Forskerne tror legens ordvalg kan påvirke pasienters oppfattelse av egen helse.  Foto: Colourbox
Forskerne tror legens ordvalg kan påvirke pasienters oppfattelse av egen helse. Foto: ColourboxVis mer

Dette gjør deg livredd

Legen bør velge sine ord med omhu.

Hvilket navn som brukes om en helsetilstand kan påvirke hvor alvorlig vi tror den er, melder nettstedet Science Codex.

Les også: Legespråk gir problemer

Det kommer fram av en ny undersøkelse ved McMaster University, publisert i fagtidsskriftet Public Library of Science: ONE.

Resultatene viser at medisinske termer er langt mer urovekkende enn de folkelige termene. For eksempel heter det vi i dagligtalen kaller «kyssesyke» «mononukleose» på fagspråket.

Les også: Dette tør du ikke spørre legen om

Tror det er mer alvorlig

16 helsetilstander ble inkludert i undersøkelsen.

Åtte av dem ble valgt ut fordi bruken av den medisinske termen hadde økt i løpet av de siste 10 årene (for eksempel «impotens» og «erektil dysfunksjon»).

De resterende åtte var tilstander som både hadde folkelige og medisinske velkjente navn (for eksempel «høyt blodtrykk» og «hypertensjon»).

Resultatene viser at deltakerne oftere trodde tilstanden var sjelden, mer alvorlig og sannsynligvis enn sykdom når de fikk høre den medisinske termen enn den folkelige termen for den.

Forstår du hva legen sier? Ta testen her

Blir du skremt av halsbrann?

Forskerne tror legens ordvalg kan påvirke pasienters oppfattelse av egen helse.

Å bli fortalt at du har «gastroøsofageal refluks» høres for eksempel langt mer skremmende ut enn «kronisk halsbrann», og du vil gjerne tro at tilstanden er langt verre enn den egentlig er.

Ikke fornøyd? Så lett dumper du legen.

Ustrakt bruk minsker frykt

Når det gjelder etablerte medisinske termer, spiller det imidlertid ingen rolle om fagspråk eller dagligtale blir brukt.

- For en rekke tilstander har den medisinske termen etter hvert tatt over for det folkelige navnet og er nå den mest brukte betegnelsen, sier forsker Karin Humphreys.

- Dette er spesielt viktig når vi plutselig får en rekke nye medisinske termer i språket, noe legemiddelprodusenter gjerne ønsker for å få oss til å tro at vi har en sykdom og at vi trenger medikamenter, påpeker hun.

Les også: Gir legene terningkast