Dette gjør deg lykkelig

De lykkeligste blant oss omgir seg med venner og familie, blir ikke misunnelige på naboen, har mye å gjøre på fritiden og tilgir lett.

Hva som gjør oss lykkelige blir nå mer og mer tydelig, ettersom det å undersøke glede blir mer og mer vanlig for psykologene.

På midten av 90-taller kom det omtrent 100 artikler om sorg mellom hver om glede.

- Nå blomstrer en “positiv psykologi”-bevegelse opp, som fremhever folks talenter og styrker i stedet for svakhetene, sier Martin E. P. Seligman fra University of Pennsylvania, til USA Today. Seligman har skrevet den nye boken Authentic Happiness.

Seligman og andre eksperter har ikke kommer så langt innen feltet, men de har begynt å forstå hvorfor noen mennesker er lykkelige og andre ikke.

De lykkeligste av oss er de som er lite alene. De streber etter personlig vekst og intimitet, og dømmer seg selv etter sin egen målestokk - ikke andres.

Julen vanskelig
- Materialisme er som gift for lykkeligheten, sier psykolog Ed Diener fra University of Illinois.

Han mener at til og med rike materialister ikke er like lykkelige som folk som ikke bryr seg så mye om innkommende og utgående penger.

Fordi julen er en venner-og-familie-høytid merker psykologene at intimiteten mangler i mange liv, forteller Diener.

- Hvis du legger til det kommersielle aspektet, og det å holde øye med naboens jul og hvor bra naboens barn har det i julen, så har du oppskriften på skuffelse, legger han til.

Men det er jo noen som klarer å se lyst på livet selv om de mister jobben i desember, og andre som lever i mørket hele året uten noen synlig grunn.

Takknemlighet og tilgivelse
Takknemlighet har mye å gjøre med om man er tilfreds med livet, sier psykologene. Det å snakke om - eller skrive ned - hva man er takknemlig for øker voksne menneskers glede, viser nye studier.

Og noen mener evne til tilgivelse er det karaktertrekket som er sterkest linket til lykkelighet, blant annet psykolog Christopher Peterson fra University of Michigan.

- Det er alle dyders dronning, og antagelig den vanskeligste å oppnå, sier han.

Genetisk glad
- En persons gledenivå er omtrent halvparten genetisk, sier doktor Seligman.

- Folk har et utgangspunkt for glede, på samme måten som de har et utgangspunkt for vekt. De kan øke eller minske gledesnivået litt, men det er ikke sannsynlig at de kan ta store skritt i noen av retningene.

Til og med fysisk helse, som mange tror er en nøkkel til glede, har bare noe å si dersom folk er alvorlig syke.

- Mange mennesker tar god helse som en selvfølge, og blir ikke gladere av den grunn, sier doktor Diener.

Lykkelig flytende
- Tilfredshet med livet er vanligst når folk er opptatt med aktiviteter de liker, og glemmer alt annet. Det kan være at man holder på med hjernekirurgi, leker med barnet sitt eller spiller et musikkinstrument, forteller psykolog Mihaly Csikszentmihalyi ved Claremont Graduate University.

Han har kalt denne tilstanden for ”flow”, som betyr flyt.

- En av de lykkeligste menneskene jeg har møt er en 64 år gammel sveiser fra Chicago, sier han.

- Han var utrolig stolt av jobben sin, og sa nei til forfremmelse ved mange anledninger. Han kunne sitte på kveldene å beundre en hage han hadde gjort spesielt vakker med fossefall og regnbuer.

Tenåringer får også flyten, og er lykkeligst dersom de gjør noe de ser på som både lek og arbeid.

De som får flyt strekker seg til sitt ytterste, men ikke over sin egen kapasitet. Folk har det best når de gjør det de kan best.

Mozon.no, 10.12.2002