 2004 var 9,96 kroner, hvilket betyr at prisveksten for bensin har vært litt høyere enn den generelle prisveksten. Men forskjellen er ikke markant.

Opp, opp og opp. Illustrasjon: Per Ervland. Vis mer


For diesel ser det noe annerledes ut. En pris på 83 øre i 1975 tilsvarer nemlig 3,51 kroner i 2004-kroner. Den reelle prisen i 2004 var 8,71 kroner. Prisveksten på diesel har altså vært omtrent tre ganger så høy som den generelle prisveksten på 323 prosent.

Avgiftshopp

Dette finnes det selvsagt en god forklaring på.

- Tidligere var det en meget lav avgift på diesel sammenliknet med bensin. Men i 1993 økte dieselavgiften fra 47 øre til 2,72 kroner. Så i løpet av dette året steg avgiftsnivået altså med over to kroner, forklarer konstituert generalsekretær i Norsk Petroleumsinstitutt, Inger-Lise Nøstvik.

Kan det ikke i tillegg ligge en forklaring i at diesel er blitt mer og mer etterspurt, og at det dermed har vært mulig for olje/bensinselskapene å ta en høyere avanse på diesel?

- Dette vet jeg ikke nok om, så det må selskapene selv svare på, sier Nøstvik.

Informasjonssjef i Shell, Jacob Olsbø, har følgende å si til saken:

- Det er tre forklaringer på at dieselprisene har økt mer enn bensinprisene. Den første er at avgiftene på diesel økte betydelig i 1993 (Ref. forklaringen ovenfor, red.anm.). Dette er hovedforklaringen, sier Olsbø.

I tillegg peker han på to andre elementer som har hatt betydning for dieselprisen:

  • Etterspørsel og tilbud på dieselproduktet: I perioden har vi hatt en sterk vekst i etterspørselen etter diesel, mens tilbudet (produksjonen) ikke har økt tilsvarende. Dette fører til at kostprisen på diesel i perioden har økt mer enn for eksempel bensin i samme periode. Dette gir da utslag i høyere listepris. Dette er et globalt marked, der Norge med sine volumer er relativt lite, noe som kan illustreres med at dagens kostpris på diesel i det globale markedet er høyere enn på bensin: Diesel ligger på om lag 3,30 kroner, mens bensin ligger på 2,60 kroner per liter.


  • Konkurranse/prismekanismer i markedet: Diesel er historisk sett et produkt for bedriftsmarkedet (buss/lastebil). Her er det andre pris- og konkurranseelementer enn i privatmarkedet. For et B2B-marked (Business to business marked, red.anm.) har en normalt konkurrert med en listepris minus en avtalt rabatt, mens en i privatmarkedet tidligere konkurrerte på listepris som vanligvis var lik pumpepris. Dette førte til en noe ulik prissetting på listepris mellom de to produktene.

    Siste års utvikling med hensyn til antall dieselbiler blant private har ført til at vi i dag konkurrerer mer på pumpepris - slik at pumpepris har blitt viktigst både for bensin- og diesel (privat)kunder.

All time high

I 2000 var bensin- og dieselprisene på sitt høyeste noensinne (frem til 2004). Bensin hadde en gjennomsnittlig listepris på 10,52 kroner, og diesel på 9,91 kroner.

Grunnen til dette, forklares i en rapport fra Norsk Petroleumsinstitutt fra 2001:


Den sterke økningen i bensinprisene i 2000 skyltes først og fremst den sterke økningen i råoljeprisen, men også at tilbudet av bensin ble noe redusert fordi ikke alle raffinerer klarte å produsere nok bensin som tilfredsstilte EU-kravene fra 1.1.2000. Disse forholdene førte til at bensinprisene på verdensmarkedet var fire ganger så høy juni 2000 sammenliknet med desember 1998. Drøftingen viser videre at bruttoavansen til både oljeselskapene og bensinselskapene har gått ned på 90-tallet, mens avgiftene har økt.

Billigere i byer

I tabellen som viser prisutviklingen de seneste 30 årene, benyttes listeprisen i 0-sonen.

- 0-sonen betyr at det er listeprisen i nærheten av der man har de store bensinlagrene. Det betyr for eksempel i større byer som Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen, forklarer Inger-Lise Nøstvik.

Det betyr med andre ord at de som bor i mer perifere områder som oftest vil oppleve at den prisen de betaler for drivstoff, er høyere enn listeprisen i 0-sonen.

I statistikken fra Norsk Petroleumsinstitutt benyttes gjennomsnittlig listepris. Listeprisen er den retningsgivende prisen som bensinselskapene opplyser om. Men de enkelte stasjonene kan til en viss grad selv bestemme prisen, og derfor er listepris ikke nødvendigvis lik pumpepris. Pumpeprisen kan både være høyere og lavere.

Trykk her for å se listen med bensin- og dieselpriser de siste 30 år.

Har du synspunkter på bensin- og dieselpriser? Si din mening i diskusjonsgruppen nedenfor.