<b>In your dreams: </b>- Ingenting er sikkert, uten død og skatter, skrev Benjamin Franklin. Det blir heller ikke noe høyhastighetstog i Norge. Foto: SNCF
In your dreams: - Ingenting er sikkert, uten død og skatter, skrev Benjamin Franklin. Det blir heller ikke noe høyhastighetstog i Norge. Foto: SNCFVis mer

Dette er valgflesk

Med statens store økonomiske ressurser vil mange valgløfter kunne innfris. Men dette er valgflesk.

Det finnes kampsaker som ikke koster penger, slik som homoekteskap og privatskoler, men stort sett dreier norsk politikk seg om å love sterk økning av de offentlige utgiftene. Vanligvis blir velgernes lyst på slikt dempet av at de selv må betale. Men Staten har idag enorme inntekter som ikke kommer fra borgerne, men fra den blå drivhushimmel.

Det er likevel stadig våre egne penger de forsøker å kjøpe oss med. Trass i den store pengesekken, loves det over alle støvleskaft. Viktige løfter vil ikke bli holdt.

Lyntog:

Flere politikere har tatt til orde for høyhastighetstog mellom de norske byene. SV har programfestet det. Om vi snakker om jernbaner á la den japanske Shinkanzen eller det franske TGV, tror jeg trygt vi kan si at dette aldri blir noe av. Hverken Dovrebanen eller Bergensbanen vil bli bygd ut etter slik standard.

In your dreams: - Ingenting er sikkert, uten død og skatter, skrev Benjamin Franklin. Det blir heller ikke noe høyhastighetstog i Norge. Foto: SNCF Vis mer


Ikke engang Ringeriksbanen, som vil forkorte reisetiden på Bergensbanen med én time, og som gjentatte ganger er vedtatt bygget av Stortinget, kommer til å bli påbegynt i neste stortingsperiode. Kanskje vil det bli bevilget penger til landes beste jernbaneprosjekt, Follobanen, men vi ville ikke vært for sikre på dette heller. Denne banen, på 24 kilometer, er budsjettert til 11,6 milliarder kroner. Det er nærmere en halv milliard kroner per kilometer, eller en halv million kroner pr. meter. Den går riktignok i tunnel nesten hele veien, men det måtte en ny Bergensbane også.

Alle vil satse på dem: Men noen virkelig gode løsninger finnes ikke i partiprogrammene. Vis mer


Satsing på skolen

Alle går til valg på bedre skole, men de store partiene angir ingen virkemidler for å bedre lærerrekrutteringen. Av fire suksessfaktører for den beundrede finske skolen, rangeres lærerrekrutteringen øverst (bare 10% av søkerne kommer inn på lærerutdannelsen i Finland).

Hverken Høyre eller Venstre lover lærerne høyere lønn. Det gjør bare SV blant de partiene som har markert skole blant sine viktigste saker i valgkampen. Tilbakeholdenheten skyldes selvfølgelig at skal en lønnsøkning ha effekt, må ikke sykepleiere, politifolk og andre offentlig ansatte løftes like mye. Og ingen har lyst til å gå til valg på å si til sykepleierne at "dere er mindre verdt".

Det er gode grunner til å betale lærerne best, da de forenklet sagt vil kunne forhindre problemene før de oppstår - før politi og helsevesen må kaste seg over dem. Nesten halvparten av innsatte i norske fengsler har grunnskole som høyeste utdanning, mens bare 3/10 av gjennomsnittsbefolkningen er så lavt utdannet. "Jo lavere utdanning, jo høyere er risikoen for uførepensjonering. Særlig høy er risikoen for de som ikke har fullført videregående skole., skriver Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Røyking, psykiske lidelser og fysisk sykdom er også korrelert til utdannelse.

Politikerne vil i neste stortingsperiode bygge nye skolebygninger, med bedre ventilasjonssystemer og toaletter barna orker å bruke, og det er da noe. Men det vil ikke bli noen vesentlig endring i lærerrekrutteringen: De faglig svakeste elevene fra videregående kommer stadig til å utgjøre rekrutteringsgrunnlaget til læreryrket.

Varmere hender etc. i eldreomsorgen

Mens politikerne kan beskyldes for å ha undervurdert lærerrekrutteringen i sin satsing på skolen, har de undervurdert "alt" når de ønsker bedre eldreomsorg. Det vil kreves 140.000 nye ansatte i eldreomsorgen i løpet av de neste 21 årene, bare for at antallet ansatte pr. pleietrengende skal forbli på dagens nivå. Det er idag 522.000 ansatte i pleie- og omsorgsyrker.

En slik storstilt rekruttering samtidig som man også skal erstatte dem som slutter er ikke umulig. Antakelig kommer innvandrere til å fylle opp det meste av disse stillingene. Men at man også skal klare å heve kompetansen til de ansatte og kanskje også øke bemanningen vesentlig ut over de 140.000 nye, har vi liten tro på. Vi får håpe eldreomsorgen ikke blir verre enn den er.

Frps innvandringspolitikk

Færre eller flere? Illegale innvandrere demonstrerer ved arbeidskontoret i Paris. Foto: Wiki Commons Lisens Vis mer


Bare Fremskrittspartiet har programfestet forslag som skal gi mindre innvandring til Norge. Ingen skal være i tvil om partiets brennende engasjement her, men tiltakene er ikke nettopp kraftfulle. De viktigste er:

  • Lukkede asylmottak
  • 24-årsgrense for familiegjenforening
Disse tiltakene tilsvarer dem regjeringen Fogh-Rasmussen gjennomførte i Danmark ved begynnelsen av tiåret. Det første tiltaket gjør det mindre attraktivt for økonomiske flyktninger å søke asyl, da man ikke kan skaffe seg inntekter mens søknaden behandles.

Det andre tiltaket er ment å forhindre at folk fra land utenfor EU/EØS kan innvandre ved å gifte seg. 24-årsgrensen vil ramme særlg innvandrere fra ikke-vestlige land, der det mange steder er uvanlig ikke å være gift som 24-åring.

Effekten av de danske tiltakene har vært stor, men det er likevel flere ikke-vestlige innvandrere enn noen gang. Langt færre av dem kommer riktignok som asylsøkere eller ved familiegjenforening.

En effektiv sperre for flyktninger til Norge ville være grensekontroll. Men det forutsetter at Norge sier opp Schengen-avtalen, noe Fremskrittspartiet ikke går inn for. Partiet vil heller ikke trekke tilbake Norges tilslutning til FNs flyktningekonvensjon.

Klimapolitikken

Gratis drivhus til alle! Et valgløfte som er lett å holde. Foto: Sten Porse. Lisens Vis mer


CO2-utslippene i Norge har gått ned det siste året på grunn av nedgangskonjunkturen, men er sannsynligvis på full fart tilbake når dette skrives. Hver enkelt bil vil i fremtiden riktignok slippe ut mindre CO2, men samtidig øker biltrafikken. Nettoeffekten blir sannsynligvis økt utslipp.

Arbeiderpartiet og Høyre har nesten identiske formuleringer om klimapolitikken. Norge skal bli klimanøytralt senest i 2030, gjennom tiltak i Norge og utlandet. Det er dessverre grunn til å tro at lite eller ingenting vil bli gjort med norske CO2-utslipp. Partiene ønsker å kjøpe kvoter i utlandet, hvor effekten i selgerlandet er høyst usikker.

Og så får vi gasskraftverk med CO2-rensing? Vi tror Arbeiderpartiet mener alvor med sitt prosjekt på Mongstad, men vi skal helst se det i drift først før vi helt tror på det.

Det er lett å bremse konsentrasjonen av klimagasser, ved simpelthen å skru opp avgiftene på fossilt brensel - bensin, olje, kull og gass - til utslippene faller til det ønskelige nivået. Men det ville vært smertelig på kort sikt. Mange ville mistet jobben, bilpendlerne ville fått en stor ekstraregning.

Så viktig er tross alt ikke miljøet.