NHO med Kristin Skogen Lund i spissen ønsker flere endringer av Arbeidsmiljøloven. Foto: NHO
NHO med Kristin Skogen Lund i spissen ønsker flere endringer av Arbeidsmiljøloven. Foto: NHOVis mer

Dette kan bli din nye arbeidshverdag

En endring av Arbeidsmiljøloven skal gi mer fleksibilitet, ifølge NHO og Høyre.

Forrige uke uttalte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), som er bedriftenes interesseorganisasjon, at de krever at en ny, borgerlig regjering endrer arbeidsmiljøloven på flere punkter. Ønsket er en mer fleksibel lov.

Spørsmålet er om endringene NHO foreslår også vil gi større fleksibilitet for arbeidstakerne.

>> Slik kan du sikre deg drømmejobben

Fleksibelt - også for arbeidstaker?

Får NHO det som de vil kan det få innvirkning på blant annet arbeidstid, overtidsbetaling og helgefri. Lars Jacob Hiim, avdelingsdirektør i NHO, sier til DinSide at han ikke tror deres forslag i hovedsak er gunstig for arbeidsgiverne dersom de får gjennomslag for sine forslag om endringer hos en ny regjering.

– Det er ingen av forslagene som vil gi en arbeidsgiver økt adgang til ensidig å pålegge en arbeidstaker for eksempel lengre arbeidsdag. Tvert i mot, arbeidstakeren skal få bedre mulighet gjennom avtale og samarbeid med sin arbeidsgiver til å bli enige om løsninger som passer begge parter og den enkeltes arbeids- og livssituasjon, sier Hiim til DinSide.

Men hvor lett er det egentlig for den enkelte arbeidstaker å forhandle med arbeidsgiver om egen arbeidstid?

– Forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er grunnleggende skjevt, det er uten tvil arbeidsgiver som har mest makt. Dette er en viktig begrunnelse for vernebestemmelsene i Arbeidsmiljøloven. I en individuell forhandling hvor arbeidstaker har behov for jobben, vil det kunne være vanskelig å si nei til for eksempel lange arbeidsdager, sier forsker på arbeidsliv, Heidi Nicolaisen ved Fafo til DinSide.

Ifølge Nicolaisen viser forskning at det er arbeidstakerens posisjon i arbeidsmarkedet som avgjør hvor lett det er for en individuell arbeidstaker å forhandle i slike sammenhenger.

– Har man en sterk posisjon og er ettertraktet på arbeidsmarkedet, vil arbeidsgiver gjøre mer for å tilpasse seg. Generelt gjelder dette ofte arbeidstakere med lang utdannelse, sier Nicolaisen.

Les også: Ikke bli en pensjonstaper

Høyre vil "myke opp" loven

Om en ny regjering vil lytte til NHOs forslag gjenstår å se, men Høyre har i sitt valgprogram tatt til orde for flere endringer av arbeidsmiljøloven, som i flere tilfeller ligner på forslagene fra NHO.

Blant annet har de programfestet å myke opp reglene for søndags-, helligdags- og nattarbeid, myke opp reglene for midlertidige ansettelser og gjøre reglene for gjennomsnittlig beregning av arbeidstid mer fleksible.

– Vi har sagt at vi ønsker en forsiktig oppmykning av arbeidsmiljøloven. Alle de fire opposisjonspartiene har vært enige om dette. De konkrete endringene en ny regjering vil foreslå må vi komme tilbake til etter at forhandlingene er ferdig, sier Torbjørn Røe Isaksen i Høyre til DinSide, som på lik linje med NHO tror det kan bli mer fleksibelt også for arbeidstakerne.

– Vi skal fortsatt ha en vernelov som i dag. Litt mer fleksibilitet er en fordel også for arbeidstagerne fordi man i større grad kan kombinere arbeid og fritid på en måte som passer den enkelte, sier Røe Isaksen.

Les også: Dette løfter CV-en din

Større mulighet for gjennomsnittsberegning

Ett av NHOs forslag, som også Høyre som nevnt trekker frem i sitt valgprogram, er å utvide muligheten for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden. I praksis betyr dette at arbeidstaker skal kunne jobbe lengre dager i perioder uten å få overtidsbetaling, og bli kompensert med mer fritid i andre perioder.

– NHO mener at gode muligheter for å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstid vil være en vinn-vinn-situasjon for både arbeidstaker og arbeidsgiver. For arbeidstakeren betyr dette mulighet til å ha mer blokkfri og mer fleksibel arbeids- og fritid, sier Lars Jacob Hiim i NHO til DinSide.

– Vil ikke NHOs forslag om gjennomsnittsberegninger føre til at arbeidstaker i større grad kan måtte jobbe lengre arbeidsdager uten å få overtidsbetaling?

– Nei, gjennomsnittsberegning gir muligheter for en annen fordeling av den alminnelige arbeidstiden. Det innebærer at den totale, sammenlagte arbeidstiden over en periode er konstant, samtidig som det veksles mellom fri- og arbeidstid. Hvorledes denne vekslingen skal skje avhenger av om det finnes avtale med den enkelte, avtale med tillitsvalgte, samtykke fra Arbeidstilsynet eller avtale med fagforening med innstillingsrett, sier Hiim.

NHO foreslår følgende utvidelser av gjennomsnittsberegning:

  • Ved avtale mellom den enkelte arbeidstaker og bedrift utvides adgangen til å gjennomsnittsberegne den alminnelige arbeidstiden fra ni til 11 timer per 24 timer.
  • Ved avtale med tillitsvalgte i tariffbundet bedrift utvides adgangen til å gjennomsnittsberegne den alminnelige daglige arbeidstiden fra 10 til 13 timer per 24 timer og maksimalt tillatt ukentlig arbeidstid utvidet fra 54 til 60
    timer
    .
  • Rammene for gjennomsnittsberegning knyttet til den mest intensive arbeidsperioden (48 timer per sju dager) utvides fra 8 til 12, eventuelt 16 uker.
  • For nattarbeid utvides rammene for gjennomsnittsberegning knyttet til den mest intensive arbeidsperioden (48 timer per sju dager) fra fire til seks, eventuelt åtte uker.
  • Bredere rammer for overtid, helge- og nattarbeid

    NHO ønsker også å gjøre noe med reglene for overtid. I dag er overtidsarbeid etter loven begrenset til ti timer per sju dager, og maksimalt 25 timer i fire sammenhengende uker.

    Forslaget fra NHO innebærer å øke disse grensene til 15 overtidstimer per sju dager, og maksimalt 40 timer overtidsarbeid i fire sammenhengende uker, samt 300 timer i løpet av et år.

    NHO ønsker dessuten at grunnkravet om «særlig og tidsavgrenset behov» knyttet til overtidsarbeid fjernes.

    NHO ønsker også å endre reglene for lørdags- og helgefri, og vil blant annet fjerne regelen om arbeidsfri påfølgende søn- eller helgedag. Dette vil etter alt å dømme være en upopulær endring av lovverket.

    – All min forskning viser at det å jobbe oftere helg av sosiale hensyn er veldig upopulært blant de ansatte, sier forsker Heidi Nicolaisen i Fafo.

    Samtidig ønsker NHO å "flytte" tidspunktet for når nattarbeid slår inn fra klokken 21 til 23.

    Her kan du lese hele NHOs forslag om endringer i arbeidsmiljøloven.