<b>Statspiratene:</b> Telenor kaprer telefonen din når du er i nærheten av deres WiFi-soner. Dette er bare én av misnøyene vår journalist vil rense seg for før han tar pinse.
Statspiratene: Telenor kaprer telefonen din når du er i nærheten av deres WiFi-soner. Dette er bare én av misnøyene vår journalist vil rense seg for før han tar pinse.Vis mer

Dette gjør meg sprø

Kunne vi bare fikset disse åtte tingene, ville jeg blitt en rimeligere, blidere og mer næringslivsvennlig forbrukerjournalist.

1. At parkeringsselskapene slipper unna med pengefeller

Om det koster 18 kroner timen å stå på en parkeringsplass, hvorfor skal det da koste 500 kroner å stå ti minutter lenger enn du har betalt for?

Det skulle naturligvis kostet 3 kroner, vanlig pris for ti minutter. Private har ingenting med å straffe folk for å bryte reglene, det får være en sak for domstolene.

Forøvrig bør parkeringsløsninger med forskuddsbetaling forbys. Hvem vet hvor lenge de er borte? Kast parkometerne, lag parkeringsplasser med betaling når du henter bilen.

Koseklumpene: Alle parkeringsavgifter må kreves inn etterskuddsvis. Vis mer


Det bør ikke være lov å taue bort biler fra plasser som er beregnet på offentlig parkering. Borttauing er en business i seg selv, de laster tre biler på tauebilen og drar dem ti minutter. Vips! 6.000 kroner i lomma.

Vi behøver ikke å skade parkeringshaiene. Men praksisen må skytes ned.

Og mens jeg er igang: De burde ikke kunne taue bort biler som virkelig står i veien heller, uten å ha forsøkt å kontakte eieren først. Eieren finner du ved å sende REGNR til 2282 og de fleste personer står i telefonkatalogen (offentlige parkeringsvakter kunne sikker hatt en skreddersydd løsning, eller vi kunne meldt inn mobilnumrene våre til eiersøket på vegvesen.no).

Fjernet du bilen i løpet av ti minutter, slapp du borttauing (men står du ulovlig parkert på offentlig grunn, måtte du nok tåle en parkeringsbot).

2. At vi får felles regning på restaurant

Felleseie: Nei, vi er ikke et ANS selv om vi har satt oss ved samme bord. Gi oss separate regninger, med mindre vi ber om felles. Vis mer


Felles regning er dårlig service. Når man er ute med venner må man, kanskje lang tid etter at mat og drikke er konsumert, rekonstruere hvem som spiste og drakk hva og manuelt forsøke å summere hva det koster. Noen har kontanter og andre vil betale med kort, og det hele er et salig rot.

Dette er dårlig service fra restaurantenes side. Det er de som bør holde orden på hvem som har spist og drukket hva og gi oss separate regninger. Bare de som uttrykkelig ber om det, bør få felles regning.

3. At Telenors trådløssoner kaprer telefonen din

Når du skrur på telefonen for å surfe på internett, får du på mange offentlige steder nå opp en Telenor-side med krav om brukernavn og passord.

Du må manuelt gå inn og søke etter andre tilgjengelige sendere, eventuelt slå WiFi helt av om du i stedet vil bruke 3G eller Edge.

En ekkel uskikk! Og med det samme vi er inne på det: Hvorfor kan hver minste café tilby gratis interentt, mens vi må betale i dyre dommer på flyplassene? Vi har brukt milliarder av skattebetalernes penger på å bygge Gardermoen (og nei, flyplassen lønner seg ikke, lånene ble i stor grad ettergitt). Så skal vi i tillegg flås for 60 kroner timen eller mer for å surfe på internett, en tjeneste som av helt naturlig høflighet og gjestfrihet burde være gratis. Det er som å ta ekstra betalt fordi hotellet har dørmatter! Kostnadene er omtrent like høye.

Velferdstapet for dem ikke kommer seg på nettet er mye større enn fortjenesten for Telenor.

4. At vi får feriepenger i stedet for lønn

Hvorfor har vi feriepenger? Etter noen år i forbrukerjournalsitikken har jeg lært meg hvordan det fungerer, men jeg skjønner stadig ikke hvorfor. Foto: Per Ervland Vis mer


Her snakker vi ikke for vår syke mor. Et av DinSides glansnumre er hvert år på disse tider å forklare folk hva feriepenger er, og hvorfor de får noe helt annet enn det de trodde. Vi lever av dårlig lovgivning.

I denne artikkelen viser vi at du kommer omtrent like godt ut med dagens feriepengesystem som om du hadde mottatt ordinær lønn under ferien. Men uten all forvirringen, avsetningene, tilbakeføringene, kompensasjonene, 4/26 månedene og fremfor alt: Uten at nyansatte hadde vært forhindret fra å ta ferie fordi de ikke hadde opptjent feriepenger.

Skrap hele systemet! La oss få ta ut feriedagene uavhengig av lønnen, som vil tikke inn på ordinært vis hver måned, hele året.

5. At vi må betale to ganger for elektroniske kart

Betaler to ganger: Hvorfor skal vi betale for elektroniske kart, når vi allerede har betalt over 90% av omkostningene over skatteseddelen? Vis mer


Staten kjøper tjenester for 744 millioner kroner hos Statens kartverk i år. Institusjonen er kjøpt og betalt av skattebetalerne. Likevel må vi betale for elektroniske kart. I 2009 har Statens Kartverk budsjettert med 80 millioner kroner i brukerinntekter. Mye av dette kommer fra sjøkart og fra papirbaserte kart.

Jeg synes alt Staten eier av elektronisk kartinformasjon skal ligge åpent på Statkarts sider og være gratis tilgjengelig for innbyggerne. Dette omfatter også den nye kart-orienterte grunnboken.

Det koster å administrere selve betalingene, men enda verre er det at kartdata underutnyttes på grunn av betalingskravet. Om de var gratis ville hundrevis av nettsteder, herunder DinSide, bygd dem inn i sine kalkulatorer og tjenester og gjort dem direkte tilgjengelige for hele befolkningen (ok, så er mor er bittelitt syk). Vi har allerede betalt for kartene, la oss få dem!

6. At vi må betale to ganger for kunst

Til fri avbenyttelse: Det er ikke noe gjerde rundt og ingen pengeinnkreving. Dette må på et vis regnes som uautorisert nedlasting. Foto: Foto: Justin Cormack/Wikimedia Vis mer


Alle toppidrettsutøvere i Norge er hovedsakelig statsbetalte, og nå foreslår Olympiatoppen at de skal ha 100% statsfinansiering, så vi får en fullstendig statlig, profesjonell idrett, slik de hadde i DDR.

Men store deler av den øvrige kunsten er også fullstendig statlig. Det kan ikke lages en eneste film i Norge om staten ikke betaler. All klassisk musikk og de aller, aller fleste bøker er også 100% statsfinansiert. Det samme gjelder det meste av forskningen og mye av den bildende kunsten.

Det hender jo at det i tillegg blir litt royalties på poeten, etter å ha solgt 207 diktsamlinger, og noen bøker blir udødelige og selges i opplag etter opplag. Kanskje én av 10.000 titler.

Men de aller fleste filmer, bøker og plateinnspillinger glemmes fort. Etter par år snakker ingen om dem og det ville ikke medført noe tap om de var gratis tilgjengelig for offentligheten.

Så dette er dealen: Ja, vi kan godt betale deg statslønn for at du skriver romaner. Men royalties må du ta de to første årene. Deretter er det gratis.

7. At det reklameres med gale priser

Plag oss, men ikke med tøv: Ryanairs forretningsidé er å plage og trakassere passasjerene med mindre de betaler for å slippe. Foto: Patrick Nijhuis Vis mer


Ryanair er selvfølgelig arvesynderen her, men om du går på Finn, oppgir de fleste bilforhandlere bilprisene uten registreringsavgift. Og noen ganger står det i bilannonsene noe med liten skrift om levering kai i Drammen, klargjøring og mumle mumle (Drammen?!?).

Aller verst er leiebilbransjen. Du kan ikke gå inn hos Enterprise og kjøre ut med bilen for den prisen den er avertert for. I Irland har du da med deg en klausul om at du må erstatte bilens verdi fullt ut ved tyveri. Du må dekke andre skader inntil 20.000 kroner.

Ingen vil kjøre av gårde under slike betingelser, og du må naturligvis tegne de rådyre ekstraforsikringene som gjør leiebilen dobbelt så dyr. Det kan også hende det er et hentegebyr (!) for bilen. Og til slutt lurer de deg til å belaste kredittkortet ditt i norske kroner.

La oss si at en rimelig egenandel ved skader var rundt 1.500 kroner, eller 200 euro. Alle leiebilpriser skulle vært oppgitt inklusive forsikring hvor ditt maksimale ansvar var 200 euro og avertert pris inkluderte alle tenkelige gebyrer.

Og Ryanair.. Vi er ikke blant de som er sintest på selskapet: Det har de nyeste flyene i Europa, er mest punktlig og nesten alltid billigst. Da tåler vi de ansattes kjøpemas et par timer (merkeligere er forretningsidéen om bevisst å trakassere og plage alle kundene med mindre de betaler for å slippe).

Men selskapet bør ikke kunne reklamere med andre priser enn akkurat hva det koster. Ikke hva flyselskapet tjener, men hva du minimum må betale for å kunne sette deg på flyet og dra fra Torp til Bergamo.

8. At Canal Digital har monopol i kabelnettet mitt

Remind me: Kabelnett er en monopolistisk infrastruktur som må åpnes slik det har skjedd med strømnett og telenett. Vis mer


Når du idag kan ringe omtrent gratis med fasttelefonen, sende sms for noen få øre og velge mellom nesten 200 strømleverandører, skyldes det at vi på begynnelsen av 1990-tallet fikk fri konkurranse i strøm- og telenettene. Spesielt nett der det må strekkes fysiske kabler er naturlige monopoler.

Tenk på kostnadene en ny nettoperatør ville hatt ved å strekke strømkabel fra f.eks. sterkstrømsinntaket på Ulven i Oslo til den første villakunden på Nordstrand. Det er utenkelig at vi får parallelle strømnett, parallelle telenett og parallelle nett for kabel-tv. Derfor må de reguleres, og det har skjedd med alle andre nett enn kabelnettene.

Det er idag et duopol (den andre aktøren er Viasat) som feter seg med urettferdig høye priser, blant annet for reklamefrie gratiskanaler. Åpne nettene med en rimelig betaling for andre operatører, og vi vil se det samme som med telefon: Prisene vil falle til én femtedel.