Dette koster barnefritia

Ungenes interesser koster tid og penger.>>> Så mye koster aktivitetene

Dette koster barnefritia

  1. Dette koster barneaktivitetene


- Jeg mååå ha nye fotballsko, sier pjokken.
- Igjen? Du fikk jo nye i vår.
- Men de er for små.

I fotball trenger en ikke bare nye sko, man trenger flere par sko: Et par til grus og et par til gressunderlag, og kanskje et par til innendørshall. I tillegg kommer leggbeskyttere, lagdrakt, treningsklær, strømper og ball. Forut for disse utgiftene ligger kontigent, turnerings- og reiseutgifter. For ikke snakke om den innsatsen foreldene legger ned i kjøring, pengeinnsamlinger og praktisk bistand. I en undersøkelse fra 2001 gjennomført av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) fremgår det at 53 prosent av guttene og 48 prosent av jentene driver med sport eller friluftsliv.

Robin Mankowitz spiller på Vålerenga. Foto: Inga Holst Vis mer


Fritidsforbruk

Statens institutt for forbruksforskning anslår at et barn i en familie med et forbruk som regnes som akseptabelt, vil bruke 995 kroner per måned på fritidsaktiviteter og lek for et barn i alderen syv til 10 år, og 1.105 kroner per måned per barn i alderen 11 til 14 år. Disse beløpene innbefatter ikke kost, mediebruk og utgifter til mobiltelefon. DinSide har sjekket hva vanlige fritidsaktiviteter for et barn koster. Dyrest ut kommer datanerden. Å utstyre en datainteressert gutt eller jente, kan komme på over 20.000 kroner. Også hestesport og fotball er kostbare fritidsaktiviteter. Et barn som spiller fotball en gang i uken, vil koste 4.900 kroner per år i ustyr og kontigenter. Straks barnet begynner å spille mer aktivt, vil beløpet dobles.

Så mye koster fritia
AktivitetKontigent/
undervisning
UtstyrAndre
utgifter
Sum
Data05500****2388*7888
Hest6 0001 4004 250**11650
Fotball1 3502 5501 0004 900
Ballett3 200450750***4 400
Korps3 000Leie
av utstyr
inngår
i kontigent
6003 600
Prisene er årlige utgifter og basert på opplysninger fra organisasjoner, foreldre og butikker. Vi har lagt til grunn at utstyret skal være rimeligst mulig, med akseptabel standard. DinSide har valgt å ikke inkludere utgifter til transport. *Billigste internettoppkobling i henhold til DinSides surfekalklulator, ** = Rideleir, *** = Tåspissko. ****=Utstyrskostnad fordelt på tre år.


Regnestykket: Les mer om hvordan vi kom frem til disse tallene

Godt å kjede seg

Hos Fremtiden i våre er man kritiske til forbruket av fritidsaktiviteter.

- Vi ser en kommersialisering av menneskelige aktiviteteter og spekulativ markedsføring i forhold til dette. Det er er ikke riktig at for eksempel en liten jente må ha mye utstyr for å kunne danse ballett. Samtidig er det vanskelig å moralisere, for det skal heller ikke være slik at jenta blir sett på som sidrumpa fordi hun ikke er riktig utstyrt, sier Steinar Lem, leder i Fremtiden i våre hender

Fremtiden i våre hender mener det vil være klokt å handle utstyr av god kvalitet og holde en nøktern stil. De mener samtidig at en voldsomt aktiv fritid ikke er nødvendig:

Dyr fritid

Er det greit å bruke mye penger på barnas fritid? (Avsluttet)
Ja(74%) 428
Nei(20%) 117
Vet ikke(6%) 32
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


- Det er godt å ha tid til å være sammen med venner uten at dette er organisert, og det er godt og sunt å kjede seg litt. Man kan holde litt igjen på organiserte aktiviteter, sier han.

Idrett er positivt

Men selv om idrett kan være kostbart, bidrar den også positivt. Idretten har potensiale til å virke forebyggende overfor kriminalitet.

- Idrett har egenskaper som bidrar til positiv og akseptabel atferd, sier Yngvar Ommundsen, professor i i idrett og helsepsykologi ved Idrettshøgskolen i Oslo til DinSide. - Idrett kan være en redningbøye for barn for sosialt utsatte barn. Den bidrar til mestring. Men det er også stort frafall i idrett hos ungdom. Da er det i i større grad risikoutsatt ungdom som slutter.

Vilt forbruk?

DinSide skrev for to uker siden at 40 prosent av dem som tjener mindre enn 300.000 kroner per år venter å øke gjelden, og at det er dobbelt så mange lavtlønte som høytlønte som forventer dette. Til grunn ligger samfunnets forventning til høyt forbruk.

- Det er en slags hellig treenighet som er enig om at det aller verste som kan skje, er at folk konsumerer mindre: Politikerne ønsker økonomisk vekst, industrien og handelen ønsker lønnsomhet, og forbrukerne ønsker gleden ved å forbruke, sa forbrukssosiolog Trond Blindheim til DinSide.

Dårlig økonomi, men ikke dårlig utstyrt

I Bondevik-regjeringas fattigdomsmelding fra 2002 anslås det at 2,3 prosent av befolkningen blir regnet som fattige. Det er særlig enslige forsørgere og innvandrere som er overrepresentert blant de fattige. Like fullt: Barn i familier med dårlig økonomi er like godt utstyrt som de som kommer fra familier med bedre økonomiske kår. Barnefamilier med dårlig økonomi lar barnas ønsker om deltakelse i fritidsaktiviteter gå foran. To studier ("Utsatthet og forbruk i de nordiske velfredstatene" og Nova-rapporten "En normalt barndom") av barnefamilier i Skandinavia viser at de voksne i barnefamilier avstår fra legebesøk og kleskjøp for at barna skal få sitt. De samme undersøkelsene viser også at de som har god råd, er mer opptatt av hvordan forbruket bør være enn de med dårlig økonomi.

>>> Så mye koster aktivitetene

Kilder: Norges Idrettshøyskole, Baardar Danseinstitutt, SSB, Aleneforeldreforeningen, Lefdals Rideskole, XXL

AKTUELT