<b>RISIKO?</b> Professor Tore Midtvedt mener det er knyttet større risiko til å spise kylling som er gitt stoffet narasin i foret. Nå skal Mattilsynet risikovurdere bruken av stoffet. Foto: ALL OVER PRESS
RISIKO? Professor Tore Midtvedt mener det er knyttet større risiko til å spise kylling som er gitt stoffet narasin i foret. Nå skal Mattilsynet risikovurdere bruken av stoffet. Foto: ALL OVER PRESSVis mer

Dette kan gjøre kyllingen farligere for deg

Er kyllingen gitt stoffet narasin under produksjon, kan det gi større risiko for forbrukerne, hevder professor.

Forskjellige problemstillinger knyttet til kyllingkjøtt har vært mye omtalt den siste tiden. Men hvordan skal du som forbruker forholde deg? Holder det å følge Mattilsynets hygieneråd for behandling av rått fjørfe- og kyllingkjøtt, for å unngå problemer?

Også hvilken kylling du legger i handlekurven kan spille inn.

Dette hevder Tore Midtvedt, professor i medisinsk mikrobiell økologi ved Karolinska Institutet i Sverige og æresdokter ved Norges Veterinærhøyskole, som mener det er forskjell på hvor trygg kylling fra forskjellige produsenter er for oss.

Det er mer risiko knyttet til kylling som blir gitt stoffet narasin i foret, mener Midtvedt.

Advarer mot narasin

Er du blitt mer skeptisk til å spise kylling?

(Avsluttet)
Ja, jeg er blitt litt mer skeptisk til å spise kylling den siste tiden, men spiser det fortsatt.(45%) 2006
Nei, jeg spiser kylling som før.(31%) 1385
Jeg har sluttet å spise kylling.(23%) 1030
Avstvemningen er ikke styrt og reflekterer kun lesernes egne meninger.


Tidligere i år viste en regjeringsutnevnt ekspertgruppe til at 32 prosent av norsk kylling er smittet med antibiotikaresistente bakterier. I den forbindelse har blant annet forsker ved Folkehelseinstituttet, Marianne Sunde, uttalt til Nationen at hun ikke tar i kyllingfilet uten å bruke plasthansker på grunn av faren for antibiotikaresistente bakterier og usikkerheten om resistensen smitter over til mennesker.

Les også hvorfor deodoranter og annen kosmetikk kan bidra til antibiotikaresistens.

Noe av spørsmålet er om kyllingproduksjonen i seg selv, eller fjørfekjøttproduksjonen, som det heter på fagspråket, bidrar til disse problemene.

Professor Tore Midtvedt er blant dem som ikke lovpriser norsk kyllingproduksjon.

Til DN.no uttalte han nylig at det er stort problem at foret kyllingene spiser, inneholder stoffet narasin. Stoffet skal forhindre hønsesykdommer, men kan derimot gjøre skade på andre vis, ifølge Midtvedt, som ønsker at bruken av narasin bør stoppes.

Gir mer plass til farlige mikrober

Ifølge professoren tilsettes narasin i foret for å holde kyllingene friske. Narasin virker både på en parasitt og på en type bakterier, som kan gi diare hos kyllinger.

Samtidig øker dette plassen for visse bakterier, som e.coli.

- Det er denne bakterien som kan inneholde antibiotikaresistensa mot mange av de viktigste antibiotika som vi bruker i humanmedisin, sier Midtvedt.

Han forteller videre at det i Sverige er påvist en mulig sammenheng mellom bruk av narasin i kyllingfor og påvisning av en annen, farlig restitent bakterie, nemlig entrokokker.

E.coli og entrokokker er i hovedsak farlig for personer som ikke er friske i utgangspunktet. Men også når de gir sykdom, har legene langt færre antibiotika å behandle dem med.

- Hva kan disse bakteriene forårsake?

- Disse bakteriene kan forårsake forskjellige alvorlige infeksjoner, som man i verste fall kan dø av, sier Midtvedt.

Også professor Ørjan Olsvik ved Universitetet i Tromsø sier til DN at han mener stoffet kan føre til uønskede resistente bakterier som kan være farlige for mennesker.

LES OGSÅ: Svensk kylling full av bakterier

Kan ikke forbys uten videre

Ole Taugbøl i Mattilsynet. Foto: MATTILSYNET Vis mer


Men å forby narasin, kan ikke gjøres uten videre, ifølge fagsjef Ole Taugbøl i Mattilsynet, når vi spør om de vurderer å forby stoffet.

Her spiller blant annet EØS-avtalen inn.

- Norge er forpliktet gjennom EØS-avtalen til å følge EUs regelverk på fôr-området, og Norge kan ikke ensidig og uten en vitenskapelig uavhengig risikovurdering forby bruken av narasin så lenge dette er et godkjent fôrtilsetningsstoff innenfor EØS-området, sier Taugbøl.

Han forteller videre at Norge allerede har et unntak fra EØS-avtalen, ved at fem koksidiostatika, som narasin er ett eksempel på, er tillatt benyttet som fôrtilsetningsstoff i Norge. I EU er det 11 ulike preparater som er tillatt.

- Skal Norge be EU om ytterligere unntak fra EØS-avtalen må det ligge svært tunge vitenskapelige arbeider og klare beviser til grunn som tilsier dette. Så langt finnes ingen slik dokumentasjon, sier Taugbøl.

Denne kyllingen er tryggere

TRYGG? Kylling fra Solvinge, til venstre, blir gitt narasin i foret, mens kylling fra Stange, til høyre, ikke blir gitt narasin. Foto: BERIT B. NJARGA Vis mer



I norske dagligvarebutikker finner du kylling og kyllingfilet som selges under en rekke merkenavn. Og selv om bruk av narasin er vanlig, blir ikke all norskprodusert kylling gitt kyllingfor tilsatt stoffet nasarin.

Og ifølge professor Tore Midtvedt er det kyllingen uten nasarin du bør velge.

- Erfaringen fra Sverige er at kylling som ikke blir gitt for som inneholder nasarin, er tryggere, fordi den har mindre sjanse for å inneholde e.coli og enterokokker.

I tabellen under kan du se hvilken kylling som du finner i butikken, som blir gitt narasin eller ikke:

Blir kyllingen gitt for som inneholder narasin?
MerkevareGis narasin i foret?Produsent
PriorJaNortura
SolvingeJaNorsk kylling
Best PrisJaNorsk kylling
KløverkyllingJaNorsk kylling
KløverJaNorsk kylling
First PriceJaUnil
Jacobs UtvalgteJaUnil
FolketsJaUnil
Den stolte haneJaVestfold Fugl
CoopJaVestfold Fugl
Vestfold FuglJaVestfold Fugl
StangeNeiStange Gårdsprodukter
Holte gårdNeiHolte gård
SmaaleneNeiNortura
Informasjon er innhentet fra produsentene


Positiv diskusjon rundt bruk av narasin

Vi har spurt Nortura, som står bak merkevaren Prior, hva de tenker om professor Tore Midtvedts påstander om at det er større risiko knyttet til inntak av kylling som har fått narasin, slik tilfellet er for kylling fra Prior.

Atle Løvland, som er direktør for samfunnsansvar og trygg mat i Nortura, sier til Dinside at Mattilsynet har en streng regulering som de følger i sin produksjon.

Samtidig tror han det er en sunn diskusjon som pågår med tanke på mulige farer ved dagens produksjonsform og regelverk.

- Vi følger med på vurderinger som gjøres fortløpende, og er positive til at Mattilsynet nå skal gjennomføre en risikovurdering av bruken av narasin, som vil oppsummere meninger og fakta fra mange miljøer, sier Løvland.

LES OGSÅ: Følg disse rådene når du skal lage kylling til middag

Vil risikovurdere bruken av narasin

Også Mattilsynet syns det er positivt at det stilles spørsmål ved bruken av narasin.

- Mattilsynet synes det er riktig og viktig med fokus på bruk av koksidiostatika, inkludert narasin. Det bidrar til debatt, økt bevissthet og i beste fall mer kunnskap gjennom mer midler til forskning, sier Ole Taugbøl.

Han sier videre at Mattilsynet tar utviklingen av antibiotikaresistens, som er et økende problem både i Norge og globalt, på alvor. Derfor har de bedt Vitenskapskomiteen for Mattrygghet (VKM) om en risikovurdering av den norske bruken av koksidiostatika i fôr. Koksidiostatika er samlenavnet på tilsetningsstoffgruppen, hvor narasin er et av de godkjente fôrtilsetningsstoffene.

- Vi ønsker blant annet en risikovurdering av om norsk bruk av koksidiostatika som tilsetningsstoff i fjørfefôr kan være en faktor som bidrar til utvikling av antibiotika-resistente bakterier, sier Taugbøl.